Nordiske land analyserer framtidens behov for kompetanse

 

Den norske regjeringen har systematisert arbeidet med kompetanseutvikling i befolkningen gjennom Kompetansepolitisk strategi og Kompetansepolitisk råd.

 
Kan vi få fram gode bilder av hvilken kompetanse den enkelte må ha i framtiden? Det jobbes aktivt i de nordiske land for å få fram kompetansebehovsanalyser for landet som helhet. Foto: Torhild Slåtto

Men for å jobbe godt med kompetanseutvikling i et land, trenger en også å vite mest mulig om kompetansebehovene per i dag og i framtiden. 

Statistisk sentralbyrå utfører kompetansebehovsanalysene. For å skaffe den best mulige faglige vurderingen av framtidige kompetansebehov ble Kompetansebehovsutvalget nedsatt i mai 2017.

Tall og faglige vurderinger skal danne grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. 

Utvalget skal ha en bred metodetilnærming og stimulere til utvikling av nytt kunnskapsgrunnlag, heter det i mandatet.

Utvalget skal også stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike aktører. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget.

Hva gjør Danmark?

Den danske regjering nedsatte i mai 2017 Disruptionrådet – Partnerskab for Danmarks framtid. Disruptionrådet ledes av statsminister Lars Løkke Rasmussen, og består av representanter fra dansk og internasjonalt næringsliv, arbeidslivets parter, forskere og en rekke statsråder.

Utvalgets hovedformål er å analysere hvordan man best kan utnytte mulighetene i den teknologiske utvikling, samt å fastholde og underbygge ordnende forhold på arbeidsmarkedet. 

Hva gjør Sverige?

I Sverige publiserer Statistiska centralbyrån (SCB) hvert tredje år framskrivninger av behovet for over 100 utdanningsgrupper 20 år fram i tid. Formålet med SCBs framskrivninger er å vise hvordan ubalansen mellom etterspørsel og tilbud vil være i framtiden, dersom utviklingen fortsetter som den gjør i dag.

SCBs Arbetskraftbarometern viser arbeidsgivernes vurderinger av tilgang på arbeidskraft, inndelt i over 70 utdanninger. De ulike analysene av nåsituasjonen, anslagene på kort sikt og framskrivningene på lang sikt presenteres på Prognosdagen.

Hva gjør Finland?

Finland har en lang tradisjon med å produsere analyser av framtidige kompetansebehov, og bruker resultatene i utdanningsplanlegging. Det gjøres analyser av kompetansebehov jevnlig, både på regionalt og nasjonalt nivå.

The Government Foresight Group, som ble opprettet i 2015, leder arbeidet med å koordinere nasjonale kompetanseframskrivninger.

Kilder: 

Situasjonen i Danmark, Sverige og Finland er hentet fra websidene til Kompetansebehovsutvalget her og her

Les denne artikkelen for mer informasjon om Kompetansepolitisk råd.