Nasjonal satsing på utdanningstilbud der folk bor

Regjeringen vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssentre, lovet regjeringen da den tiltrådte for ett år siden. Utdanningssentrene skal få et særlig ansvar for utdanning der folk bor, basert på lokale kompetansebehov, het det videre i regjeringserklæringen.

 
 Nasjonal satsing på utdanningstilbud der folk bor Staben i Dalane utdanningssenter: Fra venstre Gudrun Ellingsen, Unni Skåra Haver, Tora Ytterland Silseth og Elisabeth Hetland.

Regjeringen vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssentre, lovet regjeringen da den tiltrådte for ett år siden. Utdanningssentrene skal få et særlig ansvar for utdanning der folk bor, basert på lokale kompetansebehov, het det videre i regjeringserklæringen.

De første millionene er fordelt på årets statsbudsjett. Behovet for satsingen var godt dokumentert. I det ene offentlige dokumentet etter det andre er det vist til behov for å styrke distriktene om en skal unngå forgubbing og avfolking. Mangel på fagfolk er presserende i mange distriktskommuner. Nødvendig apparat for å tilby utdanning lokalt finnes mange steder i landet, men økonomien har manglet. Noen utdannings- og studiesentre har måttet legge ned, andre har slitt hardt.

Være eller ikke-være

- Det var et være eller ikke-være for studiesenteret. Med denne støtteordningen har vi fått mulighet til å bygge oss opp, og vi kan gi stadig flere utdanningstilbud lokalt og regionalt, sier daglig leder ved Studiesenteret RKK Vefsn i Nordland, Stein-Rune Fjærvoll.

Stein-Rune Fjærvoll er daglig leder ved Studiesenteret RKK Vefsn i Nordland Stein-Rune Fjærvoll er daglig leder ved Studiesenteret RKK Vefsn i Nordland. Foto: Marte Mølstre

Utdanningsbehov

Anne bor i ei lita bygd med 400 innbyggere. Hun jobber på matbutikken, har tre barn og er aktiv i idrettsmiljøet. Sven bor den samme bygda. Han jobber på bensinstasjonen, har ett barn og driver med jakt og fiske på fritida. Anne og Sven har jobbet siden de var 20, de er uten fagutdanning og nå har de begynt å få lyst på ny jobb. Kommunen trenger sykepleiere og flere bedrifter søker etter økonomer. Men for både Anne og Sven er det en umulighet å reise til nærmeste høgskole mange mil unna for å utdanne seg.

- Hadde jeg bare kunnet studere her i kommunen, så skulle jeg tatt økonom-eksamen, det har jeg hatt lyst til lenge. Da ville jeg også fått bedre lønn, sier Anne, som nylig har investert i hus sammen med mannen.

- Jeg vil gjerne utdanne meg til sykepleier, men jeg vil studere ved siden av jobben her jeg bor, sier Sven, som alltid har likt å jobbe med mennesker.

Utdanningstilbud over hele landet

Anne og Sven er oppdiktede personer, men det finnes mange i liknende situasjoner utover i Norge, og sikkert også i de øvrige nordiske landene. Det er nettopp denne problemstillingen politikerne har tatt tak i.

Det er et skrikende behov for helsepersonell, lærere, økonomer, IT-folk og fagarbeidere i mange bransjer i mange distriktskommuner. Fagfolk kan rekrutteres utenfra, men den sure erfaringen er gjerne at de som kommer utenfra, reiser igjen etter en periode.

- Læs også artiklen ”Fjernundervisning: Hvad vi kan lære om at lære af coronaen”

Et kinderegg

Undersøkelser viser at de som allerede bor på stedet, og som utdanner seg lokalt, får seg jobb lokalt og blir boende. Desentral utdanning er altså et kinderegg som kommer både enkeltpersoner og lokalsamfunn til gode. Universitet, høgskoler og fagskoler har det faglige ansvaret for studiene som tilbys, mens de lokale og regionale sentrene legger til rette, rekrutterer studenter, følger opp med praktisk tilrettelegging med forelesningslokaler og møteplasser.

Fange opp utdanningsbehov

Gudrun Ellingsen er rådgiver ved Dalane utdanningssenter i Rogaland. Gudrun Ellingsen er rådgiver ved Dalane utdanningssenter i Rogaland.

- Hvordan fanger dere opp behovene for utdanningstilbud?

