Språk er kostbare skatter

 

 

Vigdís er åpen for innovasjon og har alltid hatt stort behov for å formidle sin kunnskap, dette var en mulighet til å nå ut til allmennheten. Hun underviste i fransk på gymnaset og i fransk dramalitteratur på Islands universitet. TV-programmene med franskundervisning ble populære, og det førte til at hun også ble bedt om å være med i kulturprogrammet ”Vaka”, hvor hun formidlet det nyeste om teater og drama. Man kan trygt si at med sin opptreden i fjernsynet i disse årene vant Vigdis anerkjennelse hos mange. Vigdis har mange ting på hjertet, i rekkefølge etter språk og kultur kommer det nordiske samarbeidet. Derfor falt det helt naturlig å be henne om et intervju for DialogWeb med temaet språk.

Røttene til kulturarven går via språket

- For islendingene er det nordiske samarbeidet helt essensielt. De nordiske nasjonene er våre beste venner i en stor verden som ikke alltid er vennlig. Vi deler vår historie, kultur og våre minner med de andre nordiske nasjonene. Språkene er en del av vår felles kultur, og der ligger røttene. Det er sterk tradisjon for fortellinger i Norden. På Island hadde folk også denne sterke trangen til å fortelle. I tillegg hadde islendingen den fordel at de kunne dikte og skrive. Derfor kunne det oldnordiske språket bevares hos oss. Islendingene anvendte språket og diktningen for å binde ordene kunstnerisk sammen, og dermed sikre at fortellingene levde videre. Vi kan være sikre på at Höfuðlausn (diktet av Egill Skallagrímsson en natt, og diktet som gjorde at Kong Erik avlyste halshoggingen av Egill) levde videre fordi det var laget som kvad. Det samme gjelder for Håvamål og Völuspå. Språket spiller en uhyre viktig rolle i bevaringen av denne kulturelle arven.

Minnene – binder sammen

- Vi i Norden har mange felles minner om disse nordlige landene, men forskjelligheten er også til stede. Kulturens kunstneriske uttrykk har lang tradisjon i alle landene, men har funnet uttrykk på forskjellig vis i fast form. På Island hadde vi ikke mye materiale som kunne bearbeides og omformes til kunst. Men vi hadde ordet. Og ordet var fritt i alle sinn. Derfor ble islendingenes kunstform ord bundet sammen til dikt. I de andre nordiske landene kom kunsten til uttrykk i ulike materialer. Danskene eier Hedeby og Absalon, nordmennene skar i tre i stavkirker, svenskene bygde slott, og finner har også en del av sin kulturarv som ord i Kalevala. Denne kulturarv er vi nordboere stolte over, på samme måte som vi er stolte over vår velferd og demokrati. Det skal vi stå sammen om og verne.

Hei, hej, hæ eller god dag?

- Jeg syns det er uhyre viktig å anvende de skandinaviske språkene i det nordiske samarbeidet. Det er uheldig at det ikke legges mer vekt på å undervise i de skandinaviske språkene. Det er for eksempel flest islendinger i Danmark av de nordiske landene, og jeg møter dem titt. De aller fleste uttrykker sorg over at de ikke utnyttet muligheten til å lære dansk mens de var på skolen på Island. Jeg er lei for å høre at det er tilbakegang i anvendelsen av nordiske språk i det nordiske samarbeidet. Særlig i disse tider hvor vi ”kolonialiseres” av det engelske språket. Våre nordiske språk er blitt kolonier i engelsk. Våres språk forandres mye mer og hurtigere enn vi er bevisste om. Hvis vi ønsker å bevare dem er vi nødt til å slå ring om språkene. Det gjelder ikke bare for ordforrådet, men også grammatikken, språkenes struktur. Tenk bare på det første man som regel hører når vi hilser på andre mennesker i Norden. Når jeg besøker mine barnebarn hører jeg dem si at nå er bestemor kommet, og det duger ikke med ”hæ og bæ” (hi og bye). Jeg syns vi har et veldig fint uttrykk for både hilsen og farvel på islandsk ”komdu blessuð og sæl að sinni” Men når jeg går igjen etter å ha lekt eller lest en stund så låter det; ”Bæ, bæ elsku amma.”

Medienes og litteraturens rolle

- Det er trist at fjernsynet ikke lenger brukes til utdanning. Det ville være fantastisk hvis man på et bestemt tidspunkt kunne sette seg ned ved fjernsynet og vite at det er undervisningsprogrammer på skjermen. Alt kan undervises på fjernsyn: matematikk, fysikk, kjemi, de sier at det er for dyrt, men alt koster. Eksisterende programmer kunne også tjene til å øke forståelsen mellom grannespråkene dansk, norsk og svensk. Med alle de populære skandinaviske fjernsynsseriene og filmene. Man burde kunne velge mellom språk i teksten, dansk for dansk tale, og svensk for svensk tale. Det ville være til stor hjelp for oss alle. Og når vi taler om tekster på originalspråket, så må jeg si at det er trist at man ikke lenger kan kjøpe nordisk litteratur på originalspråkene i alle landene. Det gir en viss glede å oppleve litteratur på originalspråket. Men for de som ikke kan forstå flere språk, er det også veldig viktig at den store nordiske litteraturen oversettes til alle språkene.

Flygende flotte språk

- Islandske forfattere har bidratt til å holde det islandske språket i live og vedlikeholde vitaliteten. Vi må ikke se på våre språk som latin, noe som er gjemt bort i kister. Forfattere har et særlig ansvar for å holde språket livskraftig. Noe av det som holder islandsk språk spenstig og sprekt, er at våre forfattere skriver godt islandsk. Forfatternes måte å anvende språket, uttrykke seg på, kan beskrives som språkets redningsbøye! Tenk bare på den innflytelsen Arnaldur Indriðasons kriminalromaner har hatt. Han skriver glimrende islandsk. Og det samme gjelder for fleste andre nordiske forfattere og diktere. Det er språkenes hell og lykke at så mange nordiske forfattere skriver flygende flott språk. Hvis vi lykkes med å få nasjonene til å lese flere bøker på deres flygende flotte svensk, norsk, finsk, dansk og islandsk, så er vi reddet.
La det være hennes siste ord for Dialog. 

 


 

Vigdís Finnbogadóttir Instituttet for fremmedspråk er et forskningssenter ved Islands Universitet på Det humanistiske fakultet. Instituttet danner felles forskningsplattform for de av fakultetets lærere som beskjeftiger sig med fremmedspråk, klassisk filologi og oversettelsesvitenskap.
Mer på dansk:
www.vigdis.hi.is/da/node/359

Vigdís Finnbogadóttir har siden 1998 arbeidet som goodwillambassadør for språk for UNESCO, FNs særorganisasjon for utdannelse, vitenskap, kultur og kommunikasjon Hun underviste i en årerekke fremmedspråk ved den videregående skolen i Island og ved Islands Universitet
Les mer:
Unesco.org