«The power of presence»

 

Veiledning skjer på mange områder og i mange faser av livet. I denne saken får vi ta del i erfaringer og refleksjoner fra en gruppe finske veiledere som veileder studenter under utdanning. Tilstedeværelse er et mål for dem. Vi henter også noen poenger fra danske Elisabeth Højdals foredrag om karriereveiledning under konferansen «Vejledning i arbejdslivet» på Grønland i mars. Karrieren inkluderer hele mennesket, sier Højdal.

 
Mia Pesonen De jobber hver dag for å utvikle nettveiledningen. Finske studentveiledere ved Otavan Opisto i Finland, fra venstre: Annukka, Riikka, Saara, Sari, Ulla, Sanna, Anna, Tiina, Eveliina og Saana.

Tilstedeværelse – en veileders utfordring

Ved folkehøyskolen Otavan Opisto i Mikkeli i Finland har de bygd opp et nettstudietilbud for voksne som i sin tid droppet ut av videregående skole uten å ta eksamen, og som nå ønsker å fullføre utdanningen. Da tilbudet ble opprettet i 1997 var det 13 elever. I dag er tallet 700, og de fleste fullfører. Veiledningen er uhyre viktig for studentene, både karriereveiledningen og den faglige veiledningen, sier rektor Taru Kekkonen. Hun har et eget veilederteam («student councelors»), som veileder studentene på nettet.
Veilederne befinner seg på ulike steder rundt om i Finland. Kontakten med studenten begynner gjerne med en henvendelse via skolens nettsider, og så gjør veileder og student en avtale om å møtes i sanntid; på Skype, Google Hangout, Adobe Connect, eller i den kommunikasjonskanalen som eleven foretrekker. Noen benytter også veileder-chaten for å snakke med veileder. Den er åpen i kontortida.  

«The power of presence»

Veilederteamet diskuterer ofte seg imellom; hvordan gir vi en veiledning som hjelper elevene videre? De er opptatt av å utvikle egen kompetanse. 
- Veilederne snakker mye om tilstedeværelse, de ønsker å lære mer om «the power of presence», sier Taru Kekkonen. - Tilstedeværelse for eleven er lite viktig enten en sitter i samme rom som veilederen eller om det foregår på nettet. 

DialogWeb: Dere ønsker å styrke tilstedeværelsen i veiledningen, hva er erfaringene så langt?
Veiledergruppen ved Otavan Opisto har snakket mye om dette, og de forklarer det slik:
- Først av alt må vi være tilgjengelige for studenten, vi må svare raskt. Vi åpner for både muntlig og skriftlig kommunikasjon, synkront eller asynkront. Når vi snakker med studenten i sanntid, bruker vi gjerne webkamera for å få med ikke-verbal kommunikasjon også. Ved å bruke video blir veilederen synlig og dermed mer «til stede», og avstanden oppleves som kortere.
- Tilstedeværelsen kan skapes også i skriftlige tilbakemeldinger. Vi «lytter» til studenten, ser på hvordan hun/han uttrykker seg. Vi prøver å bruke studentens uttrykksform og finstille egen stil og skrivemåte til studentens. På denne måten skaper vi en tilstedeværelse gjennom god interaksjon med studenten. Vi skulle ønske det fantes en lærebok i «the power of presence».

 

- Vi prøver å «lytte til det studenten skriver» og finstille egen stil og skrivemåte til studentens uttrykksform. (finske studentveiledere)

 

Til stede på nett

Veilederne lister opp noen ulike former for tilstedeværelse på nett:
- Tidsfaktoren: Gi raskt svar, men ikke nødvendigvis med en eneste gang
- Personfaktoren: Tilpasse seg studentens måte å skrive på 
- Stedsfaktoren: Vise hvor en oppholder seg fysisk når en kommer online
- Lyttefaktoren: Lytte aktivt til studenten 
- Følelsesfaktoren: Være villig til innimellom å by på egne følelser

DialogWeb: - Har dere en gyllen regel når dere veileder voksne som droppet ut av skolen for mange år siden?
- Vi tror ikke det finnes noen gyllen regel. Men likevel, tre ting står sentralt: 
     1. Styrke selvtilliten og selvoppfatningen ved å finne og forsterke studentens sterke sider 
     2. Hjelpe studenten til å identifisere egne ressurser  
     3. Vise engasjement 

Indre motivasjon må opp til overflata

En av veilederne sier det slik: 
- Vi mener at den indre motivasjonen må trekkes opp til overflata. Det begynner ofte med mål, men en student som har droppet ut av skolegangen har gjerne dårlig selvtillit, og er kanskje ikke så innstilt på å be om hjelp. Jeg har den vanen at jeg begynner med å spørre hvordan de har det, og så kan vi småprate om hva som helst. Etter hvert som tilliten bygges opp, begynner vi å snakke om studentens ønsker og mål. Prosessen kan gå sakte, og en må nøye seg med små skritt og små mål i starten. 
En annen har klokketro på den uformelle innfallsvinkelen:
- Jeg forsøker å lage en slags illusjon av at jeg som veileder er like i nærheten. Jeg har for vane å sende korte meldinger på sms til studentene mine. Da spør jeg gjerne bare om hvordan det går. Slike korte meldinger krever ikke lange svar, og er en form studentene liker. Noen ganger fører det også til lengre diskusjoner og avdekker behov for veiledning. Jeg bruker ulike kanaler, og jeg liker det uformelle. Messenger og Facebook-chat er nykommere blant kommunikasjonskanalene mine. 

 

- Karrieren inkluderer hele mennesket og hele livet. (Elisabeth Højdal)

 

Inkluderer hele mennesket

- Karriereveiledning er en prosess som gjør mennesker i stand til å anerkjenne og bruke sine ressurser i arbeidslivet. Arbeidsliv og privatliv henger sammen, det må tas høyde for begge deler, sier den danske konsulenten Lisbeth Højdal. Hun deltok på veiledningskonferansen på Grønland nylig, og skisserte karrieren i et livsløpsperspektiv. Det inneholder ens historie, livsrommet i dag og de framtidsforestillinger en har.      
- Karrieren inkluderer hele mennesket og hele livet, sa Højdal. 
Veiledningen må legge vekt på både innhold og form. Veiledningssamtalen kan bygge på en biografisk metode med fokus på fortellingen. Eller den kan ta utgangspunkt i interesser, valg og handlinger, forventninger og personlige mål. Højdal listet opp noen viktige temaer i karriereveiledning:
- selvoppfatning
- bevissthet om muligheter 
- omstillingsevne
- motivasjon
- evne til å visualisere mulige framtidsbilder
- evne til å overvinne barrierer
- evne til å sette seg mål og delmål – og handle etter de oppsatte målene
- evne til å prioritere og balansere forskjellige roller og oppgaver som en har

 

Nordiske veiledere og nettverksbyggere møttes i Nuuk, Grønland, 18. og 19. mars for å lære mer om veiledning i arbeidslivet. NVL var arrangør, og NVLs koordinator på Grønland, Birgit Gedionsen, var pytt og panne i arrangementet. NVLs veiledningsnettverk og DISTANS-nettverket deltok i programmet. 
Grønland fikk en ny lov om «uddannelses- og erhvervsvejledning» i november 2013. De har et nasjonalt veiledningssenter og fem lokale sentre. Det jobbes godt for å nå ut til den enkelte med et bredt veiledningstilbud.
 
Andre artikler om veiledning på nett:
Nettlærer Per Martin Skogsholm forteller om sin veiledning av studenter i en annen artikkel i DialogWeb