NVL10- Nätverksbyggaren

 

 

Etter ti år som nøkkelperson og primus motor for Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) er Antra Carlsen midtpunkt i nettverkets tiårs-markering. Selv vil hun nok protestere mot å være midtpunkt. Hun ønsker å være koordinatoren, organisatoren og fasilitatoren. Mange vil si at hun er Nettverksbyggeren med stor N. Antra er oppvokst i Latvia, flyttet til Sverige for å jobbe ved Nordens folkliga akademi (NFA), hun bor i Danmark og har kontoret sitt i Norge. I ti år har hun reist i nord og sør og øst og vest i de nordiske landene og selvstyreområdene. Kanskje er hun blitt mer nordisk enn noen. I alle fall har hun betydelig kunnskap om Norden og oss som bor her.

Antra kom første gang til Norden som voksen og ble slått av friheten og åpenheten. Hun var lektor i lingvistikk ved universitetet i Riga, og hadde i 1992 en studietur for studentene sine til Follo folkehøgskole i Norge.

- Jeg opplevde to verdener, min latviske hverdag med et system som var gått i lås. Vi kunne ikke ytre oss om historie og politikk, og om det vi hadde mistet i sovjettiden. I den andre verdenen møtte jeg det åpne, skandinaviske systemet med frihet og trygghet, og med en jevnbyrdighet mellom lærer og studenter. Det gjorde et stekt inntrykk på meg.

Et lite hus ved havet

Når Antra forteller om sin oppvekst gjør det også sterkt inntrykk – på tilhøreren. Latvia opplevde friheten i mellomkrigstiden, men så kom sovjettiden med tvang og ufrihet. Hun forteller:
- Besteforeldrene mine var bønder og eide jord. Alle som hadde eiendom eller utdanning ble straffet for det. De ble fratatt alt de eide og deportert til Sibir. Besteforeldrene mine greidde å rømme. De gjemte seg for myndighetene, og etablerte seg på nytt i et lite hus et sted ute ved havet. I årene før jeg begynte på skolen var jeg mye her hos dem, mens foreldrene mine bodde i Riga. Bestefar fortalte ofte historier om det som hadde skjedd, men utad kunne vi ikke snakke om det.

Skolegang, studier og en akademisk karriere i Riga syntes å være en bra og sikker framtid for Antra. Men studiebesøket i Norge hadde også skapt en interesse nordover mot Skandinavia. Samtidig åpnet nordiske land seg mot Baltikum og inviterte dem inn i ulike samarbeidsprosjekter. I 1992 fikk Antra tilbud om å undervise på et seksukers-kurs om voksenutdanning ved Nordens folkliga akademi i Gøteborg.  Deltakerne kom fra flere østeuropeiske land. Så fulgte tilbud om en prosjektlederjobb i et baltisk program ved NFA. Hun takket ja, tok med seg karriereplanene og begynte parallelt med jobben på sin PHD ved universitetet i Gøteborg.

Kritikk – og takk

-  Jeg fikk kritikk for at jeg forlot Latvia i en tid der det var behov for at vi alle skulle være med og bygge opp landet. Men noen år senere fikk jeg faktisk takk for at jeg jobbet med Nordisk ministerråds program for samarbeid med Baltikum.

Antra ble i Sverige, hvor hun jobbet med voksnes læring og nordisk-baltisk samarbeid i NFA. Arbeidet på dette mer praktiske planet ble viktigere for henne enn den akademiske karrieren. Hun la bort PHD-planene sine. Da NFA (1968-2003) ble lagt ned, fortsatte hun arbeidet sitt ved Nationellt centrum för flexibelt lärende (CFL) i Hässleholm. Men så kom planene om det nordiske nettverket for voksnes læring, og Antra ble oppfordret til å søke lederjobben.

Visjon om nordisk nytte

1. januar 2005 gikk startskuddet for NVL.
- Hva var din visjon for NVL da du skulle sette i gang som hovedkoordinator for det nyetablerte nettverket?

