Tett oppfølging er viktigst

 

 


Samfunnsproblem

I dag fullfører bare 2/3 norske ungdommer videregående skole innen 5 år etter ungdomsskolen. Samtidig er drop-outs sterkt overrepresentert blant arbeidsledige, uføretrygdede, rusmisbrukere og i andre upopulære statistikker. Oppland Fylkeskommune har i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering gått inn for å møte denne utfordringen, og de velger forebygging framfor reparasjon. I stedet for å hente inn de som har sluttet, setter de inn kreftene på å hindre ungdom i å avbryte utdannelsen. – Vi tar tak i ungdom som etter to års yrkesfaglig utdanning ikke får tilbud om læreplass i bedrift, og gir dem et skreddersyd tilbud, sier prosjektleder Ingeborg Wøien. En slik satsing burde falle i smak hos myndighetene, for i forslaget til statsbudsjett for 2011 er det en stor satsing for å redusere frafall i videregående skole. Og i følge beregninger fra Senter for Økonomisk forskning på NTNU kan samfunnet spare minst 5 milliarder kroner i året hvis man reduserer frafallet med en tredel. Det er formidable summer.




Med Vox fra Kristiansand til Hadeland

I 2007 startet Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) prosjektet Nye Muligheter i Kristiansand. Dette skulle være et pilotprosjekt for å motivere og rekruttere unge voksne med avbrutt videregående utdanning og manglende basiskompetanse inn i prosessindustrien. Dette prosjektet ble så vellykket at Vox dro i gang 8 oppfølgingsprosjekter på ulike steder i landet – ett av dem på Hapro. Gjennom dette prosjektet ”Unge voksne” jobbet Hapro med kompetansemålene og metodikken for basiskompetanse som Vox har utviklet. Dette vekket også oppmerksomheten hos fylkeskommunen. Disse prosjektene har utgjort grunnlaget for det spennende prosjektet Hapro jobber med i dag.

Opplegg utenfor boksen

Prosjektet er et samarbeid mellom Oppland Fylkeskommune, NAV og Hapro, og prosjektleder Ingeborg Wøien gir honnør til Fylkeskommunen for initiativet. – De har våget å tenke utenfor boksen, sier hun, og legger til at opplegget hadde vært umulig uten fleksibilitet fra alle de tre partnerne sin side.
Målet med prosjektet er at elevene skal gå opp til å få kompetansebevis. Det er nå 4 deltakere som utdanner seg til bilmekaniker, tømrer, produksjonstekniker, og barne- og ungdomsarbeider. – Disse ungdommene kjennetegnes mest på at de er forskjellige, sier Wøien. Det de imidlertid har til felles er store hull i basiskompetansen. De har gjerne vært fritatt for flere fag, hatt spesialundervisning og mangler karakterer i flere fag på vitnemålet. De har også en sterk føleøse av ikke å mestre. – det gjør noe med dem, sier Ingeborg Wøien, og legger til at det kan få ulike utslag: Noen trekker seg tilbake, noen blir utagerende og noen sliter med relasjoner. Resultatet var uansett det samme: De stod uten tilbud om læreplass i høst etter to års videregeående skole. – Det som skjer i de fleste tilfeller da er at de avbryter utdannelsen, sier Wøien, og det er det dette prosjektet skal forhindre.

Skreddersøm

Slik fungerer opplegget: Ungdommene har Hapro som ansvarlig lærebedrift, men arbeider til daglig på arbeidsplasser der de deltar i normal produksjon og aktivitet. Bedriftene de arbeider i betaler ikke lønn, men en avtala med NAV sikrer at de mottar individstønad, på lik linje med personer som er i arbeidsopptrening. Hapro er ansvarlig for all oppfølging av ungdommene og for opplæring i basiskompetanse. Denne opplæringa er fleksibel, men for øyeblikket innebærer det en dag på Hapro per uke. Der lærer ungdommene teori med utgangspunkt i opplevelser på arbeidsplassen. De vurderer fortløpende sin egen situasjon opp mot de kravene arbeidet stiller. ”Hva må jeg kunne for å mestre dette?”. Det viktigste kjennetegnet ved dette prosjektet er likevel den tette oppfølgingen ut over det faglige. – Vi er to personer som jobber med disse fire ungdommene nesten på full tid, sier Ingeborg Wøien. Det innebærer mye tilrettelegging også utenfor jobb og opplæringssituasjon. – Det hjelper ingen ting om vi har supergod opplæring hvis ungdommen for eksempel ikke har transport slik at hun kommer seg på jobb, sier hun. I tillegg er Hapro hele tiden i beredskap hvis det skjer noe med ungdommene. – Og det skjer så mye i slike ungdommers liv, påpeker hun.

