Utdanning vil gå på nett

 

Den dagen vi begynner å skrive 2020 vil utdanning og skoler trolig se ganske annerledes ut enn i dag. Ett scenario kan være at mange klasserom har gått ut av bruk, de unge har kortere utdanningsperiode før de begynner å jobbe, mens det foregår mange utdanningsaktiviteter på arbeidsplassene hver eneste dag. De fleste vil sitte foran en skjerm og jobbe med oppgaveløsning, enten det er i opplæringssammenheng eller jobbsammenheng.

 
Gerhard E Schelderup

Hundretusener på kurs

Trenden er klar, mer utdanning foregår online. De siste to-tre årene har de såkalte mooc-ene kommet for fullt (massive open online course). Slike åpne onlinekurs tilbys gjerne av de store universitetene i USA og Europa. Noen få nordiske universiteter har også kastet seg på mooc-bølgen. Nye kurs kommer daglig, og det er nå mellom tusen og to tusen kurs å velge mellom. Temaene spenner vidt og bredt, og hundretusener av deltakere melder seg på. Bare noen få prosent fullfører kursene. Så langt er mooc-er en utgiftspost for tilbyderne. De utvikler kurs på nett, ofte med videopresentasjoner, og de betaler også for å få lagt dem ut på en av mooc-plattformene (f eks Coursera). Det jaktes i dag på forretningsmodeller som kan gi inntekter. Noen tar betalt for veiledning, som ikke er inkludert i gratiskursene. Andre tilbyr eksamen mot en eksamensavgift.

Mooc-ene kan bli viktige for arbeidslivet. Ved å bruke mooc-er kan bedrifter spare på etterutdanningsbudsjettet. Så melder spørsmålet seg om mooc-ene møter det behovet bedrifter har. På en konferanse i Oslo i slutten av mai ble mooc for arbeidslivet drøftet. Kan bedrifter sponse utvikling av kurs? Og på den andre siden, kan bedrifter gjøre egne kurs om til mooc-er, slik at mange flere får tilgang til dem? Vil «just-in-time»-opplæring bli mer vanlig? Vil en større del av utdanningen skje på arbeidsstedet og en mindre del på universitetet? 

Kompetansebaserte kurs

En av de mer sannsynlige framtids-spådommene er at stadig mer av studier og opplæring vil foregå med hjelp av nettet, og i stor grad også organisert på nettet. Dersom vi kikker over til store land på den andre siden av Atlanterhavet, ser vi denne trenden. Mer online-studier, og flere kombinasjoner av noe på nett og noe på campus. I tillegg er det kommet en annen trend, som bygger på behov i arbeidslivet; «competence-based online courses». De kompetansebaserte nettkursene utvikles med tydelig definerte kompetansemål. Det er i motsetning til mooc-ene, ikke gratis. Studentene kan bruke så lang tid de ønsker og gå opp til testing når de mener seg klar for det. Dersom de ikke består testen, blir de – gjennom avanserte dataprogrammer – ledet tilbake til det området i studiet hvor kunnskapen var for svak. Så er det bare å fortsette studiene, og ta eksamen på nytt når en er forberedt. Arbeidsgivere er i ferd med å verdsette slike studier høyere enn grader og studiepoeng, sa direktør i amerikanske Distance Education and Training Council (DETC), Leah K. Mattews, på en konferanse i Edinburgh nylig. Hun mener at trenden i dag er mer vekt på kompetanse enn universitetsgrader, eller som hun sa: - It is not so much what degree you have, but how competent you are. 

Eller som BI Learning Lab-direktør Anne Swanberg sa det på mooc-konferansen i Oslo: - Det blir mindre fokus på hva du har lært, og mer fokus på hva du kan. 

Det er Internett som skjer, ikke mooc

I sitt foredrag på mooc-konferansen i Oslo satte Simon Nelson fra FutureLearn i Storbritannia bjelle på kua: Det som skjer er ikke mooc, men Internett! Vi har en lang vei å gå for å benytte de mulighetene som Internett gir oss. En stor og omfattende endring er på gang på utdanningssektoren, var budskapet fra Nelson. Han så for seg nyttige og nødvendige samarbeidskonstellasjoner: Universitetene må samarbeide med bibliotekene, museene, kringkastingsselskapene og bedriftene.

2014_18  Leah K. Mattews  Anne Swanberg