Tilgang til utdanning hjemmefra

 

– en joker i framtidens kunnskapssamfunn

 
Prosjektgruppen bak PaaD-prosjektet, fra venstre: Jørgen Grubbe, Monnet-gruppen, Danmark (prosjektleder), Alastair Creelman, Linnéuniversitetet, Sverige, Hrobjartur Arnason, IS-Nám, Island, Deirdre Hansen, Fjarnám Lifelong Learning Center Klaksvik, Færøyene, Torhild Slåtto, Fleksibel utdanning Norge, og Carola Eklund, Landskapsregjeringen Åland.

Utdanningstilbud utenfor campus og skolestue er ofte en suksess, men de bør være godt forankret. Involverte lokale aktører må engasjere seg og også forplikte seg til å gjøre sin del av jobben. Dette er en av konklusjonene i et Nordplus-prosjekt, Presence at a Distance, som avsluttes i disse dager. Forløperen var prosjektet «Utdanning skaper utvikling i utkantene», i regi av Nordisk nettverk for voksnes læring. Fleksibel utdanning Norge (FuN) har vært aktiv deltaker i begge prosjektene.

I femten eksempler på utdanningstiltak og prosjekter over hele Norden har prosjektpartnerne jaktet på hvilken bærekraft tiltakene har hatt over tid. I de tilfeller tiltakene er vellykkede, er det kartlagt hvilke faktorer som har gitt suksess. Eksemplene er beskrevet som case i sluttrapporten som er å finne på https://paadproject.wordpress.com/ 

– Utdanning på hjemstedet blir en viktig joker i framtidens utdannings-Norge. Politikerne bør merke seg det, og legge opp til en slik bærekraftig kompetanse- og utdanningspolitikk. Det skal være mulig å kombinere bosted, jobb og livssituasjon for øvrig med utdanning. Færre flyreiser og mindre bilkjøring gir også miljøgevinst, sier FuNs representant i PaaD-prosjektet, Torhild Slåtto, tidligere FuN-direktør.

Politiske grep nødvendig

Prosjektet gir også sine anbefalinger, som nettopp peker på behovet for politiske grep for å sikre et økonomiske fundament for utdanning i utkantsområder og steder med lang avstand til utdanningsinstitusjoner. Videre er prosjektpartnerne klare på at utdanningsinstitusjonene må ha incitamenter for å samarbeide med regionale og lokale læringssentra om desentraliserte utdanningstilbud. Dette er godt illustrert i flere av de presenterte casene.

Prosjektet er en kartlegging med beskjedne midler, og ikke et forskningsprosjekt. Kartleggingen viser med full tyngde et stort behov for desentraliserte utdanningstilbud for at alle deler av Norden, også de såkalte utkantene, skal bidra til å bygge videre på næringsliv og kultur i det enkelte lokalsamfunnet, og dermed til beste for storsamfunnet.

– De femten casene er fascinerende lesning. Vi er blitt kjent med mange ulike utdanningstiltak for voksne, ofte kreative og fleksible løsninger som er godt tilpasset voksnes livssituasjon, bosted og individuelle valg. De tiltakene som har sikret finansiering og forankret prosjektet hos ledelse og hos samarbeidspartnere, viser både bærekraft og suksess, sier prosjektleder for PaaD, Jørgen Grubbe fra Monnet Gruppen i Danmark.

Forankring

Dedikerte personer og ildsjeler er en drivkraft i de fleste av de beskrevne tiltakene. De er en klar suksessfaktor, men det påpekes fra prosjektgruppen at forankringen må være solid, og flere personer må trekkes med i prosjektarbeidet, ellers blir det hele skadelidende når en ildsjel slutter.

Langsiktig finansiering

En annen suksessfaktor er rimeligvis økonomi, at tiltaket sikres finansiering over tid. Her ligger også utfordringen for mange av prosjektene. De fungerer godt, men når prosjektfinansieringen tar slutt, står de ofte i fare for å bli lagt ned, til tross for at det er et klart behov for den utdanningen som tilbys.

Fra Sverige beskrives suksessrike læringssentra, som i Västervik og Lappland. De er godt forankret i kommuneledelsen, har tett samarbeid med lokalt næringsliv og godt samarbeid med universiteter som leverer utdanningstilbudene. Her har kommunene innsett at et velfungerende læringssenter skaper en viktig forutsetning for at kommunen kan utvikle seg. Dermed øker muligheten for at folk blir værende og ikke flytter bort. Andre læringssentra har måttet legge ned virksomheten fordi prosjektfinansieringen tok slutt, og kommunen ikke ville bruke penger på å holde læringssenteret i gang. Andre årsaker til nedlegging har vært mangel på forankring i ledelsen, eller at ildsjeler slutter i jobben, og da taper prosjektet energi, fokus og styring.

Utdanningsinstitusjonene må med

Både de svenske læringssentrene og tilsvarende tiltak i flere av de andre nordiske land har vansker med å få universiteter og høgskoler til å bidra med desentraliserte utdanningstilbud. Tynset studie- og høgskolesenter har tilbudt en rekke høgskoleutdanninger gjennom mange år, og bidratt sterkt til at regionen har god tilgang på kvalifiserte ansatte både i private og offentlige virksomheter. Men det har blitt krevende å få utdanningsinstitusjoner til å levere desentraliserte utdanningstilbud. De har ingen økonomiske incentiver for å tilby desentralisert utdanning, for eksempel på Tynset. Det er enklere å gi studenter tilbud på campus, og de har ikke flere studieplasser enn at de har studenter nok på campus. Det er stort behov for at myndighetene gir klare føringer for at de skal ha desentraliserte tilbud, eller at utdanningsinstitusjonene får incentiver for å imøtekomme ønsker både Tynset og mange andre steder har for høyere utdanning på hjemstedet.

Nett og teknologi 

Prosjektet har ikke hatt spesielt fokus på teknologi og metode, men vært opptatt av om prosjektene har vært bæredyktige og om de har hatt en positiv effekt i lokalområdet. Det benyttes nett og ulike digitale verktøy i de fleste casene, noen er rene nettstudier, ande er samlingsbaserte utdanningstilbud med bruk av nett eller videooverføring. Det ville ikke vært lett å gjenomføre mange av de desentraliserte tilbudene uten bruk av nett. For eksempel kunne ikke reingjeterne i Kautokeino ha kommet til høgskolen på forelesninger når de hadde vakt ute på vidda. På samme måte har voksne studenter i Kiruna vært avhengige av å få forelesninger og veiledning på nettet. Det samme gjelder noen av studentene i Framvegis-prosjektet på Island, og studenter som studerer ved et profesjonshøyskole i Danmark og sitter på Iværksetterhuset på Færøyene.