- Min visjon var et dynamisk og fleksibelt nettverk, basert på behov og nytte. Vi skulle ta initiativ til dialog og bidra til nordisk nytte gjennom informasjon, møteplasser, nettverk og prosjektarbeid. Jeg la stor vekt på det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike utdanningsarenaer og på ulike utdanningsnivåer.  

- Hvordan har du opplevd å bære ansvaret for NVL i de ti årene som snart er gått?
- Jeg har hele tiden hatt dyktige folk med meg. I en nettverksorganisasjon som NVL kan vi sette i gang og få raskere resultater enn i en institusjon. Vi kan drive det videre i et raskere tempo. Det som kanskje har vært tyngst er når vi har hatt skifte av koordinatorer, og hvis et land har vært dårlig dekket i en overgangsperiode, det har nok stresset meg.

Friheten, åpenheten og mulighetene

- Gjennom ti år har du sett Norden og Nordens mennesker på mange steder og i mange sammenhenger. Hva assosierer du først og fremst med Norden i dag?
- Folk sier hva de mener, rakt på sak. I arbeidssituasjonen blir en bedømt profesjonelt for den jobben en gjør, uavhengig av kjønn, det er viktig! Dessuten forbinder jeg Norden med nærhet til natur. Rent hav og skog!

- Hva ser du som det beste ved de nordiske land per i dag? Og det verste?
- Det beste er friheten, åpenheten og mulighetene.
- Det verste er kanskje at en kan bli fornøyd med det en har oppnådd, en våger ikke å teste ut nye saker, våger ikke eksperimentere og prøve noe nytt, men kjører altfor mye i samme spor…

Målrettet, aktiv …

- Beskriv deg selv med fire ord?
- Målrettet, strukturert, aktiv, frittalende. Aktiviteten er viktig, enten det er løping på beina eller på ski. Jeg søker en balanse mellom å jobbe med hjernen og drive fysisk aktivitet på fritid.

- Fortell om en typisk arbeidsdag i jobben din?
- På en typisk dag skal jeg ut og reise, starter hjemmefra i 4-5-tiden. Så er det møte eller konferanse når jeg kommer fram. Deretter går turen gjerne videre til et nytt møte og nye samtaler, før jeg ankommer hotellrom og seng om kvelden.

-  Når du kikker deg tilbake, hva har du gjort som du selv er særlig glad for og kanskje også stolt av?
- Jeg er særlig glad for at jeg byttet min akademiske karriere med å jobbe for voksnes læring. Det er givende og har mer konkret nytte enn å undervise i lingvistikk, som var mitt fag.

- Dersom du som jobb å være som nordisk minister for voksnes læring, hvilke tiltak ville du da satse på?
- Jeg ville brukt mer penger på nettverksarbeid ut av Norden, til Europa og verden for øvrig. Jeg ville ønske at vi kunne speile oss mot andre deler av Europa. Dessuten ville jeg satse på å gjøre livslang læring mer synlig på nordisk plan. Hva med en samlet satsing i form av en læringsfestival og utdeling av en pris for livslang læring?

En kjempefestival for livslang læring?

Vi sier takk til Antra for intervjuet og for åpne og oppriktige svar. Så ser vi fram til NVLs neste ti år. Kanskje legges veien om for å prøve nytt og skape blest om livslang læring. Kanskje kan Antras festivalidé realiseres. Hva med en fargerik kjempefestival med stafett Norden rundt, prisutdelinger, kunnskapsdeling, nettverksbygging? Mye fysisk og mye på nett, alt sammen for å øke voksnes læring?

FAKTABOKS:

Navn: Antra Carlsen (47)
Land: Bosatt i Danmark, kontor i Norge
Nåværende stilling : Hovedkoordinator i Nettverk for voksnes læring
Høyeste formelle utdanning: Master i engelsk språk og lingvistikk
Roller i nordisk sammenheng: Medlem av styringskomité for Infonet (EU)
Reisedøgn: 35-45 reiser, minst 80 reisedøgn per år