Stort oppmøte på Kompetansefrokost om språk i arbeidslivet

 

Nordisk nettverk for voksnes læring og Kompetanse Norge vekket engasjement med spørsmålet om hva som er god nok språk-kompetanse til å delta i arbeidslivet. To norske og ett svensk eksempel på språkfremmende arbeidsplasser ble presentert i paneldebatten.

 
Fullbooket konferansefrokost med over 100 deltakere, 50 på venteliste. Foto: Anne Solsvik

Fungerende direktør for Kompetanse Norge, Anders Fremming Andersen innledet Kompetansefrokosten. Se arrangemente her.  

Andersen introduserte Kompetanse Norges nye e-læringsressurs, Nettkurset: Språk i arbeid, der alle få informasjon og tips til hvordan de kan bidra til språklæring på arbeidsplassen. Med rett kompetanse og bevissthet omkring temaet kan man som kollega støtte både deltakere i praksis, lærlinger og andre kolleger med behov for å bli bedre i norsk.

Cecilie Hamnes Carlsen, professor i norsk som andrespråk, forklarte hvordan Norskprøven for voksne innvandrere vurderes på en seks-delt skala fra A1-C2.  Mer informasjon her

 

A2: Et forholdsvist enkelt språknivå, kan delta i enkle, rutinepregede samtalesituasjoner med utveksling av enkel informasjon om en selv, familie, innkjøp, dagligliv og arbeidsliv, kjennte emner, helst konkrete. 

B1: Selvstendig språkbruker i de fleste situasjoner. 

B2: Akademisk nivå, forstår komplekst språk, har bredde i uttrykksmåter, språklig kontroll, mestrer abstrakte emner, deltar i faglige drøftninger og argumentasjoner, snakker spontant og flytende, produserer klare, detaljerte tekster. Tilsvarer karakteren 4 fra videregående skole (gymnasiet). 

  

Carlsen konsentrerte seg hovedsaklig om nivåene A2, B1 og B2. - Ikke alle morsmålsbrukere av norsk er på B2-nivå i det norske språk. Det er heller ikke nødvendig for alle yrker, understreket Carlsen i sitt foredrag og fulgte opp med spørsmålet: - Hvordan kan vi sikre at språkkravene som stilles er tilstrekkelige til at den ansatte kan utføre jobben på en forsvarlig måte, men ikke så høye at de stenger døren til arbeidsmarkedet? 

Hvordan stille forsvarlige språkkrav som ikke diskriminerer og stenger porten til arbeidsmarkedet

Dette var hovedtemaet for paneldebatten som ble ledet av forfatter og språkprofessor Helene Uri. Debatten utfoldet seg som en god, faglig samtale om ulike aspekter ved språklæring, og deltakerne utvekslet erfaringer gjennom praksiseksempler fra språklæring i og gjennom arbeid og arbeidstrening, både i Sverige og Norge.

  Billede 2.jpg
Paneldebatt, Fra venstre: Dan Sandmoen, IKEA, Olga Orrit, Föreningen Vård- og omsorgscollege i Sverige, Helge Sporsheim, Fagforbundet og ordstyrer Helene Uri . Foto: Anne Solsvik

Inspirasjon fra svensk språkombudsprosjekt

Språkutvikler Olga Orrit fra Föreningen Vård- och omsorgscollege delte gjennom sin deltakelse i debatten erfaringer fra arbeidet med å utvikle en nasjonal ordning med språkombud i Sverige. Les mer her. – Det handler ikke bare om å utdanne språkombud som gir opplæring til ansatte i det svenske språk, sa hun. – Det handler om språkutviklende arbeidsplasser, med rom for å reflektere over språk og språkforståelse, kommunikasjon og kultur.

Ordningen med språkombud har sin opprinnelse fra eldreomsorg på sykehjem. Den er videreutviklet og brukes nå også i hjemmetjenester, på sykehus og i bemanningssektoren. Den som skal bli språkombud må delta i et opplæringsløp som består av fire fysiske samlinger, tre webinarer og en rekke oppgaver som deltakerne utfører på egen arbeidsplass mellom samlingene. Deltakelse er obligatorisk. Föreningen Vård og omsorgscollege sertifiserer språkombudene. – For at ordningen med språkombud skal lykkes, må den forankres hos ledelsen. Sjefen kan være språkombud eller forplikte seg til å være pådriver for at arbeidsstedet blir en språkutviklende arbeidsplass med rom for å reflektere omkring språk, kommunikasjon og fag, forklarte Orrit.

