Oslo – europeisk rollefigur på vei inn i det grønne skiftet

 

Tre ganger grønt. Grønn økonomi. Grønne omgivelser. Grønn byutvikling. Alt sammen i den grønne europeiske miljøhovedstaden. European Green Capital, sier EU, som ga denne æren og oppgaven til Oslo i 2019.

 
– Vi bruker det momentumet som europeisk miljøhovedstad gir oss til å satse på og forsere investeringer i nullutslippsteknologi, sier prosjektleder Anita Lindahl Trosdahl. Foto: Marianne Alfsen.

Oslo går fullt inn i det, med klimabudsjett og miljøinvesteringer, og med et myldrer av aktiviteter i byen. Organisasjoner og tusenvis av mennesker er engasjert. Bedrifter deltar med forpliktende og langsiktig miljøinnsats. Alt sammen rettet framover mot et grønt skifte. 

Oslo har ikke gitt seg selv noen liten oppgave: Byen skal være verdensledende på miljø og klima. Klimabudsjettet i Oslo kommune hevdes å være det mest progressive i verden. Utslippene av miljøskadelige gasser skal ned med 95 prosent innen 2030. Kommunal aktivitet står for bare ti prosent av utslippene. Derfor er det maktpåliggende å få med bedrifter og organisasjoner på laget. Forbruket hos den enkelte byborger må ned, gjenbruk og gjenvinning må opp. Transport og trafikk må elektrifiseres i enda sterkere grad. Elbussene er allerede et trekk i bybildet. 

Bort med utslipp og plast

For å oppnå radikale endringer må bedriftene med. De utfordres nå til å forplikte seg på fire nøkkelområder: Utslippsfri varetransport, så langt mulig utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser, pensjons- og forsikringsinvesteringer så langt mulig ut av olje-, kull og gassvirksomhet. Det fjerde området gjelder plast. Her utfordres bedriftene til å kutte ut engangsplast og finne miljøvennlige alternativer, samtidig som de utfordrer egne leverandører til å utvikle plastfrie alternativer.

Ni personer jobber i et sekretariat for miljøhovedstaden med Anita Lindahl Trosdahl som leder. DialogWeb møter den engasjerte prosjektlederen og spør hva de tror de kan oppnå med alle aktivitetene. 

– Først og fremst ønsker vi å oppnå kunnskapsdeling, kompetansebygging, mobilisering og inspirasjon til innsats for det grønne skiftet. Vi har alt fra praktiske miljøtiltak til formidling av forskning, for eksempel forskningsresultater om biologisk mangfold, eller formidling gjennom kulturprogrammer, festivaler og kunst.

Klimaløft i skolen 

– Viktig er klimaløftet for skolene, fortsetter Trosdahl. – Vi samler eksisterende undervisningsopplegg på klima og miljø og kobler dem opp mot opplæringsmålene. Dette presenterer vi i en kompetanseportal for lærerne. Ikke bare innholdet i skolen, men også de fysiske rammene skal være klimavennlige. Flaggskipet er Brynseng skole. Den er Norges mest klimavennlige skole, et bygg med minimal energibruk og egen produksjon av strøm. Den har solcellefasade som produserer energi for bygget, og glassvegger som gir både naturlig belysning og varme.

Satsing på infrastruktur 

– All aktiviteten og oppmerksomheten omkring miljøhovedstaden – blir dette bare et glansbilde på overflaten, som monner lite ut over 2019?

Elbuss_foto_Ruter.jpg  
Kollektivtrafikk og varetransport elektrifiseres. Det er et klart mål for miljøhovedstaden Oslo. Foto: Ruter

– I tillegg til alle arrangementene som gjennomføres i miljøhovedstadsåret satser kommunen stort på investeringer i infrastruktur og forbildeprosjekter. Vi bruker det momentumet som europeisk miljøhovedstad gir oss til å kommunisere satsingen på nullutslippsteknologi. Ett eksempel er det forbildeprogrammet «Futurebuilt», hvor Oslo har nye bygg som Deichmanske bibliotek, Munchmuseet og Brynseng skole. 

Rollemodell

I forberedelsen til året som europeisk miljøhovedstad, satte Byrådet opp fem mål.  Det første målet er at Oslo skal være rollemodell for andre byer. 

