Studentene lærer også å bli nettlærere

 

 

- Dere har en godt gjennomarbeidet og fasttømret struktur på denne nye lærerutdanningen. Hvor ligger de fleksible elementene?
- Det fleksible er at dette studiet har en kombinasjon av nettundervisning (asynkront) og samlinger (synkront) på campus. Det gir en fleksibilitet med hensyn til tid (når på døgnet studentene gjør studentaktiviteter), sted (globalt, hvor de enn måtte befinne seg), innhold (etter eget valg) og muligheten til repetisjon, sier de tre fagpersonene.
- Læringsaktiviteter på nett, hva kan det for eksempel være?
- Det er både individuelle og grupperelaterte oppgaver, for eksempel oppgaver som knyttes til forelesninger, lesing av aktuelt fagstoff som er lagt ut for studentene, skrive en fagblogg, delta i faglige diskusjoner, levere inn et refleksjonsnotat, eller en større oppgave.

Fra tavleskribent til videoprodusent

Vi hører de tre fagpersonene legge fram studieplanen på et nordisk symposium på Samisk høgskole. Tilhørerne tror på det de sier, her er faglærere som kan sitt fag, og som tør å satse på nye undervisningsformer. I dette utviklingsarbeidet har de gått ut av auditoriet i en søken etter å komme lenger, nå ut til flere. Ellers er de også opptatt av at framtidige lærere skal ha god digital og didaktisk kompetanse. De er klar over at de gir seg selv en utvidet lærerrolle. De tar steget over fra tavleskriblenter til videoprodusenter og web-redaktører.

Rekrutterer flere

De tror fleksibiliseringen av lærerutdanningen skal gi økt rekruttering. De samiske områdene er vidstrakte, ikke alle studenter kan komme til Kautokeino og studere på campus.
- Har dere fått inn studenter på nettstudiet som ikke ville ha søkt på et vanlig campus-studium?
- Ja, vi mener vi har fått inn studenter i dette studiet som ellers ikke ville ha søkt på vanlig campusstudium. Spesielt gjelder det studenter som kombinerer studier med arbeid og/eller som bor langt fra studiestedet.

Strategisk forankring

Forutsetningene for å utvikle et nytt og fleksibelt studium er til stede, ikke minst har Samisk høgskole en strategisk plan – og en rektor – som gir nødvendig forankring for å prøve ut nye undervisningsformer. I skolens strategiske plan står det nemlig at å styrke og utvikle nettbaserte studier er en av Samisk høgskoles strategiske prioriteringer i perioden 2012-16.

“DIGI-GIISÁ”

Det nye studiet har fått navnet Digi-giisá. Faglærerne forklarer:
- I samisk kultur er giisa en skattekiste som inneholder både gull, sølv og verdifulle bruksting og gjenstander. Giisaen er tradisjonelt noe man alltid har med seg når man for eksempel flytter med rein fra vinterbeite til sommerbeite og motsatt. Vi har valgt å bruke giisa som metafor for dette pilotprosjektet nettopp på grunn av innholdet og mulighet for bruk.
Studiet har en ressursbase med forelesninger, oppgaver, filmer, linker, andre læringsressurser, som studentene kan øse av. Dette er nettopp en skattekiste.

Bygger på nettpedagogiske erfaringer

Lærerutdanningen ved Samisk høgskole begynte ikke på bar bakke med den nettpedagogiske tilnærmingen i lærerstudiet. De har mange erfaringer å bygge på. De har hatt studentgrupper ute i nettundervisningspraksis, i samarbeid med praksisskoler i Tysfjord og i finsk Karesuando. Ellers har de hatt læringsaktiviteter på nett i førskolelærerutdanningen og i læremiddelpedagogikk. Ikke minst har kollega Mathis Bongo utviklet nettstudium i reindrift (omtalt i Synkron 1/2011) og høstet mange viktige erfaringer.

Lærer å bli nettlærere

Studentene skal ut i praksis, og de skal ha både klasseromspraksis og nettundervisningspraksis. Faglærerne understreker at det gjelder å bygge opp en god relasjon til praksisskolene, og skape nærhet mellom teori og praksis. Praksislæreren på den aktuelle skolen får for eksempel tilgang til digi-giisá-materialet og inviteres til å delta i nettforum.
- Hva er grunnen til at dere vil at de nyutdannede lærerne skal beherske undervisning på nett?
- Generelt skal alle grunnskolelærere - ifølge rammeplanforskriften - oppnå læringsutbytte og kompetanse i IKT, og læreplanen har krav om dette. Samisk høgskole tar spesielt hensyn til at samiske elever er spredt rundt over hele Norden. En stor del av disse elevene får ikke undervisning i samisk ved egen skole og er dermed avhengig av å få nettundervisning. Til dette arbeidet er det behov å utdanne samiskspråklige lærere som får kompetanse i nettbasert undervisning.

Teori og praksis

- Det høres unektelig viktig ut å styrke sammenhengen mellom teori og praksis. Hva mer enn å involvere praksislærerene gjør dere for å få til dette?
- I samisk sammenheng er tradisjonell kunnskap i ulike temaer en viktig del av elevens daglige verden. Dette er også grunnlaget for Samisk høgskolens planverk og virke, som naturlig knyttes til digi-giisa prosjektet.

Fornøyde studenter

- Nå er dere godt i gang med piloten. Hva har dere erfart så langt, noe positivt - noe overraskende – større utfordringer enn forutsett?
- Vi har jobbet med prosjektet i to måneder nå, og det er litt tidlig å gi et konkret svar. Generelt kan vi si at studentene signaliserer at de liker denne måten å jobbe på.


Forutsetninger for å kunne gå i gang med nettundervisning:
* Høgskolens satsing på nettstudier, ledelsens prioriteringer av fagressurser, tid og resurser til kursing og opplæring i prøveperioden
* Erfaringer og fagkompetanse ved høgskolen innenfor fleksibel læring, bla innenfor reindriftsstudiet på nett
* Engasjerte, motiverte og modige faglærere som er villige til å lære selv og ta i bruk nye metoder i undervisning
* Studenter som medspillere, motiverte og positive
* Støtte fra IT- seksjonen
* Nytt bygg, moderne utstyr, ingen store nyinvesteringer har vært nødvendig

Verktøy og læringsplattform:
* Læringsplattformen er PedIT på samisk (utviklet av Norsk Nettskole)
* Samtaler på fagforum i pedIT og på Skype
* Studentveiledninger på Skype eller ansikt til ansikt

Publicerad 14.11.2012