– Lyder som musikk i ørene 

Utsagnet kom fra paneldeltaker, Helge Sporsheim fra Fagforbundet, som lot seg inspirere av det svenske eksempelet med språkombud. – Dette vil jeg dele i egen organisasjon, lovte han. 

Espen Brynsrud, avdelingsdirektør i Kompetanse Norges avdeling for læreplan og prøver oppfordret både ham og øvrige deltakere på arrangementet til også å se nærmere på – og gjerne ta i bruk – det nye e-læringskurset fra Kompetanse Norge. 

Mer informasjon her

Billede 3.jpg

God stemning etter paneldebatten. Foto: Anne Solsvik

 

Om bidragsyterne

  • Cecilie Hamnes Carlsen er professor i norsk som andrespråk ved Høgskulen på Vestlandet og tidligere faglig leder for Norskprøven for voksne innvandrere. Hun er opptatt av at Norskprøven skal være døråpner, og ikke portvakt, til arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse.
  • Helene Uri er foredragsholder og forfatter med doktorgrad i språkvitenskap med 12 års bakgrunn fra Universitetet i Oslo. Hun er i dag en kritikerrost og populær forfatter som skriver på heltid. De siste to årene har hun hatt en professor II-stilling i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt.
  • Olga Orrit er språkutvikler i Föreningen Vård- och omsorgscollege i Sverige, som eies av flere arbeidslivsorganisasjoner. Hun har vært med på å utvikle en nasjonal ordning med språkombud. Denne har sitt utspring fra helse- og omsorgssektoren og er tatt i bruk i flere sektorer. Hun har i dag ansvar for videreutvikling av språkombudskonseptet og spørsmål knyttet til språkutviklende arbeidsplasser.
  • Helge Sporsheim er leder for Yrkesseksjon Helse og Sosial i Fagforbundet Oslo og medlem av det nasjonale styret for yrkesseksjon helse og sosial. Han sitter også i flere av Fagforbundets sentrale organer, er medlem i Faglig råd for helse- og oppvekstfag og yrkesopplæringsnemnda i Oslo. Helge er selv utdannet hjelpepleier, var leder for hjelpepleierne i Norsk helse- og sosialforbund og har lang fartstid fra arbeid med fagopplæring.
  • Dan Sandmoen er prosjektleder for hurtigsporet på IKEA Furuset i Oslo. Hurtigspåret er et prosjekt som gir deltakere i norskopplæringen med medbrakt kompetanse fra hjemlandet et spesielt tilpasset intensivkurs som kombinerer norskopplæring med praksis på IKEA.
  • Espen Brynsrud er leder for avdeling for læreplan og prøver i Kompetanse Norge. Avdelingen har ansvar for læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og for utvikling og gjennomføring av Norskprøven, som dokumenter oppnådde ferdighetsnivåer i norsk.

Hurtigsporet forener norskopplæring og arbeidstrening

Paneldeltaker Dan Sandmoen, prosjektleder for «hurtigsporet» på IKEAs avdeling Furuset i Oslo, beskrev hvordan IKEA, i samarbeid med NAV og voksenopplæringen i Oslo kommune samarbeider om å tilby praktisk rettet norskopplæring gjennom arbeid. – Vi tar inn kandidater som ligger på omkring A2-nivået på Norskprøven, forklarte Sandmoen. Vi ser ikke bare på test-resultatet, men foretar også intervju. 

Hurtigsporet foregår over ett år, der flyktninger og innvandrere går gjennom et opplæringsprogram. – På denne måten tar IKEA samfunnsansvar, bidrar til inkludering og integrering. Samtidig får vi et flott utgangspunkt til å rekruttere nye medarbeidere blant kandidatene, sa Dan Sandmoen. Mer om Hurtigsporet her.

– Lønner språkopplæring i arbeidslivet seg?

Til dette spørsmålet fra salen, svarte Olga Orrit retorisk: – Har samfunnet råd til å la være? 

Ordstyrer Uri supplerte ved å minne om et av hovedpoengene fra forsker Carlsens innledende presentasjon, nemlig at innvandrere bør betraktes som Norges nye olje. Carlsens resonnement var at Norge har bygget sin rikdom på grunn av oljefunn, fornuftig forvaltning av oljeformuen – og også fordi vi som et likestilt samfunn har tatt kvinners arbeidskraft i bruk og anser den som en viktig ressurs. Med en samfunnsutvikling som tilsier at det fødes stadig færre barn, er innvandring helt nødvendig for arbeids- og samfunnslivet. Mer informasjon om kost-/nytte-analyse av den svenske ordningen med språkombud på arbeidsplassen her.