Realkompetansevurdering motiverer

 

 

Stadig flere voksne gjennomgår realkompetansevurdering

Fra 2007 til 2009 har nesten 500 personer fått sin realkompetanse vurdert opp mot læreplaner i yrkesfag i den videregående skolen. Bare i 2009 var det 205 personer som fikk sine kompetanser, som de har tilegnet seg gjennom flere års arbeid på arbeidsmarkedet, vurdert, og de fikk dermed forkortet den tid de behøver å tilbringe i skolen for å få fagbrev/svennebrev. I gjennomsnitt fikk hver person vurdert 32,5 studiepoeng, som betyr nesten et helt års reduksjon av tiden i skolen. Og det er mer enn den enkeltes tid på skolebenken som spares. Samfunnet henter også besparelser av midler til den videregående skolen. Hvis vi antar at en elev ved videregående skole på Island tar i gjennomsnitt 35 poeng hvert år, så svarer totalsummen av de poeng som disse knapt 500 personer har fått vurdert til 395 elever over ett år.

- Stakkers far ble nødt til å sende meg en oppsigelse

Magnús Þór var ikke rett gammel da han begynte å arbeide for sin far som var tømmermester, og det fortsatte han med i flere år. Men når krisen kom, ble ordreboken tom, og sønnen sto uten arbeid. Det var harde tider for en ufaglært ung mann å søke arbeid.
– Det viste seg å være mitt hell. Jeg visste godt at oppgavene ble færre og hadde foreslått for en kamerat at vi skulle tilbake på skolebenken tidligere på året. Og da vi hørte om muligheten for realkompetansevurdering hos IDAN høsten 2008, bestemte vi oss for være med på et informasjonsmøte. Det viste seg å være veldig interessant. Og jeg kan trygt si at der ga studie- og yrkesveilederne oss gnisten, sier Magnús. Han legger vekt på at det å komme tilbake til skolen hadde vært umulig uten å ha støtte fra familien.

Å ta skrittet: Tilbake til studier etter realkompetansevurdering

er tittelen på en mastersoppgave i studie- og yrkesveiledning ved Islands Universitet, og som Auður Sigurðardóttir har skrevet. Målet med oppgaven var todelt: For det første å belyse situasjonen som deltakerne i undersøkelsen var i da de falt fra eller ikke begynte studier i den videregående skolen, hva påvirket bestemmelsen om å gjennomgå realkompetansevurdering, og hadde de opplevd noen hindringer ved å starte sine studier på nytt. For det andre å se nærmere på studie- og yrkesveilederens rolle i realkompetansevurderingsprosessen, og undersøke hvilken rolle den veiledning og støtte de fikk under prosessen hadde spilt.
Auður tok syv halvåpne intervjuer med menn i alderen 27 til 47 år som hadde fått en realkompetansevurdering i ett yrkesfag ved en opplæringsinstitusjon, og er påmeldt eller har gjort seg ferdig med fagbrev/svennebrev. Hun intervjuet også to studie- og yrkesveiledere som har vært aktive med veiledning under prosessen.
Resultatene viste at innlæringsvansker, vanskelige personlige situasjoner og mangel på støtte var viktige grunner til at deltakerne falt ut av skolen og opplevde at det var vanskelig å starte igjen. De største hindringene var først og fremst liten tiltro på egne evner og frykt for å mislykkes igjen og igjen. Lengselen etter å få gjort studiene ferdig og få fagbrev var grunnen til at de fikk vurdert sine realkompetanser i de fagene de i årevis hadde arbeidet i.

Veiledning og støtte spiller en veldig viktig rolle

Videre viste det seg at den støtte som veilederne kunne yte under prosessen var helt avgjørende for denne gruppen. At disse mennene også hørte til i en gruppe med medelever som bisto med hjelp og oppmuntring var verdifullt. Det ble klart at realkompetansevurdering gir personer med liten formell utdanning nye muligheter for å starte på nytt, og deltakelse i vurderingsprosessen gjør stort inntrykk på selvbildet. Av undersøkelsen kom det også fram at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og den videregående skolen er veldig viktig, for å sikre at veilederne i skolen kan følge opp og gi videre støtte i tiden på skolen.
Vi går tilbake til Magnus Þór og stiller ham det siste spørsmålet. Har du en melding til andre arbeidsledige i samme situasjon som du var?
- Hvis det er snakk om folk som har arbeidet innenfor fagene sine som ufaglærte i årevis så er svaret enkelt, sier Magnús smilende: Ta opp telefonen og kontakt en veileder for å få opplysninger om neste gruppe i realkompetansevurdering.