Rundt og rundt med Sturla Bjerkaker

 

 

35 år i tjeneste

63 år gamle Sturla Bjerkaker er generalsekretær i det norske Voksenopplæringsforbundet (VOFO), og det har han vært i 14 år. Men han har jobbet med folkeopplysning over halve livet. – Jeg har jobbet med folkeopplysning lenge, dersom tid betraktes lineært. Men om tiden ruller rundt i sirkel fortoner det seg annerledes. I alle fall for meg. Da gjentar ting seg hele tiden på stadig nye måter og det føles både erfart og uerfart, sier Bjerkaker. For 35 år siden deltok han i et kurs i ”Informationspolitik” på Nordens Folkliga Akademi i Kungälv ved Göteborg. Der var han sammen med folkeopplysere fra hele Norden. - Det ble en ny og sjelsettende opplevelse. Møtet med dyktige danske folkehøgskolelærere og svenske studiecirkelledere ble svært viktig for min senere karriere og mine holdninger om betydningen av livslang læring, slår Bjerkaker fast.

Ingen dommer eller misjonær

Han har aldri sett på seg selv som noen misjonær. - En misjonær skal overbevise andre om at hun har rett og representerer den rette tro. Kanskje folkeopplysere oppfattes litt på samme måten? ”Vil du ikke, så skal du lære, for det mener vi er viktig for deg.” sier Bjerkaker, og spør videre: - Hvem er vi, som kan ”dømme” folk til livslang læring? Han liker heller å beskrive sin egen rolle som en som bidrar til påminnelsenes kontinuitet. Han bruker de anledningene han kan til å minne om det som har blitt et slags mantra. – Jeg mener at kunnskap er viktig, at læring er viktig, at læring kan, bør og må foregå hele livet fordi det holder liv i oss og våre omgivelser, at vett og viten er gode størrelser i et samfunn i forandring, at kunnskap er varig eiendom i skiftende tider, og at demokratiet må læres på nytt av hver generasjon, sier Bjerkaker engasjert.

Gammeltdags eller moderne eksportvare?

Men er ikke dette gammeldags, hvorfor er egentlig nordisk folkeopplysning tema for ICAEs generalforsamling i 2011? spør vi. - Dette er ett av fire viktige temaer, der bærekraftig utvikling, voksenopplæring som menneskerett og læring for arbeid er de tre andre. Når ICAE har valgt å legge sin verdenskongress til Norden, så er det bl.a. fordi mange ser opp til og lar seg inspirere av den nordiske tradisjon for folkeopplysning. Da må vi by på dette når det kommer folk fra hele verden. Jeg tror den nordiske tradisjons vektlegging på demokratiske og likeverdige læringsprosesser har en evig aktualitet, sier han med ettertrykk. Han er likevel ikke enig i at studieringen er gammeldags per definisjon. – Den er gammeldags i den forstand at den ble etablert som en ”billig” læringsform. Læremidler – bøker – var sjelden vare for over 100 år siden. I studieringen kunne mange dele på en bok, ved at hver deltaker leste et kapittel, fikk presentere dette for de andre og fikk selv presentert resten av boken gjennom de øvrige deltakerne. I Norden i dag har de fleste råd til å kjøpe sin egen bok eller anledning til å laste ned informasjon fra nettet. Men av to grunner er studieringen en god eksportvare: For det første er store deler av verden fortsatt i den situasjonen vi var i for 100 år siden. Deling er fortsatt viktig. For det andre byr studieringen – også i mer moderne utgave – på den likeverdige, dialogbaserte kunnskapsbyggingen, sier han. - Når du deler kunnskap med andre, beholder du jo alt selv også.

2011 – og framover

Folkeopplysningens viktigste oppgave, i Norge som i Tanzania eller Nepal, er å vedlikeholde og styrke demokrati, likeverd, toleranse og mellommenneskelig forståelse. Kunnskap – særlig den som skapes i sosiale fellesskap – er viktige bidrag i så måte, sier Sturla Bjerkaker. Men hva må til for at folkeopplysningen skal utvikle seg framover? - Folkeopplysningen må jo følge med i timen. Nettet – de sosiale mediene – kan jo representere framtidens studiering. Vi ”møtes” på nett, har vi sagt, og nå kan vi ta bort anførselstegnene: Vi møtes på nett, sier Bjerkaker. Men han er også opptatt av å ta vare på folkeopplysningens og særlig studieringens bidrag til læringskontemplasjon; den kan representwere den nødvendige langsomme læringen. - Selv om teknologien skyter fart fungerer de fleste hjerner på samme måte som før, smiler han.

..og framover

På spørsmålet om hva som driver ham videre og videre innenfor folkeopplysningen, svarer Sturla Bjerkaker at det er slike små historier:

En vårdag i 2006 humper vi i en gammel bil langt innover på den Uruguayanske pampasen. Store sletter passeres. Tørre elver. Til vi kommer til en liten spredt landsby og stedets kombinerte kirke, menighetshus, skole og verksted. Her driver den katolske menigheten folkeopplysning på tvers av generasjonene. Jeg hilser på strikkende mødre og barn som blir lest for. Jeg kan dessverre ikke de fattige landarbeidernes spanske dialekt, men de ber meg si noe på mitt språk. På det slitte steingolvet oppdager jeg en figur som ligner på et Norgeskart. Jeg tar en lang pinne ved ovnen og begynner å risse i golvet og peke og forklare. Som de lytter og ser. Fantastico Sturla, sier Celita etterpå. Jeg ser ennå de lysende lyttende øynene.