På sporet av bærekraftige framtider

 

 

Kai Arne Armann er daglig leder av Stiftelsen Idébanken. Han er stadig på sporet av bærekraftige framtider. Han sikret seg allerede i 1980 miljøforvaltning som juridisk spesialfag og han var med å starte Idébanken i 1991. Han jobber med politikk for klima og politikk for bærekraft.

Fra København til en bærekraftig framtid

- Etter COP15 oppstod det et behov for konsolidering, sier Armann. - Mange følte at folkeopplysningen mislyktes, både med virkemidler og resultat, i forhold til å reise en bred debatt og opinion.
Under COP15 fremmet Idébanken i samarbeid med Øko-net i Danmark og Ekocentrum i Sverige slagordet ”klimautfordringene krever en bærekraftig utvikling”. Dette ble gjort blant annet ved å reise skulpturer på sentrale steder i København. - Slagordet kan virke selvsagt, men vi har dessverre flere eksempler på perspektiver og tiltak i klimaets navn som hadde hatt godt av å bli satt inn i en bredere sammenheng, slår Armann fast.
Lanseringen av slagordet var et ledd i kampanjen Balanseakten som skal fremme FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Prosjektet inviterer og oppfordrer alle utdanningsinstitusjoner i Norden til å delta i et nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling.
Representanter fra Idébanken deltok også nylig på en konferanse arrangert av blant annet WWF, hvor den amerikanske økonomen David Korten hadde en sentral rolle. Korten la til grunn et bredt perspektiv som utgangspunkt for en bærekraftig utvikling. Han vektla sterkt behovet for å styrke lokale økonomiske kretsløp for å etablere et politisk nedenfra-perspektiv og -praksis. Et tilsvarende lokaløkonomisk perspektiv, var begrunnelsen for at Elinor Ostrom ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 2009. - De siste månedene har interessen for slike lokale partnerskap og aktiviteter vært økende og nye nettverk og samarbeid brer om seg, sier Armann. Blant annet er det et eget grasrotnettverk for økonomer i Norge under etablering.

Lokale mulighetsrom

- Men kan vi som fotfolk lykkes med det som politikerne mislykkes med? - Ja, sier Armann, og henviser igjen til David Korten. - Et av David Kortens poenger er at det er organisering av ulike virksomheter blant fotfolk som er nøkkelen for å utvikle en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Dette kan både føre til at det åpnes nye politiske mulighetsrom og forutsetninger. Både lokalt, nasjonalt og globalt. Dette synet er det samme som verdens statsledere i sin tid vektla under verdenskonferansen for miljø og utvikling i Rio i 1992. - Dersom de ansvarlige politikerne velger å satse ensidig videre på klimakvoter og makroøkonomiske virkemidler, hemmer de bruken av et betydelig lokalt mulighetsrom, slår Armann fast. Mulighetsrommet ligger blant annet i at naboen vår er viktig for hva vi selv velger å gjøre, og det vi gjør i handling er det som endrer våre holdninger.

Folkehøgskolene som arena for læring om bærekraft

FN-tiåret for utdanning for en bærekraftig utvikling (2005-2014) setter handlingskompetansen i fokus. Balanseakten bidrar også med en egen kampanje innen de nordiske folkehøyskolene. På et nettverkstreff sist november i Odense i Danmark, presenterte deltakerne de beste tiltakene fra sine skoler. - Slik utveksling av ”best practice” skapte både en arena og en verktøykasse som forsterket det engasjementet alle brakte med seg - og det ga kraft og retning, sier en entusiastisk Armann. Resultatene kan dere kan lese mer om i den fyldige rapporten fra nettverkstreffet.

Bærekraftpedagogikk

Idébanken har utviklet en egen internettportal knyttet til Balanseakten som i tillegg til å orientere om kampanjen, gir glimt fra hvordan undervisningssystemet i bred forstand arbeider med bærekraftpedagogikk i ulike land. Idébankens eget pedagogiske bidrag ”bærekraftpila” vektlegger ulikheter mellom teoretisk, praktisk og normativ kunnskap, men også at en fremmer handlingskompetanse ved at disse kunnskapsformene går hånd i hånd.
Både folkehøyskoler og kommuner er viktige samarbeidspartnere for Idébanken. I tillegg har de samarbeidet med VOFO og NVL om en seminarrekke innen de Nordiske bærekraftkonferansene for lokalsamfunn som arrangeres annethvert år.
Idébanken holder vi bærekraftsfanen høyt i mange sammenhenger, og bygger broer mellom aktørgrupper som kan tenkes å gjøre noe. - Vi bidrar til programmet Livskraftige kommuner og har her hatt gleden av å videreutvikle vår presentasjon av bærekraftig utvikling slik at den har nådd ut til et tresifret antall kommuner i Norge, forteller Armann. - Det viktigste vi gjør er nok likevel at vi ivaretar et langsiktig og bredt perspektiv, samtidig som vi fremmer lokale partnerskap der flere er med, slår han fast.

Og hva så?

Idébanken jobber altså på mange fronter, og sørger for at lokale initiativ får utvikle seg og blir utvekslet med andre. Men tilbake til utgangspunktet. Har egentlig konferanser som COP15 og andre klimakonferanser noen effekt? Hva skjer etterpå? Armann understreker forskjellen på disse ulike konferanseformene. - Selvsagt stiller mange spørsmål ved om denne formen for klimatoppmøter som COP15 er riktige skritt å gå på veien mot forpliktende internasjonale avtaler, sier han. Samtidig mener han det nå er et fokus på at det må kuttes på hjemmebane. I den alternative årstalen for 2010 vektlegger organisasjonen Framtiden i våre hender hvordan vi kan legge om norsk økonomi for å kutte klimagassutslippene i Norge.
- Resultater av nettverkstreff og erfaringsutveksling av ”best practice” er heller ikke alltid lett å måle, innrømmer Armann. Men mange av de nordiske bærekraftskonferansene har hatt bred deltakelse fra ulike miljøer. Her møtes ildsjeler både i og utenfor kommuneadministrasjonene, og det er positivt. Likevel er det noen resultater av slike dialoger på tvers som er særdeles tydelige og konkrete. - La meg nevne ett godt eksempel: utvekslingen av erfaringer om rettferdig handelsbykommunen Garstang i Storbritannia, har ført til at det snart er 25 kommuner i Norge som har inngått forpliktende samarbeid med Fairtrade Max Havelaar Norge om å kalle seg rettferdig handelsby. Fairtrade Norge har valgt slagordet ”skaper nye historier” på sitt nettsted – og det er nettopp slike Stiftelsen Idébanken lever av - og for - avslutter Kai Arne Armann.

Lenker:
www.thebalancingact.info
www.idebanken.no
www.nordvux.net/page/36/hallbarutveckling.htm