Teknologi skaper læringsutfordringer – og teknologi er løsningen…

 

Dersom vi vil ha en sunn økonomi og et demokrati hvor folk kjenner seg nyttige og inkludert, må vi ikke tenke på utdanning på samme måte som vi tenker på å lære å sykle, at det gjøres en gang for alle.

 
Teknologi for livslang læring – fjernt, nært og simulert. Foto: Teknologirådet

Slik uttrykte statsminister Erna Solberg seg i et foredrag på den internasjonale konferansen ICDE Lifelong Learning Summit på Lillehammer nylig. Hun sa at vi må finne bedre måter enn det vi har i dag, hvor vi utvikler kunnskap og ferdigheter hos alle som er i arbeid.

Svaret er teknologi? 

Den raske teknologiske utviklingen med omfattende digitale tjenester og automatisering presser arbeidstakere og skaper store behov for mer opplæring og utdanning. Ikke overraskende har Teknologirådet pekt på teknologi som et verktøy for å øke tilgangen til livslang læring. Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi som vil bli viktig for Norge. I en egen rapport har en ekspertgruppe skissert hvordan de mener at ny teknologi kan bidra til livslang læring på tre grunnleggende måter (litt forkortet):

Uavhengig av tid og sted. Internett og utbredelsen av pc-er, nettbrett og smarttelefoner har ført til nye digitale læringsformer, og gjør at man kan delta i undervisning når og hvor som helst og i det tempoet man selv ønsker. I motsetning til radio og tv er det også mulig å konstruere en sosial dimensjon rundt læringen, slik at verdier fra tradisjonell undervisning kan ivaretas og gjøres digitalt. 

Tilpasset den enkelte. I digitale læringssituasjoner kan store mengder data fortløpende samles inn og analyseres. Det kan bidra til å forstå og forbedre læringsprosessene. Ut ifra slike analyser kan adaptive læringssystemer løpende tilpasse undervisningen til hver enkelt deltakers nivå og behov, og gi umiddelbare tilbakemeldinger underveis.

Simulert. Digitale simuleringer gjør det mulig å utforme arbeidsnære og skreddersydde læringsopplegg, knyttet tett opp mot reelle arbeidsoppgaver og -situasjoner. Dette kan være alt fra en 2D- eller 3D-modell på en PC eller mobil, til simuleringer som innebærer bruk av virtuell, utvidet eller blandet virkelighet. Bruk av elementer fra spill (spillifisering) kan videre øke motivasjonen for læring.

Reform for livslang læring 

Tilbake til statsminister Solbergs tale. Hun understreket at livslang læring må gjøres mer tilgjengelig for alle, og at det bør bli en rettighet. Regjeringen arbeider med en reform for livslang læring, og en stortingsmelding kommer neste år. Statsministeren pekte på behovet for fleksibilitet i opplæringstilbudene for å møte de utfordringene som digitalisering og overgang til en lavutslippsøkonomi skaper. Reformen vil fokusere på et fleksibelt system, hvor en skaper muligheter for å kombinere fulltidsjobb og opplæring. 

ernasolberg2_portrett.jpg
Statsminister Erna Solberg. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Fleksibilitet 

– Reformen vil stimulere til utvikling av fleksible moduler som kan tjene som byggesteiner for nye ferdighetssett, sa statsminister Solberg. Hun pekte på behovet for at utdanningsinstitusjonene blir mer fleksible, at de også beveger seg ut av campus og samarbeider tett med arbeids- og næringsliv. Utdanningsinstitusjonene må tilpasse seg nye måter å levere utdanning på, sa hun.

Simuleringer 

Ekspertene bak Teknologirådets rapport gir mange eksempler på hvordan teknologi kan benyttes, ikke minst for å gi relevant opplæring i bedrifter. Simulering er én metode som allerede har vært i bruk lenge, blant annet i flyveropplæring og sjukepleierutdanning. 

– Med digitale simuleringer kan læringsopplegg knyttes tett opp mot reelle arbeidsoppgaver og situasjoner. Digitale simuleringer blir stadig mer utbredt til opplæringsformål i arbeidslivet. Dette kan beskrives som en digital versjon av en prosess eller et system, hvor deltakerne utfører oppgaver som om det var i en reell jobbsituasjon. Noen av fordelene ved bruk av simulering er nettopp at man kan trene på oppgaver som er nye, komplekse, farlige eller som sjelden inntreffer, og som kan være svært tidkrevende og kostbare å trene på, heter det i rapporten.

Simulatorpasienter 

I sjukepleierutdanning er simulering mye brukt. Ved simulatorsenteret i Porsgrunn (Universitetet i Sørøst-Norge) får sjukepleiestudentene trene på avanserte simulatorpasienter. «Pasientene» viser ulike typer akutt forverring i sykdomsbildet, og studentene trener på hvordan de skal håndtere de ulike situasjonene. De har også hypermoderne utstyr for telesykepleie, hvor studentene øver på oppgaver der pasient og pårørende søker hjelp via skjerm fra «telesykepleieren».

Flere «virkeligheter»

Rapporten har tatt med betraktninger omkring virtuell, utvidet og blandet virkelighet og bruk av det i opplæring. I rapporten gis følgende definisjoner: I virtuell virkelighet tas brukeren med til en annen virkelighet enn den man befinner seg i. Utvidet virkelighet får brukeren et ekstra lag med informasjon eller grafikk der man er, mens i blandet virkelighet knyttes det reelle og det virtuelle tettere sammen. Rapporten peker på muligheter, men sier også at denne teknologien ennå ikke har «tatt av». 

Glem ikke personvernet 

Bruk av teknologi medfører gjerne at det framkommer store mengder opplysninger om den enkelte student. Rapporten avslutter med å peke på at personvern og databehandling er en viktig del av diskusjonen når en innfører ny teknologi i skole eller på arbeidsplass.