Norge - System och lagstiftning

 

 

System, lagstiftning och genomförande


Kort beskrivelse av systemet for realkompetansevurdering/validering

Realkompetanse defineres i Norge som alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Det vil si all kompetanse tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

Definisjonen på realkompetanse bygger på erkjennelsen av at læring skjer i mange sammenhenger og på ulike arenaer, og innebærer at det er mulig å oppnå kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse oppnådd innenfor det formelle utdanningssystemet.

Arbeidet med formell realkompetansevurdering i Norge slik det er organisert i dag, handler om vurdering av realkompetanse inn mot det formelle utdanningssystemet (grunnskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning).

Realkompetansen blir vurdert mot kompetansemålene i fastsatte læreplaner, fagplaner, studieprogram etc. som grunnlag både for inntak/opptak til studier og for fritak/avkortning i ulike utdannings- og studieprogram i det formelle utdanningssystemet.

Lovgivning

Rett til realkompetansevurdering er nedfelt i lovgivningen for alle formelle utdanningsnivå. Opplæringsloven regulerer realkompetansevurdering for grunnskoleutdanning og videregående opplæring, fagskoleloven for fagskoleutdanningene, og universitets- og høyskoleloven realkompetansevurdering i høyere utdanning.

Grunnskoleopplæring (8 – 10 trinn)
I opplæringslovens § 4A-1 gis voksne rett til opplæring på grunnskolens nivå:
 
§ 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne
 ”Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1.”

§ 4A-8. Rådgiving
Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A-1 og 4A-2 har rett til rådgiving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for.

Og i forskriftens § 4-13 blir den voksnes rett til å bli realkompetansevurdert på grunnskolens nivå omtalt.

[…]
”Kommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetanse i grunnskolen blir utført på forsvarleg grunnlag og utan ugrunna opphald.”
[…]

Videregående opplæring ( studieforberedende  og yrkesfaglig utdanning, 11 – 13 trinn)
Realkompetansevurdering i videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven § 4A -3, med tilhørende forskrifter.

§ 4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne
Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år.
 […]
Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis.

Fagskoleutdanning (½ - 2-årig tertiærutdanning som bygger på videregående opplæringsnivå eller tilsvarende realkompetanse)
Realkompetanse er hjemlet i Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) og for mesterbrevordningen også i mesterbrevloven.

§ 1. […] Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, […]

Opptak til fagskoleutdanning fremgår av fagskolelovens § 4:

§ 4. […] Tilbyder skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse. […]

NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) retningslinjer for fagskoleutdanning utdyper i tillegg dette slik:

”Opptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de læringsmål som utdanningstilbudet bygger på. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse.”

Når det gjelder fritak er dette ikke regulert i fagskoleloven, men departementet kan gi forskrifter:

§ 5. […] Departementet kan gi forskrift om […] b. Fritak for eller innpassing av annen likeverdig utdanning og kompetanse.[…]

Departementet har ennå ikke fastsatt forskrifter om fritak for eller innpassing av annen likeverdig utdanning og kompetanse.

Universitets- og høgskoleutdanning
Lov om universiteter og høyskoler med forskrifter regulerer anvendelse av realkompetansevurdering i sektoren. En lovendring i 2001 ga søkere uten generell studiekompetanse mulighet for å søke opptak til universitets- og høyskoleutdanning basert på realkompetanse, og til å søke fritak for deler av et studium ut fra realkompetanse.

§ 3-5. Godskriving og faglig godkjenning 
[…] (2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. […]

§3-6. Krav for opptak til høyere utdanning
[…] (2) Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning. […]

Hvem er ansvarlig og gjennomfører realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering i grunnskolen og videregående opplæring forvaltes av Utdanningsdirektoratet, som blant annet fastsetter forskrifter til loven og har ansvaret for tolkning av regelverket og oppfølgingen av dette. For fagskoler, høyskoler og universiteter er det den enkelte institusjon som er ansvarlig og gjennomfører realkompetansevurdering i henhold til lov og regelverk. NOKUT fører tilsyn med fagskoler, høyskoler og universitet.

Grunnskoleopplæring (8 – 10 trinn)
Det er kommunene som har ansvaret for at voksne får tilbud om opplæring på grunnskolenivå og er ansvarlig for gjennomføringen av realkompetansevurdering av voksne på dette nivået. Realkompetansevurdering har ikke vært praktisert i grunnskolen i samme omfang som i videregående opplæring. Inntil ny forskrift til opplæringsloven kom i august 2009, har voksne hatt mulighet for tilrettelagt opplæring på grunnlag av en kartlegging av kompetanse.

Videregående opplæring (studieforberedende og yrkesfaglig utdanning, 11 – 13 trinn)
Det er fylkeskommunene som har ansvar for at voksne får tilbud om opplæring på videregående nivå og er ansvarlig for gjennomføring av realkompetansevurdering på dette nivået. Alle 19 fylkeskommuner har etablert et system for realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring. Organiseringen er løst på ulike måter i de ulike fylkeskommunene, fra en fylkeskommunal sentral i ett fylke, til ressurssentre ved 22 skoler i et annet fylke.

Fagskoleutdanning (½ - 2-årig tertiærutdanning som bygger på videregående opplæringsnivå eller tilsvarende realkompetanse)
Det er den enkelte fagskoletilbyder som har ansvar for opptak, herunder opptak basert på realkompetansevurdering. Det skal fremgå av skolenes reglement hvordan vurdering av realkompetanse gjennomføres, og hvem som fatter vedtak.
 
Universitets- og høgskoleutdanning
I Samordna opptak er opptak basert på realkompetanse en innarbeidet mulighet i søknadsskjema og prosedyre. Selve vurderingen av realkompetansen skjer ved en enkelte institusjon og i tilknytning til studiet søknaden er rettet til. Hvordan de enkelte institusjonene organisatorisk behandler søknader om opptak basert på vurdering av realkompetanse, varierer fra institusjon til institusjon. I universitets– og høyskolesystemet blir realkompetansevurdering oftest brukt for inntak og sjeldnere som grunnlag for fritak/avkorting.