En vanlig dag på jobben

På spørsmål om hva som er en vanlig dag på jobben, svarer prosjektlederen at den ikke finnes! Her gjelder det visst å være fleksibel. I blant ringer telefonen om noen som ikke har møtt opp på jobb. Da må de først finne årsaken enten ved å ringe eller ved et hjemmebesøk. Så er det om å gjøre å løse problemet, enten det er et økonomisk problem som de løser i samarbeid med NAV, et relasjonsproblem eller noe annet som har oppstått. Etterpå blir det møte mellom arbeidsgiverbedriften, ungdommen og Hapro-veilederen. – Det er viktig at de lærer seg arbeidslivets spilleregler, slår Wøien fast. Og hun understreker flere ganger at hun har en krevende jobb, men veldig, veldig morsom.

Puter under armene?

Ingeborg Wøien avviser blankt at prosjektet syr puter under armene på ungdommene. – Nei det gjør vi ikke. Vi har et fast fokus på at ungdommene skal ende opp som helt normale arbeidstakere, de trenger bare ekstra oppfølging i prosessen fram, sier hun med ettertrykk. Dette testes også stadig ut. Hapro er opptatt av at støttefunksjonene må fjernes i takt med elevens utvikling og progresjon. Da minsker sjansene for at det skjærer seg. Hun tror på å gi ungdommene trygghet og opplevelse av mestring, slik at når kompetansen blir tilstrekkelig står de trygt på egne bein. – Disse ungdommene har ressurser og er flinke i praksis, så jeg har tro på at mange av dem vil ende opp med fullt fagbrev innenfor sitt område. Det er utrolig morsomt å tenke på, sier hun.

Penger, penger, penger

Det er noen utfordringer med å jobbe på denne måten. I tillegg til at det kreves veldig bred kompetanse hos veilederne som følger opp, er det spesielt to ting Ingeborg Wøien understreker. En stor utfordring generelt for slikt arbeid, er at alle utredninger som er gjort av PP-tjenesten i skoleårene, ikke blir videresendt til NAV. Når ungdom tropper opp som arbeidssøker er ikke problemene synlige på utsiden, og de blir dermed ikke fulgt opp mer enn en helt vanlig arbeidssøker. Med så store hull som disse har, faller de utenfor nesten uansett. Den aller største utfordringen er likevel penger. – Hapro går dundrende underskudd på dette prosjektet, slår hun fast. Det er dyrt å bruke så mange arbeidstimer på å hjelpe disse fire ungdommene gjennom en kritisk periode. Likevel er hun overbevist om at det er svært lønnsomt både i et menneskelig og et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Suksessoppskrift

Prosjektlederen oppsummerer suksessen i tre punkter: For det første har de ikke laget et ferdig spikret opplegg der det leites etter deltakere som passer inn, men derimot et opplegg som formes rundt de deltakerne som er der. For det andre mener hun det er essensielt at en ikke avgrenser ansvaret for ungdommene til det som skjer i arbeidstida. Samarbeidet mellom partene må være sømløst slik at ingen blir kasteball og ”sendt til NAV” eller noe annet sted. For det tredje er det det grunnleggende fokuset på relevans. ”Hva må du lære for å være i denne jobben?”. Altså ingen trolldom, bare mye hardt arbeid og en sterk trygghets- og lagfølelse.
Videre er spørsmålet: Liker staten og fylkeskommunen denne oppskriften? Blar de opp de pengene som er nødvendig? I så tilfelle kan nybrottsarbeidet på Hadeland gi suksess for mange flere ungdommer og for samfunnet i framtida.

Lenker:
Vox sine kompetansemål: http://vox.no/templates/CommonPage.aspx?id=3073&epslanguage=NO
Rapport om kostnader av frafall i videregående opplæring, frå Senter for økonomisk forsking ved NTNU: www.sof.ntnu.no/SOF%20R_08_09.pdf
Hapro yrkeskvalifisering: http://hapro.no/no/Yrkeskvalifisering/
Om ”lærekandidat”- ordningen: http://ezzy.akershus-f.kommune.no/yrke.no/www/index.php?page_id=1569&lang_id=1