Suksessen «Orntli’ arbeid» gir unge viktig arbeidserfaring

 

Den som skal finne sin vei i livet trenger arbeidserfaring, eller «Orntli’ arbeid», som det heter i Bergen. Dette prosjektet har oppnådd resultater som det skinner av.

 
Koordinatorer og prosjektleder jobber tett sammen. Fra venstre Kristoffer S. Refvik, avdelingsleder HR Marie Sofie Størdal, prosjektleder Heidi Sunde Vik, Charlotte Samnøy, Martine K. Eidsheim og Torstein S. Bjørkås. Foto: Torhild Slåtto

På under to år har prosjektet «Orntli’ arbeid» skaffet arbeidspraksis til 337 unge mennesker. Det er ikke tilfeldige oppdrag de har fått, men verdifull arbeidspraksis som de 337 selv har ønsket å prøve. 

- Dette har vært et spenstig og givende prosjekt å jobbe med, sier leder Marie Sofie Størdal og prosjektleder Heidi Sunde Vik. De har lyktes med å bygge opp en suksess fra bunnen av i hurtigtogstempo. DialogWeb møter de to i lokalene deres i Bergen sentrum. 

Økende ungdomsledighet i 2016    

Det hastet å gjøre noe. Stadig flere unge ble arbeidsledige. Det var mangel på lærlingplasser. Dette var høsten 2016, og Bergen kommune ble utfordret. Hva kunne kommunen bidra med? HR-avdelingen kastet ikke bort tida. I løpet av seks uker hadde de planen klar. De ville skaffe arbeidspraksisplasser i kommunale enheter, og de ville ansette koordinatorer til å finne beste match mellom arbeidsledig og arbeidsplass. Modellen var enkel, og kanskje dristig, men de trodde på den, og politikerne var med.

Først skulle koordinatorer ansettes. Også her tråkket de opp nye veier. Størdal forteller at de ba NAV om å gi dem en liste over unge arbeidsledige akademikere. Blant disse fant de mange dyktige personer. Etter kort tid var tre koordinatorer og en prosjektleder ansatt, alle under 30 år. 
- Jeg satt på bussen hjem da jeg fikk en telefon fra NAV (den norske arbeids- og velferdsforvaltningen). Første tanke var «hva er det jeg har fylt ut feil på meldingskortet mitt nå, da», forteller prosjektleder Sunde Vik. Stor var overraskelsen da de begynte å snakke om en jobb – hun skulle hjelpe andre til å få jobb. 

Heidi_Sunde_Vik_4.jpg

Prosjektleder Heidi Sunde Vik gleder seg over å kunne bidra til at unge finner veien videre.

Et løft i kommunen

En viktig forutsetning for å kjøre i gang prosjektet var egnede arbeidspraksisplasser i kommunen. I en kommune med 17000 ansatte og et høyt antall enheter og arbeidssteder burde det være mulig. Det viste seg å bli et løft der avdelinger og enheter i kommunen meldte inn over 200 mulige arbeidspraksisplasser. 

- Vi fikk en utrolig respons da vi gikk ut på intranettet og ba om hjelp for å tilby praksis for arbeidsledig ungdom. Vi var tydelig på at en arbeidspraksiskandidat ikke skulle erstatte en nyansettelse, lærlingplass eller vikarstilling, sier Størdal, som har vært fødselshjelper for prosjektet, og som er ansvarlig overfor styringsgruppen. Startskuddet for «Orntli’ arbeid» gikk 1. november 2016. Den første oppgaven for prosjektleder Sunde Vik og koordinatorene var å finne ungdommer til prosjektet. Dessuten måtte de etablere rutiner og arbeidsmåter.

Overgikk målsettingen 

Det konkrete prosjektmålet var 150 unge i alderen 18-25 år ut i arbeidspraksis i løpet av første år. Et svært optimistisk mål, syntes Størdal. Det viste seg at målet ble nådd i løpet av et halvår, og ved utgangen av 2017 var de kommet opp i 255 unge i arbeidspraksis. Per i dag har de ytterligere 80.
NAV gir en støtte til kandidatene, såkalte «tiltakspenger».

«Orntli’ arbeid» har mange solskinnshistorier, men det har ikke gitt seg selv. NAV er en stor og tung etat, og en storbykommune er et omfattende maskineri. Men det er jobbet hardt og pågående fra HR-avdelingen og prosjektet. 

- Systemet skal ikke stoppe den gode intensjonen med å få unge ut i praksis, sier Størdal, som berømmer NAV-kontoret i bydel Årstad som har stått på og vært døråpner til andre bydeler. NAV har dessverre nå fått redusert sine tiltaksbudsjetter, og har dermed for en periode lagt inn en begrensning i bruk av arbeidstrening. 

Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene (NHO og LO) er også samarbeidspartnere. NHO har selv ansatt en koordinator som jobber med arbeidspraksisplasser i medlemsbedriftene.

DialogWeb fikk møte en av kandidatene som er i arbeidspraksis. Hun gir stor ros til veilederne i «Orntli’ arbeid». – Jeg er veldig, veldig fornøyd. De fikk meg raskt videre, sier hun. (Les intervju med Emma i egen sak.)

God match

- Det er stor spennvidde i gruppen som har nytt godt av arbeidspraksisordningen. Det er unge som har droppet ut av videregående skole, eller som sliter med sykdom og ulike plager, og det er nyutdannede som søker sin første jobb.

- Hva slags arbeidspraksis kan dere tilby?

- Gardsarbeid eller butikkjobb kan vi ikke tilby, siden kommunen verken driver gard eller butikk. Men vi har arbeidspraksis i barnehage, skole, skolefritidsordning, sykehjem, kontor, resepsjon, reinhold, drift og parkanlegg.

- Hvordan møter dere den arbeidsledige?

- Vi inviterer til møte hvor vi går gjennom situasjonen, kartlegger utdanning og eventuelt arbeidserfaringer. Videre har vi en forventningsavklaring. Hva er kandidaten interessert i og hva forventes. For oss er det viktig å finne en god match mellom arbeidsplass og kandidatens ønsker og interesser, sier Størdal. 

- Vi følger opp, og vi kan hjelpe til med praktisk tilrettelegging. Vi gir råd og tips, men vi er ikke behandlere. Er det sykdom, fysisk eller psykisk, oppfordrer vi til å oppsøke helsehjelp. Vi skal heller ikke forstå dem i hel, det er «jobbmedisin» vi har å tilby», sier prosjektleder Sunde Vik.

Jobbmedisin virker

Det er ingen tvil om at jobb er en effektiv hjelp for unge i strevet for å komme videre. Halvparten av de som har fått arbeidspraksis i «Orntli’ arbeid»- regi er allerede over i ordinært arbeid eller utdanning. 

- Det beste ved jobben er å kunne gjøre en forskjell, sier Sunde Vik. I den andre enden av skalaen er frustrasjonen når en kandidat ikke makter å følge opp og kanskje mister en god mulighet til å komme seg ut av en vanskelig situasjon.

Prosjektleder og koordinatorer er plassert sammen på prosjektkontoret. Her ligger en av suksessfaktorene for prosjektet, mener Størdal. De sitter tett og har tett dialog om hva som gir den beste løsningen i enkelttilfeller. En annen viktig faktor er at de prosjektansatte er unge og dermed kan forstå de unges problemer bedre.

Bergen kommune har funnet en modell som viser seg å gi særlig gode resultater. I løpet av kort tid skal det avgjøres hvordan «Orntli’ arbeid» skal videreføres.