Nå gjelder det å lære hele livet

 

Kompetansepolitisk råd i Norge har vært i drift i ett år. Innspill til den nye kompetansereformen, med tittelen «Lære hele livet», er en viktig sak for rådet.

 
- Målet med kompetansereformen «Lære hele livet» er at ingen skal gå ut på dato, sier ekspedisjonssjef Morten Rosenkvist i Kunnskapsdepartementet:  Foto: Marte Garmann.

Kompetansepolitisk råd er nedsatt for å følge opp den nasjonale kompetansestrategien. Rådet kan vise til flere konkrete resultater, som tiltak for å få fram fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.

Videre er det lyst ut 10 millioner til en prøveordning med fagopplæring på arbeidsplassen, gjennom Kompetansepluss.

Kompetansepluss er en støtteordning for kurs på arbeidsplassene. Flere arbeidsgrupper er i arbeid, og noen utredninger er allerede levert. 

Ingen skal gå ut på dato 

– Målet med kompetansereformen «Lære hele livet» er at ingen skal gå ut på dato, og at flere skal kunne stå i jobb lengre. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget våren 2020, men starter arbeidet med kompetansereformen "Lære hele livet" med en satsing i budsjettforslaget for 2019 på til sammen om lag 130 millioner kroner, sier ekspedisjonssjef Morten Rosenkvist i Kunnskapsdepartementet til DialogWeb.

– Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse kommer til. Samtidig blir det stadig færre jobber som krever liten eller ingen formell kompetanse. Men også høyt utdannede opplever endringer som krever faglig påfyll, fortsetter Rosenkvist.

Pådriver 

Hva er Kompetansepolitisk råd sin rolle i kompetansepolitikken?

– Kompetansepolitisk råd har i sitt mandat å være en pådriver for oppfølging av strategien, det skal gi råd i kompetansepolitiske saker. Rådet har også satt i gang en rekke prosjekter, blant annet har Kompetanse Norge sett på hvordan ulike aktører bidrar til et velfungerende marked for etter- og videreutdanning, sier Rosenkvist og fortsetter:

– Arbeidslivets parter, Virke, NHO, LO og YS har arbeidet med en modell og metode for å beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet. Videre har en partssammensatt arbeidsgruppe identifisert behov for kompetanseutvikling knyttet til digitalisering.  

Rosenvist understreker at Kompetansepolitisk råd er et viktig samlingspunkt hvor rådsmedlemmene får fremmet problemstillinger og forslag til løsninger. De kompetansepolitiske utfordringene er komplekse. Det er stor enighet i rådet om at for å løse dem må man ha felles mål og en felles innsats. Kompetansepolitisk råd gjør dette mulig. 

Digital kompetanse 

Hva er prioriteringene i rådets arbeid framover?

– Alle medlemmene i rådet rapporterte inn ulike tiltak sommeren 2017. Som følge av dette ble det besluttet i rådet at det skal fokuseres på digital kompetanse og dokumentasjon av kompetanse som er oppnådd i arbeidslivet. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som leder rådet, har ellers meldt at det er ønskelig med en statusoppdatering til neste år. Prioriteringene fremover vil følge av diskusjoner på februarmøtet, sier Rosenkvist.

Regionreformen står på agendaen for neste møte. Hvilken rolle vil de nye regionene spille i kompetansepolitikken?

– Regjeringen har understreket at fylkeskommunene skal ha en sterkere kompetansepolitisk rolle, sier Rosenkvist. Flere oppgaver vil bli flyttet ut til fylkeskommunene. Kunnskapsdepartementet skal også utrede om fylkeskommunene skal få et mer helhetlig ansvar for å tilrettelegge og forsterke opplæringen for unge i alderen 16 til 24.

Regional innsats 

Det drives gode kompetansepolitiske tiltak i regioner i dag, f. eks. i Fjellregionen i Nord-Østerdalen er det et tett samarbeid mellom Regionrådet, det lokale næringslivet og Studie- og høgskolesenteret på Tynset. De gjør en imponerende jobb med å framskaffe utdanningstilbud og kompetanseheving, men det er mangel på incentiver for å få utdanningsinstitusjonene mer på banen til å drive desentralisert utdanning. Vil det bli gjort noe med dette?

