Norge, et arbeids paradis!

 

 

Norge, et arbeids paradis!

Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i. Trolig er det også et av verdens beste land å jobbe i. For eventyrlystne nordmenn som har lyst til å prøve seg i utlandet, finnes det også muligheter. Men forholdene på hjemmemarkedet er såpass gode nå, at relativt få søker seg ut av landet. Derfor registrerer vi en klar økning av søkere til det norske arbeidsmarkedet fra andre land.
Norge er kjent for å ha kanskje verdens dyreste kostnadsnivå. Men så har vi også et tilsvarende høyt lønnsnivå. Norsk økonomi er meget god, og det finnes godt om ledige jobber i Norge. Siste måned har Aetat registrert over 31.500 ubesatte stillinger i Norge. Dette gjør det attraktivt å jobbe i Norge. Økonomi er ganske sikkert den viktigste årsak til at mange velger den ubekvemmeligheten det kan være å jobbe i et land, og bo i et annet. Man kombinerer de høye inntektsmulighetene man har i Norge, med de relativt sett lave bo- og levekostnadene man finner i eksempelvis Polen og Litauen.

Tormod Reiersen ved analyseavdelingen i Arbeidsdirektoratet sier til NVL at det nærmest ikke finnes tall og data på nordmenn som søker seg ut av landet og til jobber i eksempelsvis innen EU. Mens den aktiviteten som går den andre veien, blir nøye overvåket. De offisielle tallene for 2005 foreligger ennå ikke, men tallene for 4- kvartal 2004, viser at ca 150.000 av de sysselsatte her til lands, har et annet opprinnelsesland enn Norge. I tillegg finnes det ca 26000 registrerte lønnstakere som ikke har permanent i bostedsadresse i Norge. Dette kan dreie seg om sesongarbeidere og andre som har kortidsengasjement.

Mange østeuropeere

Man har registrert en betydelig vekst av arbeidssøkende i Norge fra østeuropa. Dette er et resultat av den EU tilnærmingen og de avtaler Norge har undertegnet som eksempelvis EØS og Schengen. Det er også mange arbeidssøkende fra Sverige og Danmark, ikke minst som følge av at man stort sett forstår hverandres språk. En generell betraktning er at svenskene jobber i helsevesenet, og da kanskje spesielt som sykepleiere og at polakkene og litauere jobber innen håndverskfagene og i byggebransjen.
Offentlig statistikk som finnes tilgjengelig hos det statlige organet; Statistisk Sentralbyrå, viser med all tydelighet at det er en økning i antall sysselsatte i Norge fra folk i EU området. For landet sett under ett var det en økning på 0,6 prosent, eller 14 000 sysselsatte i 2004 (tallene for 2005 foreligger ennå ikke). Polakker og litauere utgjorde den største gruppen sysselsatte fra de nye EU-landene.
De som velger å flytte til landet, vil også i større grad ta del i de ulike tilbud av språkundervisning som finnes. De som velger å fortsatt bli boende i sitt hjemland, oppsøker i liten grad slike tilbud. De som får seg jobb i helsevesenet og som ikke behersker et skandinavisk språk, må som regel lære seg norsk.

Statistikken dekker ikke alle

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken dekker i utgangspunktet bare sysselsetting blant de som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) når det gjelder arbeidsmarkedsstatistikk. Det vil imidlertid også være grupper av personer som arbeider i Norge uten at de er definert som registrert bosatt her.
Foreløpig finnes kun tall for dem som er lønnstakere. Grunnlagsregistrene skal i teorien fange opp det aller meste av lønnstakerforholdene, men det er nok en del underrapportering både når det gjelder inn- og utmelding av arbeidsforhold.


Tallene viser at lønnstakere som ikke var registrert bosatt, bare utgjorde en liten andel – 1,1 prosent – av dem som defineres som sysselsatte i den ordinære sysselsettingsstatistikken i 4. kvartal 2004. Men endringstall fra 4. kvartal 2003 viser at veksten blant "ikke registrert bosatt" var sterk i forhold til sysselsatte som var registrert bosatt. Økningen for ikke registrert bosatt var på 14,3 prosent, mens den var 0,6 prosent for registrert bosatt.
Når det gjelder lønnstakere fra de nye EU-landene som ikke er registrert bosatt, så utgjør de en svært liten av andel, 0,14 prosent av dem som defineres som sysselsatte i den ordinære sysselsettingsstatistikken i 4. kvartal 2004. De sto imidlertid for drøyt halvparten av veksten i gruppen "ikke registrert bosatt". De fleste kom fra Polen (66,7 prosent) og Litauen (23,2 prosent). Også blant dem som er registrert bosatt, har det vært en relativt sterk vekst i sysselsatte personer med bakgrunn fra de nye EU-landene. Ser man registrert bosatt og ikke registrert bosatt under ett – 10 843 personer – utgjorde andelen med bakgrunn fra nye EU-land om lag 0,48 prosent av alle sysselsatte. De fleste av disse kom til Norge før EU-utvidelsen 1. mai 2004.
Lønnstakere fra de nye EU-landa som ikke var registrert bosatt utgjorde i 4. kvartal 2004 størst andel av sysselsettingen innenfor primærnæringene (1,3 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (0,4 prosent) og foretningsmessig tjenesteyting (0,4 prosent). Forretningsmessig tjenesteyting vil i denne sammenheng i hovedsak gjelde næringen utleie av arbeidskraft. I praksis vil disse ha sitt arbeidssted i andre næringer.

av Tor Erik Skaar, tor.erik.skaar(ät)vofo.no

Diskutera artikeln i

Forum


Hitta rätt ställe i texten i mitten på sidan

- använd länkarna nedan

Mange østeuropeere

Statistikken dekker ikke alle


Det finnes godt om svenske sykepleiere i Norge





Byggebransjen i Norge ville ikke kunne ha vært på det nivået det er i dag, uten en betydelig import av arbeidskraft fra østeuropa