Tormod Skjerve - en stødig og kompetent "balansekunstner"

 

Tormod Skjerve kan mer om kompetanse i arbeidslivet enn de fleste andre. Arbeidet hans med å beskrive kompetanse oppnådd på arbeidsplassen er så banebrytende at han nylig stod med en pris i hendene på Biennalen for validering i Berlin.

 
Dialogweb har møtt Tormod Skjerve på arbeidsplassen hans i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Vi utfordrer vi han på de faste spørsmålene som alle «profiler i Norden» må svare på, samtidig som vi får lære litt mer om hva balansemodellen går ut på. Tormod Skjerve. Foto: Virke.

I nordisk sammenheng har han skrevet rapporten Kompetens ur ett arbetslivsperspektiv sammen med Ingegerd Green. I egen organisasjon har han jobbet fram en modell og en metode for å beskrive kompetansen som bygges opp i arbeidslivet, og som nå altså er prisbelønnet.

Selv balanserer han godt etter denne modellen, hvor det enkelte menneske beskrives som en balansekunstner på jobben. I begrunnelsen for pristildelingen av «The Global Prize for Validation of Prior Learning» heter det blant annet at «balansemodellen er et utmerket eksempel på hvordan man skal lage broer mellom arbeidsmarkedet og utdanningen ved hjelp av validering».

Dialogweb har møtt Tormod Skjerve på arbeidsplassen hans i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Vi utfordrer vi han på de faste spørsmålene som alle «profiler i Norden» må svare på, samtidig som vi får lære litt mer om hva balansemodellen går ut på.

Podcast:

Hør også Torhild Slåttos samtale med Tormod Skjerve om fremtidens kompetencebehov. 

Et unikt samspill

– Hva assosierer du først og fremst med Norden?

– Den nordiske modellen! Svaret kommer kjapt, og han utdyper det.

– Jeg tenker på det unike samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, ikke minst på kompetanseområdet. Livslang læring har også en nordisk klang.

Tormod Skjerve er seniorrådgiver i Virke, eller «senior policy advisor» som det heter på engelsk. Han har kompetansepolitikk som sitt felt. Han har også jobbet bredt med utdanningspolitikk i mange sammenhenger. Nå skjer det mye på kompetansefeltet, og han prioriterer det. 

Tormod_Skjerve_3.jpg
Tormod Skjerve i kjent positur. Her presenterer han Balansekunst på et seminar om validering i Arbeidslivets hus i Reykjavik. Foto: Sveinn Aðalsteinsson

De fleste av oss er kanskje ikke så ryddige i tankegangen omkring utdanning og kompetanse.

– Kompetansepolitikken er det overordnede, og utdanningspolitikken er en del av det, forklarer Tormod. 

– Fortell om en typisk arbeidsdag eller typisk arbeidsoppgave du har i jobben din?

– Jeg forholder meg til medlemmene og jobber i mange prosesser. Det er en typisk oppgave å koble våre medlemmer opp mot god kompetansepolitikk, slik at de kan få rett kompetanse til rett tid. Jeg jobber for at de skal bli mer strategiske og bevisste i sin kompetanseforsyning, at de skal vite mer om hva de trenger, og hvordan de kan utvikle kompetansen i bedriften. Dessuten sitter jeg i såkalte trepartsprosesser, hvor partene i arbeidslivet samarbeider med myndighetene, slik vi gjør i for eksempel Kompetansepolitisk råd. (Mer om Kompetansepolitisk råd, https://nvl.org/Content/Nasjonalt-kompetansepolitisk-rad

Tålmodig stahet 

– Beskriv deg selv med fire ord.

– Jeg har en tålmodig stahet. Jeg gir meg ikke før jeg kommer i mål. Dessuten liker jeg å skape noe nytt heller enn å flikke på gammelt.

Den tålmodige stabeisen kan også se tilbake på mål han har nådd, viktige milepæler i mangeårig innsats. Vi spør hva han har gjort som han er særlig glad for og fornøyd med, og kanskje også stolt av.