– I forbindelse med en melding til Stortinget vil regjeringen vurdere om utdanningssystemet er godt nok rigget for å levere fleksible tilbud. Regjeringen har blant annet satt ned et ekspertutvalg om etter- og videreutdanning der en skal undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag, og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud, sier Morten Rosenkvist.

Bygge bro mellom læringsarenaene 

Generalsekretær Gro Holstad i Voksenopplæringsforbundet er medlem i Kompetansepolitisk råd, som representant for frivillig sektor og studieforbundene. DialogWeb spør henne hva hun ser som sin spesielle rolle i rådet?

– Jeg ser det som min rolle å minne om at opplæring skjer også i samfunnslivet, det skjer også utenfor de vanlige læringsarenaene som utdanningssektor og arbeidsliv. For noen representerer studieforbundene en ny sjanse. For andre gir de mulighet til å ta videreutdanning i grissgrendte strøk, og for noen gir studieforbundene tilgang til læring som folk søker av egen interesse, sier Holstad og fortsetter: 

– Vi må ta vare på de som ennå ikke er kommet ut i arbeidslivet eller de som er ute av arbeid. Vi må ikke bli så instrumentelle at vi ikke ser at det finnes en læringsarena som kan være et supplement til arbeidsliv og utdanning. Min rolle er å bygge bro mellom de ulike læringsarenaene.

Gro_Holstad_foto_TS.jpg

Generalsekretær Gro Holstad i Voksenopplæringsforbundet: - Min visjon er at opplæring i ideell sektoren i større grad skal bli innlemmet og bli en naturlig del av kompetansepolitikken. Foto: Torhild Slåtto

Dere skriver på nettsida deres at Vofo har fått tillagt en spesiell oppgave: Stimulere til at flere finner læringsmotivasjon og bygger sin læringsevne gjennom opplæring i frivillig sektor. Hva har dere gjort så langt?

– VOFO jobber med et inkluderingsprosjekt, hvor målet er å motvirke utenforskap og få flere inn i opplæringstiltak. Nå har vi analysert 20 prosjekter i studieforbundene for å finne ut hva de har lykkes med, og hva suksesskriteriene har vært. Dette vil vi formidle videre gjennom regionale kurs og konferanser, forklarer Holstad.  

Hvilke saker i Kompetansepolitisk råd anser du som viktigst framover? 

– Neste sak vi skal behandle er regionreformen. Kompetansereformen blir også veldig viktig, sier Holstad.   

Mer mangfoldig aktørbilde 

I Kompetansepolitisk strategi heter det at «Læring finner sted på mange arenaer, i arbeidslivet, i utdanningssystemet, i frivillig sektor og i samfunnet for øvrig.

Vi spør avslutningsvis om Gro Holstad har en visjon for alle som tar voksenopplæring i Norge i dag, sett i lys av den kompetansepolitske strategien og rådets arbeid.

– Jeg har et håp om at læring i ideell sektor og samfunnet for øvrig skal bli anerkjent. Min visjon at denne sektoren i større grad skal bli innlemmet og bli en naturlig del av kompetansepolitikken, at de ulike læringsarenaene kan supplere hverandre, og at vi kan få et mer mangfoldig aktørbilde, avslutter Holstad.

Fakta 

Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble lansert 3. februar 2017. Den skal gjelde i perioden 2017-2021. 

Strategiens mål: Bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gjør at Norge kan ha et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.

Kompetansepolitisk råd er nedsatt for å følge opp strategien.

Medlemmer i rådet: Regjeringen, partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbundet, en fylkesrådmann, samt observatør fra Sametinget.

Kompetansestrategien har følgende innsatsområder:
1.     Gode valg for den enkelte og samfunnet
2.     Læring i arbeidslivet og god bruk av kompetanse
3.     Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet.

Les denne tilleggsartikkelen, for å lese mere om kompetansebehov og kompetansebehovsframskriving.