Norden er et åndelig rom

 

 

Richard Bærug har tygget en god del på spørsmålet ”hva er Norden” siden han kom til Latvia og Estland for over tjue år siden. - Jeg ble overrasket! Jeg kjente meg hjemme umiddelbart trass i at disse landene på den tiden fortsatt var en del av det sovjetiske riket. Likevel var det noe med menneskene her som gjorde at jeg ikke følte meg noe mer fremmed her enn i Sverige eller Finland, sier han, og legger til at det er mange i Latvia og Estland som ser på seg selv som nordiske – og langt ifra som østeuropeere.

Humor, musikk og vær - viktigere enn statsgrenser

Bærug har kommet fram til at en kategorisk definisjon av Norden, kun basert på dagens statsgrenser blir for enkel og nærmest primitiv. Han mener at det å putte folk i kategorier og båser i seg selv oftest er en forenklet løsning som ikke tar hensyn til nyanser. Altså er Norden et åndelig fellesskap som er grensesprengende. Mye større enn områdene innenfor Nordisk Råd. - Et åndelig nordisk fellesskap som eksisterer i folks bevissthet er, tror jeg, et resultat av en rekke faktorer, kanskje en slags blanding eller mikstur av historie, natur- og værforhold, religion, lynne, sans for humor, folkelige tradisjoner og de referanserammer man etterhvert utvikler, sier Bærug. Han trekker også fram eksempler fra musikken.
- Hvis jeg for eksempel lytter til eldre latvisk musikk som for eksempel Melankolsk vals av Emils Darzins, så er denne musikken det jeg vil definere som erkenordisk. Jeg tror ikke den kunne ha blitt skapt av en som ikke følte tilhørighet til det nordiske. Med dette som utgangspunkt, blir ikke Norden det samme som 5 land og 3 selvstyrte områder. Det er mulig at deler av Grønland da kanskje faller litt eller delvis utenfor, samtidig som Estland, Latvia samt deler av Litauen og Nord-Tyskland faller innenfor. En slik definisjon skaper også spennende grenseområder eller skjæringspunkter der et kulturområde flyter over i et annet. Latgale, Karelen, Slesvig-Holstein og Grønland er kanskje eksempler på slike interessante overgangsområder.

Vil ha slutt på å stå på gangen

Richard Bærug jobber med å promotere Baltikum i resten av verden gjennom firmaet TheMiceCream. Han sier at Riga i reiselivskampanjer nå kaller seg Nordens hovedstad. Og han har åpenbart et stort hjerte for Riga. Og han er nordisk. -Jeg føler meg som en del av det nordiske, og jeg forsvarer verdier som er kjennetegnende for Norden, sier Bærug. - Samtidig må og bør det nordiske være noe i konstant bevegelse, det må ikke stivne og fryse til i sin egen navlebeskuelse, advarer han. - Jeg har ikke sansen for det ekskluderende, og det er litt trist at det fortsatt mangler bittelitt politisk flertall i Nordisk Råd på å oppta Estland, Latvia og Litauen som fullverdige medlemmer, slår han fast. - Jeg tror det ville vært godt for regionen at disse åtte små landene nord i Europa arbeidet tettere sammen. Og det er aldri noe hyggelig å stå på gangen og lytte til samtaler om du skal eller ikke skal få lov til å være det du selv oppfatter at du er! Bærug mener det ville være en historisk forspilt sjanse, om vi nå ikke benytter muligheten til å integrere de åtte små landa i Nord-Europa så tett som mulig. - Jeg tror det vil være positivt både for økonomien og for sikkerheten i området. Og nå som de baltiske land har hatt fokus på EU og NATO medlemskap i noen år, er det igjen mer tid til å tenke på full integrering av det skandinaviske og det baltiske i det fellesnordiske. Den nordiske investeringsbanken omfatter allerede alle 8 land og slik bør det også snart bli med de andre nordiske institusjonene.

Et språk er en gave

For omtrent tjue år siden jobbet Richard Bærug som språklærer. Han har både undervist i latvisk språk i Norge, og undervist i norsk språk i Latvia. - Et språk er alltid en gave og en av de beste måtene å utrydde eller redusere misforståelser og skepsis, slår han fast. -Det er ikke tvil om at de norske som har lært seg latvisk her i Latvia har et mye bedre utgangspunkt for å føle seg vel, føle seg hjemme, forstå vitser og poenger som lett kan gå tapt i oversettelser. Derfor har han fortsatt tro på at det er viktig å fremme undervisningen av de små språkene vi har i Norden, være det seg dansk, estisk, finsk, norsk eller latvisk. Dette til tross for at engelsken tar over mer av det nordiske. For tyve år siden begynte islendinger og finner å skifte fra skandinavisk til engelsk for å forstå andre bedre i nordisk sammenheng. Og i disse dager blir det mer og mer vanlig at svensker og dansker anvender engelsk når de snakker sammen. Men han mener språklæring fortsatt er viktig. -Det vil alltid være med på å styrke følelsen av et åndelig nordisk fellesskap, sier han.

Å lære – og å lære av hverandre

Bærug utfordres til å si noe om hva Norge og Latvia har å lære av hverandre. Det spørsmålet mener han det ville vært mye enklere å svare på for 20 år siden. Da var Latvia i ferd med å kaste seg inn i en voldsom reformbølge etter femti år med kommunistisk og nazistisk okkupasjon og vanstyre. Han nevner likevel noen ting, for eksempel likestilling. - Latvia har kommet betydelig lenger når det gjelder likestilling innenfor næringslivet enn Norge. Prosentandelen av kvinner som leder og eier bedrifter i Latvia er omtrent dobbelt så høy, sier Bærug. - Samtidig er det høyere representasjon av kvinner i rikspolitikken i Norge enn i Latvia, til tross for at Latvia hadde 8 år med kvinnelig president. I tillegg mener han at andre kan ha noe å lære av latvierne når det gjelder omstillingsevne. - Latvierne er nok bedre vant til å jobbe under vanskelige kår og derfor dyktigere til å tilpasse seg. Dette tror jeg gjør dem mer konkurransedyktige på det framtidige, skiftende europeiske arbeidsmarkedet, slår Bærug fast.
I følge Bærug ligger prosentandelen som tar utdanning, også voksne som går løs på mer høyere utdanning, svært høyt i Latvia sammenliknet med andre land i Europa. Han ser likevel en forskjell som er en utfordring. I de vestnordiske landene er høyere utdanning og opplæring ofte gratis, mens det er mer vanlig å måtte betale i land som Latvia og Estland. - Det hjelper jo at kommunene og andre dekker kostnadene som voksne har for å videreutdanne seg innenfor skolevesenet, men mange i Latvia skulle nok ønske at kostnadene til god videreutdanning var lavere enn er, konkluderer han.
Det åndelige nordiske rommet og hans store hjerte for Riga har ikke gjort at Richard Bærug har glemt hvor han kommer fra. Han har norsk pass, og han føler seg norsk. Men i idrettskonkurranser heier han av og til på Latvia også.