– Dette er en oppgave EU har gitt oss. Vi skal være en rollemodell for andre byer i Europa og selvsagt også på hjemmebane. Vi legger opp et konferanseprogram og mange studiebesøk for fagfolk fra hele Europa. De kommer for å se hva vi har fått til når det gjelder el-bil- og el-buss-satsing, avfallhåndtering, byutvikling med klimavennlige bygg, åpning av bekker og elver og tilrettelegging for turområder.

Vannspeil 

Elver og bekker som tidligere ble lagt i rør, blir nå åpnet mange steder. Vann oppe i dagen har mange positive effekter. Det hjelper til å ta unna de økte mengdene regnvann vi forventer framover, skaper mer biologisk mangfold og gir rom for planter og dyr. Det åpner for nye turområder, og vannspeil gir en sjarm i landskapet som byen trenger. Akerselva er et godt eksempel på hvordan ei elv med fosser og stryk gir en stor miljømessig verdi for befolkningen. Det er tilrettelagt med turveier og kulturperler langs elva, og gammel industribebyggelse er restaurert og tatt i bruk.     

Akerselva_foto_Tord-Baklund_VisitOSLO.jpg  
Akerselva i Oslo i fri dressur. Kultur og historie langs elvebredden. Foto: Tord Baklund/VisitOSLO

Ordførererklæringen 

Nasjonalt har allerede 50 ordførere (ordfører er politisk valgt leder i en kommune) i fylkene rundt Oslo gått sammen i en erklæring hvor de forplikter seg, blant annet til å delta i samarbeid «for utvikling, erfaringsutveksling og læring for å nå målene på miljø og klima». Videre forplikter de seg til «å fremme regionens grønne næringer som bidrar til løsninger lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt». 

Ambisiøs 

Det er også et mål for miljøhovedstaden å øke oppslutningen om en fortsatt ambisiøs miljø- og klimapolitikk i byen. 

– Etter de to første månedene, merker dere en økt oppslutning?

– Vi har gjort undersøkelser som viste at over halvparten av befolkningen i Oslo sier at miljøhovedstaden inspirerer til økt miljøinnsats, og enda flere er åpne for å lære mer. Vi vil ta en ny undersøkelse etter at året er over.

Forsterket miljøinnsats

Hele budsjettet for miljøhovedstaden summeres til 118 millioner fordelt på to år. Halvparten går til forsterket innsats i kommunen gjennom næringslivprogram, skoleprogram, nabolagsprogram og kildesorteringssystem på idrettsanlegg m.v. Den andre halvparten av pengene går til prosjektgjennomføring, kommunikasjon, store arrangementer, og studiebesøksordning. I tillegg kommer all innsats fra bedrifter og dugnader i organisasjoner og foreninger. EU bidrar ikke med penger til miljøhovedstaden Oslo.

Også Thor Heyerdahl

– Hva engasjerer deg aller mest med miljøhovedstad-prosjektet?

– Det gir styrke å se all den energien og innsatsen som legges ned i tiltak og aktiviteter. Det er inspirerende å treffe alle menneskene som engasjerer seg. Jeg er begeistret for det maritime, og vil besøke Kontikimuseeet og se på utstilling om Thor Heyerdahl. Han var den første som begynte å snakke om forurensning i havet. Ellers synes jeg det er flott med gjenbruk og bytting. Vi har et gjenbrukstelt og en utlånsordning for friluftsutstyr, med samme prinsipp som et bibliotek. Lån det du trenger, og lever tilbake etter bruk.

Dokumentere effekt

– Når vi skriver januar 2020, er alt omkring miljøhovedstad over, og du går inn i ny jobb?

– Det blir oppfølging og etterarbeid. For eksempel skal bystyret ha rapport. EU skal også ha rapport, både etter avslutningen og etter fem år. Vi må dokumentere effekten av innsatsen fra de mange aktørene, avslutter prosjektlederen for Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019, Anita Lindahl Trosdahl.

FAKTABOKS

EUs motto for European Green Capital Award (EGCA): Green cities fit for life.

Miljøhovedsteder i Norden:

2010: Stockholm

2014: København

2019: Oslo

Neste år blir Lisboa den europeiske grønne hovedstaden.

Utfordring: 

Den som vil la seg inspirere, ta en titt på www.miljohovedstaden.no hvor det ligger et vell av aktiviteter. Delta på det som interesserer, eller skap nye aktiviteter!