Ny teknologi, det grønne skiftet og de raske omstillingene som følger av dette er bakteppet for det nye norske Kompetansebehovsutvalgets (KBU) arbeid. Utvalget skal vurdere utdanningssystemets behov for å dekke samfunnets behov de kommende årene.

Den norske regjering la i juni fram en ny strategi som gjelder fagskoler, høyskoler og universiteter. Utdanningssystemet skal åpnes for at enda flere kan ta utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon.

Det er bevilget 139 millioner kroner ekstra til oppskalering av fleksible utdanningstilbud tilpasset nyutdannede, unge uten mye jobberfaring, ledige og permitterte. Kompetanse Norge og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) forvalter tilskuddsordningen.

Tilbydere av utdanning kan innen 8. april 2021 søke om økonomisk støtte til å utvikle og prøve ut opplæringstilbud for ansatte, permitterte og/eller ledige innenfor ti bransjer.

Statens skatteinntekter vokser saktere enn velferdsstatens utgifter til pensjon, helse- og omsorgstjenester. Aldersbæreevnen er i dag på fire yrkesaktive personer per pensjonist.

Teknologirådet mener at koronakrisen har bidratt til at digital læring er den nye normalen. Neste skritt vil ifølge dem være å organisere livslang læring som en strømmetjeneste, tilgjengelig for alle via en nasjonal læringsplattform. Dette foreslås i en ny rapport.

Regjeringen er helt avhengig av innsats fra utdanningsaktører på alle nivåer for å nå de høye målene som er satt i Kompetansereformen.

Næringsliv og offentlig sektor mangler kompetanse i bærekraftøkonomi. Dette kompetansegapet ble tydelig avdekket i en rapport utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra Høgskolesenteret i Kongsvinger.

I 2018 fikk Starfsmennt oppgaven med å gjøre om tradisjonell stedbunden opplæring for fengselsbetjenter til online eller fjernundervisning.

Antall søknader om tilskudd til en prøveordning der opplæring i grunnleggende ferdigheter kombineres med opplæring som forbereder deltakerne til å ta fagbrev som praksiskandidat har økt.

En podcast om utredningen "Lærekraftig utvikling" og behovet for kompetanse og etterutdanning.

Dette er et av funnene i den siste rapporten – med tall fra 2018 - fra Norges største årlige spørreundersøkelse om voksnes læring (Lærevilkårsmonitoren).

Markussen-utvalget anbefaler en dreining i synet på utdanning og kompetanse, i form av en kompetansemodell der vi lærer hele livet – og jobber underveis.

Tormod Skjerve kan mer om kompetanse i arbeidslivet enn de fleste andre. Arbeidet hans med å beskrive kompetanse oppnådd på arbeidsplassen er så banebrytende at han nylig stod med en pris i hendene på Biennalen for validering i Berlin.

Tilskudd til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud skal bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet.

Stortinget gav sin fulle støtte til regjeringens forslag om å innføre ny modell for å ta fagbrev mens man står i jobb. Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner, tror ordningen kan sikre at enda flere blir faglært og står i jobb lengre.

Andelen som deltar i formell videreutdanning er den laveste på ti år. Det viser nye tall i rapporten "Livslang læring 2008–2017".

En rapport fra SSB

Folkehøgskolelærere i Danmark og Norge inviteres til å delta i et pedagogisk utviklingsprogram.