- Vi har jevnlige møter med kommunene gjennom ulike fagutvalg hvor vi gjør behovskartlegginger. Når det gjelder næringslivet, har vi partnerskapsavtaler med toneangivende bedrifter, vi deltar i ulike bedriftsnettverk, på aktuelle arrangementer og har individuelle møter med ulike bedrifter. Som eksempel er vi nå i dialog med industrien om å få etablert en bachelor i prosessfag, sier Fjærvoll i Studiesenteret RKK Vefsn.

- Vi har også møter med kommunene, som prioriterer sine utdanningsbehov. Vi til stede på næringslivsarrangementer og andre møteplasser, gjerne med innlegg om våre tjenester. Ellers er vi på bedriftsbesøk for å høre hva bedriftene trenger, sier rådgiver ved Dalane utdanningssenter, Gudrun Ellingsen.

Denne tette kontakten med både offentlige og private arbeidsplasser er et særlig viktig ledd i arbeidet med å tilby utdanning som det er konkret behov for.

En lokal motor

«Utdannings- og studiesentrene er en motor for å avdekke kompetansebehov, spesielt i distrikts Norge, de er gode til å megle fram studietilbud. De bidrar også til rekruttering og kvalifisering av studenter, og til høy gjennomføringsgrad og gode karakterer for studentene», skriver daglig leder ved Studiesenteret Midt-Troms, Vidar Gunnberg i et debattinnlegg i avisa Khrono.

Utdanningssenter – studiesenter – kompetansesenter.

Sentrene har forskjellige navn, er forskjellig organisert, men alle har som mål å tilby utdanning ut fra lokale kompetansebehov. Det skjer i nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene som har det faglige ansvaret. Noen eksempler på utdanningstilbud som er i gang eller vil komme, takket være de nye prosjektmidlene:

  • Logistikk-koordinator-studium
  • Helsefagstudium i kreftomsorg og lindrende pleie
  • Barn med særskilte behov
  • Ernæring i pleie- og omsorgstjenester
  • PAS – positiv atferdsstøtte
  • Studier innen bærekraft, digitalisering, økonomi og ledelse
  • Ledelse, planarbeid og innovasjon i småkommuner
  • Master i digitale helsetjenester
  • Studium i prosessteknikk er under utvikling

Rekruttering

- Hvordan kvalifiserer og rekrutterer dere studenter til utdanningstilbudene?

- Vi tilbyr såkalt påbygg av videregående oppæring, slik at de som mangler studiekompetanse, kan skaffe seg det ved å ta fag for fag på kveldsundervisning hos oss. For tiden har vi en full klasse i matematikk, sier Ellingsen ved Dalane utdanningssenter.

Studie- og utdanningssentrene jobber aktivt for å rekruttere studenter når de har fått avtale med universitet, høgskole eller fagskole om et nytt utdanningstilbud.

- Vi driver oppsøkende virksomhet på treffpunkter, og vi er aktive på sosiale medier og avisannonsering, sier Fjærvoll.

Positive virkninger

Et første steg når det gjelder finansiering for sentrene er tatt. Det gir allerede positive virkninger med mange flere utdanningstilbud lokalt og regionalt.

- Denne nye ordningen har satt fart i dialogen med universitetene i landsdelen. Vi får trolig en avtale med universitetene om lokal tilrettelegging, oppfølging av enkeltstudenter og kollokviegrupper. Støtten gir oss bedre mulighet til dette, og da er det også mer interessant for UH og fagskoler å samarbeide med oss, sier Fjærvoll i Vefsn.

- Læs også artiklen «Fjernundervisning til de fjerneste egne”.

Framtidsmuligheter

Årets prosjektkroner har gitt utdannings- og studiesentrene mulighet til større satsing og håp om en framtidig, fast grunnfinansiering, slik sentrene selv og interesseorganisasjonen deres, Norske utdanningssentre, jobber for. Neste års statsbudsjett lover en økning i midler for neste år, men fortsatt som prosjektmidler.

- Vi jobber for å sikre framtidig og langsiktig finansiering, hvor også kommuner og fylkeskommune bidrar mer. Et annet viktig mål for oss er tettere samarbeid med andre utdanningssentre, slik at vi kan få til felles utdanningstilbud, sier Gudrun Ellingsen i samtale med DialogWeb.