Sosiale medier + folkeopplysning = Sant?

 

 

Undersøkelsen ga ingen sikker oversikt over hvor responsene kommer fra, men det er tydelig at deltakerne kommer fra både Finland, Sverige, Danmark og Norge. Og kanskje flere land. Totalt kom det inn 300 svar, og folkehøgskolene utgjør halvparten. Ellers har både studieforbund, medborgerinstitutter, paraplyorganisasjoner og flere andre bidratt til å gi et inntrykk av situasjonen.

Nybrottsarbeid

Situasjonen er, kort fortalt, at 70 prosent av deltakerne i undersøkelsen benytter sosiale medier i dag. Det er flere enn forventet. Blant studieforbundene som har respondert er det over 80 prosent som bruker sosiale medier. Til felles har de aller fleste at sosiale medier er noe nytt. – Det snakkes ikke om sosiale medier på jobben min, sier en. – Det er et generasjonsspørsmål, sier en annen. Og bare 30 prosent har en plan eller strategi for sitt arbeid med sosiale medier. – Vi har i grunn ikke strategisk gjennomtenkt medvirkningen vår i sosiale medier ennå, men vi ser resultater av at vi finnes der, skriver en av deltakerne i undersøkelsen. En annen som heller ikke har en strategi understreker at det gjør det vanskelig å måle resultatene. Hos noen er det veldig gode erfaringer, men foreløpig svært få ansatte som gjør jobben. Noen gir klart uttrykk for at de ønsker at flere ansatte får økende bevissthet rundt bruken.

I pose og sekk

Hva er formålet, og hvem er det egentlig folkeopplyserne prøver å nå gjennom sosiale medier? Jo, de forsøker å nå ut til nye kursdeltakere og studenter. 80 prosent har svart at nye deltakere er målgruppen. Omtrent halvparten bruker sosiale medier til å bygge nettverk mellom tidligere deltakere, mens omkring 60 prosent har som formål å nå ut til interesserte i allmennheten. Mange oppgir en rekke ulike målgrupper. Og ser på sosiale medier som en mulighet til å få ”både i pose og sekk”. Et annet fellestrekk er at mange trekker fram de unge som en målgruppe det er lettere å nå gjennom sosiale medier.

Folkeopplysningen bør være der folket er

De som har kommet litt lengre i prosessen rapporterer mest om positive effekter. En respondent mener det gjør at flere kan delta, legge inn kommentarer, bryte isoleringen, dele kunnskap og skape ny kunnskap.– Vi har klart å utvide nettverket vårt og nå ut til nye publikum og deltakere til seminarene, sier en annen. En tredje forklarer at de har en bevisst strategi om å være tilstede fordi studentene allerede finnes i de sosiale nettverkene, og legger til: – Det gjør at vi forstår våre studenter og henger med i tiden. Folkeopplysningen bør være der folket er.
Og bare 5 prosent rapporterer om negative erfaringer. Få har utdypet hvilke negative konsekvenser de har opplevd, men en gir uttrykk for tendenser til at organisasjonen bevisst blir dratt inn i sammenhenger der de ikke ønsker å forekomme. Noe som helt åpenbart er en risiko en utsetter seg for når en velger å gå fra avsenderstyrt informasjon til brukerstyrt, dialogbasert kommunikasjon.

Facebook er vinneren

Det er ingen tvil. Facebook er den soleklare vinneren når folkeopplyserne tar i bruk sosiale medier. Av de som definerer seg som brukere, er 87 prosent til stede på Facebook. Nest største kanal er YouTube, som har 38 prosent oppslutning, mens 33 prosent rapporterer at de har en blogg. – Jeg hadde trodd at Twitter var like stort som Facebook, sier Annika Af Trolle i arbeidsgruppen. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Bare 19 prosent rapporterte om twitterbruk. Men mange mener sosiale medier har stort utviklingspotensiale. Kanskje er antallet folkeopplysere som twitrer mye høyere om et halvt år?

Og konklusjonen?

- Formålet med undersøkelsen vår var å få kunnskap om hvordan de som jobber med folkeopplysning ser på og eventuelt hvordan de benytter sosiale medier, sier Lill Perby i Folkbildningsförbundet. Resultatene er nå under bearbeiding, og skal bli til en liten rapport. Og foreløpig kan vi konkludere med at det ser ut til at sosiale medier er i vinden innen folkeopplysningen – på akkurat samme måte som ellers i samfunnet.