– Jeg er stolt av at vi fikk gjennomslag for innføring av praksis som valgmulighet for bachelor-studenter på økonomi og administrasjon, hvor praksisen er en integrert del av studiet. Det er ti år siden jeg foreslo dette for første gang. Nå er vi der. Verdien av praksis er blitt anerkjent. Ellers er arbeidet bak rapporten Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet det viktigste jeg har gjort. Jeg har beskrevet en modell og en metode for å vurdere kompetanse som er bygget opp i arbeidslivet. Dette var et prosjekt i arbeidet med å videreutvikle den nasjonale kompetansepolitiske strategien. På Berlin-biennalen presenterte jeg modellen. 

Banebrytende 

– Det skjer mye kompetanseutvikling i arbeidslivet, men det er generelt sett lite kunnskap og forståelse av hva slags type kompetanse som trengs. 
Det er nettopp ulike typer kompetanse Tormod beskriver i sin rapport Balansekunst. Dette er banebrytende arbeid med utvikling av en metode som gjør det mulig å beskrive kompetansen, slik at det kan forstås i en videre arbeidslivssammenheng og av det formelle utdanningssystemet.

Tre par balansepunkter 

All kompetanse som er nødvendig på arbeidsplassen deles inn i tre par balansepunkter, så må en gjennom kontinuerlig kompetanseutvikling prøve å holde balansen innenfor hvert av parene. Det ene paret gjelder ressursbruk med en balanse mellom mennesker og teknologi. For å gjøre en god jobb skal en både beherske samspillet med mennesker og håndtere teknologi. Det andre gjelder produktivitet med balanse mellom fleksibilitet og rutiner. En skal kunne følge rutiner og samtidig være fleksibel. Det tredje paret gjelder effektivitet med balanse mellom tempo og tilstedeværelse. Den ansatte skal ha gjennomføringsevne og effektiv tidsstyring, og dette skal balanseres mot kommunikasjon og oppmerksomhet overfor kunder.

Til hjelp for å identifisere og kommunisere kompetansen i praksis er det satt opp en firestegsmodell. Dette er et nyttig verktøy når en skal jobbe med kompetanse i egen bedrift. For den som er opptatt av produktivitet og effektivitet kan dette være gull verdt. Les hele rapporten her.

– Hva av egen kompetanse, erfaringer og nettverk bruker du i nordisk sammenheng? 

– Jeg tror det har vært nyttig med min brede erfaring fra ulike lærings- og utdanningsarenaer og fra ulike nordiske sammenhenger, også EU-sammenheng. Jeg kjenner mange elementer i et kompetansesystem, og alt dette har jeg brukt i det nordiske samarbeidet.

Mye å hente hos naboene 

– Hva har du lært i det nordiske samarbeidet som du har tatt med tilbake til egen jobb?

– Fra Sverige har jeg lært mye om hvordan en kan bygge kompetansestandarder i arbeidslivet, på arbeidslivets premisser. Danskene har et godt system for etterutdanning, lokalt basert, og ikke minst er det mye å lære av Island, som har den meget gode ordningen med Arbeidslivets opplæringssenter. 

En sterkere nordisk stemme

– Hva ser du som den største verdien i et program som Nordisk nettverk for voksnes læring, NVL?

– Det er viktig å ha en møteplass hvor vi kan utveksle erfaringer og tanker, hvor vi kan inspirere hverandre, lære av hverandre og samarbeide. Vi burde kunne utvikle en enda sterkere nordisk stemme, sier Tormod med ettertrykk.

Ståsted i arbeidslivet 

– Dersom du fikk jobben som Nordisk minister for voksnes læring, hvilke tiltak ville du ha satset på? 

FAKTABOKS: 

Tormod Skjerve (65), Norge 
Seniorrådgiver i kompetansepolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen Virke
Cand. philol fra Universitetet i Oslo
Medlem av NVL-nettverket Kompetanse i arbeidslivet
Gjennomførte oppdrag med rapporten Kompetens ur ett arbetslivsperspektiv

Tormod tenker seg om før han har kongstanken klar:

– Jeg hadde satset på et stort, nordisk program for livslang læring med ståsted i arbeidslivet. Jeg måtte hatt to år på meg og en del penger, sier Tormod med et bredt smil. 

Läs också "Norge vinner VPL-pris 2019 med “Balansekunst”"