Språket gjorde forskjell

 

 

Det begynte med islandsk

Blant dem er Irma Matchavariani, leder og lærer hos Mimir-símenntun, livslang læringssenter i Reykjavik. Irma kommer fra Tbilisi i Georgia men hun har bodd og arbeidet i Island i over 10 år og er islandsk statsborger. Det kan med viss rett hevdes at grunnen til at hun flyttet til Island er språket. Og forhistorien er nesten som ett eventyr.
Som ung gutt faller en jurist, Grigol Matchvariani i Georgia for islandsk, de islandske sagaene og islandsk litteratur. Han beslutter seg derfor for å lære dette språket. Det gjør han, uten at få noen undervisning men bl.a. ved å lese islandsk - russisk ordbok med ett hefte om islandsk grammatikk bakerst i boka. Da dette blir kjent i Island i år 1992 får han en invitasjon fra den islandske stat og Sigurds Nordals Institutt (senere Árni Magnússon instituttet i islandske studier) til å komme til Island for å oversette noen av sagaene til georgisk. Han kommer med sin kone Irma, og sammen bor de her i seks måneder, blir kjent med folk og land og liker seg godt. –Vi ble vist rundt på en fantastisk eventyrreise, sier Irma.

Tiltalt av landet

Etter de seks månedene tar de hjem igjen. Men deres lykke er ikke langvarig, Irmas mann omkommer ved en trafikkulykke noen år senere. Irma står alene med deres seks år gamle datter, det er urolige tider i Georgia og hun bestemmer seg for at prøve å komme til Island. - Island er et sted jeg ville bo sammen med min datter, så lite land, jeg syns jeg kunne føle meg trygg. Jeg hadde også fått noen venner som hjalp meg og støttet, da jeg kom hit for første gang sier Irma. Så i 1997 vender hun tilbake, som studerende i islandsk for utlendinger ved Islands Universitet. Samtidig med studiene, underviser hun russisk ved universitetet. Hun fullfører en B.ph.isl. grad og oppnår dermed rettighet for å undervise islandsk til utlendinger både i Island og i utlandet.
Irma forteller at hun underveis har fått mange artige oppgaver, nevner at i en periode fikk hun lov til å spille rollen som hovedprinsesse i Nordens hus i Reykjavik. Den russiske kunstneren Aleksander Reichstein hadde æren av at sette opp en eventyrverden som små og litt større jenter og gutter kunne besøke og kle seg ut som prinsesser og prinser. I to måneder stiller Irma opp som vert, tar imot de små og hjelper til med kjoler og tiaraer, sverd og kapper. –Men det var stille inn i mellom og da kunne jeg studere, sier hun og smiler over minnet.

Og folket

Siden hun ble ferdig med utdannelsen ved Islands Universitet har Irma vært aktiv innenfor det internasjonale området, hun er opptatt av innvandrernes stilling i Island. Hun er medlem av styret i foreningen for kvinner av utenlandsk herkomst. (Women Of Multicultural Ethnicity Network - W.O.M.E.N. in Iceland ). Foreningen ble opprettet for fem år siden, den 24. oktober år 2003. Målet er at forene, oppfordre og tale for kvinners interesser. Foreningen arbeider for likestilling og like muligheter for kvinner av utenlandsk herkomst. De står for varierte tilbud av undervisning og underholdning. De skriver artikler og holder foredrag om diverse emner, helsesystemet, fagforeninger og sosiale rettigheter. Men det er også plass til underholdning i form av søndagskaffe og bingoaftener.
Irma har i gjennom mange år arbeidet som tolk i det internasjonale huset i Reykjavik og også som kontormedarbeider. Og hun forsatte med å undervise russisk, hos forskjellige læringstilbydere. En av dem er Mimir-símenntun, livslang læringssenter. –Men så fikk jeg ideen om å undervise islandsk for russisk språkige – fra det gamle Sovjet. Og det har hun gjort i tillegg til å være ansvarlig for ett opplæringstilbud i arbeidslivet, for de som arbeider innenfor helse- og omsorgssektoren hos Mimir. Største delen av de studerende er utlendinger, nesten 90%. Irma forteller at mange av dem syns det er nemmere at lære språket og samfunnet å kjenne av en som også er utlending og har kjent problemene på eget skinn.
Irma Matchavariani har mange interesser, hun har studert videre, skrevet en doktoravhandling. Det ble en del reiser frem og tilbake mellom Tbilisi i den tid hun leste ved universitetet der. Nu reiser hun ikke så ofte fordi mora hennes liker å komme for å besøke Irma i Island. Irma har vært særlig opptatt av barn og unge, deres interesser og muligheter. - Det er uhyre viktig at de unge får hjelp til begreper innen for områder som matematikk, fysikk og kjemi. Lærerne tror at fordi de har bodd her i mange år og kan tale så behersker de islandsk, men det er ikke slik. De har behov for kontinuerlig støtte for å utvikle språket og språkforståelsen igjennom hele utdanningen. – Språket og beherskelse av det spiller en utrolig viktig rolle i den interkulturelle dialog i følge Irma Matchavariani.



Språkdag

Islendingene har mistet mye i den økonomiske krisen i løpet av de siste uker. Men blant de ting de aldri mister er landet, kulturen og språket. Den 16. november hvert år feirer Islendingene sitt språk. Skoler, mediene, foreninger og flere lager spesielle programmer for å røkte språket og deltakelsen har økt støtt siden første gang i 1996.


Árni Magnússon-instituttet i islandske studier

Árni Magnússon-instituttet i islandske studier driver forskning og formidling innen for islandsk språk og litteratur, herunder leksikografi, navneforskning, språkrøkt, etnologi og kunnskap om de islandske middelalderhåndskrifter. Instituttet svarer på spørsmål fra institusjoner og borgere om språkbruk og har som oppgave å ta vare på den islandske skriftlige og muntlige kulturarv. Instituttets internasjonale kontor arbeider på formidling av islandsk kultur i hele verden. I samarbeide med Islands Universitets humanistiske fakultet arrangerer instituttet kurser i islandsk og islandske studier. Det internasjonale kontor har også ansvar for islandskundervisningen i utlandet og yter service til de utsendte lektorer. Instituttet er medlem av et nordisk samarbeidsutvalg: Samarbejdsnævnet for Nordenundervisning i Udlandet og instituttets internasjonale kontor fungerer som sekretariat for. Kontoret administrerer Snorri Sturluson stipendiene, som hvert år ytes til utenlandske forfattere, oversettere og forskere.
Instituttet har utviklet kurser i islandsk online. Gratis begynnerkurs: http://icelandic.hi.is/