Vi skal saktne farten!

 

 

- Det er omtrent sju år siden jeg tenkte ut en ideologi forbundet med utdanning. Jeg noterte meg en ide om et kurs på videregående skole som handlet om å skjerpe elevenes evne til å anvende et personlig idesystem ved bearbeiding av forskjellige aktuelle emner, så som Palestina eller Grønland, sier Hrund, når jeg spør henne hvordan hun ble involvert i utdanning. – Elevene skulle finne opplysninger fra utradisjonelle kilder, arbeide med prosjekter som innebar å se saker og ting fra forskjellige vinkler, kaste lys på den menneskelige siden og lage egne produkt som var forbundet med granskingen. Produktet skulle presentere resultatet, og det kunne like godt være en tegneserie eller en stil, så lenge visse kriterier var oppfylt. Jeg ville skape en forståelse for forskjellige omstendigheter folk lever under, og holdninger som mennesker i forskjellige deler av verden har, øke samhørigheten og kritisk og skapende tenkning. Faktisk skapte jeg den type utdanning jeg selv ønsket jeg kunne hatt. Og jeg mener at denne prosessen har brakt fram det beste i meg og styrket de egenskaper jeg har ervervet i livet og gjennom min yrkeserfaring. Egentlig egenskaper som det tradisjonelle skolesystemet bevisst reduserer. Og det ene ledet til det andre, fra videregående skole til universitetskurs om kritisk og skapende tenkning, og kort etter startet utviklingen av Prisma.

Kan utdanning brukes til å møte forandringer?

Det første tiåret av det tjueførste århundre brakte noen store endringer som berørte økonomien og arbeidsmarkedet i nesten alle nordiske land. Særlig alvorlige strukturelle endringer fant sted i Island; fiskeriene ble innskrenket, arbeidet på fiskefabrikker redusert, den amerikanske militærbasen lukket, og sist, men ikke minst, rammet den økonomiske krisen landet. En av konsekvensene var en bratt stigning i arbeidsledighet. Samtidig kom det fram tall fra Island statistikk som indikerte at om lag en tredjedel av arbeidsstyrken ikke hadde fullført utdanning fra den videregående skolen. Hos arbeidsmarkedets parter var det livlig debatt om utdanning for kortutdannede, og viljen til å høyne utdanningsnivået for å styrke økonomien i landet ble understreket.
Det var kjent at de andre nordiske landene, særlig Finland og Sverige, hadde stått overfor liknende utfordringer. De hadde arbeidet på forskjellig vis for å løfte kompetansen i de respektive land. I regi av NVL var det mulig å finne ut hvordan, ved å besvare spørsmålet: Kan utdanning hjelpe samfunn å møte utfordringer, finne nye muligheter og sette i gang endringer? Ideen var å samle gode læringseksempler, pedagogiske prosjekter og programmer fra alle nordiske land, og analysere dem for å finne ut hva som gjorde dem vellykkede. Arbeidet med kompetanseprosjektet startet i 2009 og under første halvdel av 2010 foregikk innsamling av eksempler på prosjekter og programmer. En gruppe med forskere ble satt i gang, og de har analysert eksemplene og skrevet et utkast til rapport. Denne ønsket de å få respons på. Det skulle skje på ett arbeidsseminar hvor deltakerne, i god tid på forhånd hadde fått rapportutkastet tilsendt for kunne diskutere, kritisere, legge til og stryke i samarbeid med forskerne. Og dette seminaret var i Lund 8.-9. september med nesten 50 aktive deltakere. Blant dem Hrund, som var aktiv i talkshowet sammen med fire andre nordiske eksperter.

Hvorfor var det interessant å være med i Lund?

- Da jeg ble spurt, syntes jeg det var en stor ære å få mulighet til å bidra på denne plattformen. Jeg syns det er uhyre viktig å diskutere hvordan utdanning skal reflektere tidsånden. For meg er det ikke bare ett spørsmål om når men hvordan utdanning må forandres. Jeg må innrømme at jeg har mye på hjerte i den saken!
På spørsmålet om hva hun tok med seg videre fra Lund, sier Hrund: - Flere ting som jeg syns var inspirerende og vekket ettertanke. Jeg syns det var mange mennesker der med spennende ideer om hva utdanning skal handle om. Noen var mer tradisjonelle enn andre. Og det kan også være fint å blande det ene sammen med det andre, fordi det ene utelukker ikke det andre. Jeg syns det var interessant med forskjellige synspunkter, for eksempel at vi stadig skal utdanne oss, og på den andre siden overveie at det er stadig flere krav om lenger utdanning og flere akademiske grader. Og jeg syns også det var interessant å fornemme hva som er viktig i Norden. Fra Lund reiste jeg direkte til Kina, hvor jeg deltok i et internasjonalt møte om hva det bør legges vekt på i utdanning og på arbeidsmarked verden rundt. Da forstod jeg hva Norden kan bidra med. Hvilke styrker vi har – og det virket motiverende. På en måte ble det lagt vekt på kreativ tenkning og humanisme i Lund. I mange landa legges det først og fremst vekt på teknisk kunnskap, men ikke kreativ tenkning og humanisme. Dette er selvfølgelig en forenkling av diskusjonen, og på sett og vis beskriver det velstanden i Norden. Og Hrund fortsetter: - For meg er det også en indikator på en viss modenhet, samfunnsmodenhet som kan påvirke forvandlingen i de forunderlige tider vi lever i. Det er også i siste liten, folk er blitt trette på økonomiske, miljømessige velferdsstrategier rundt om i verden. Mulighetene som folk har til å formidle sine meninger har også forandret seg kolossalt og er blitt flerdoblet. Men vi skal ikke vente til folk bruker voldelige metoder for å bli hørt av lederne.

Vil spille med i framtiden

Hrund vil gjerne være aktiv i NVL-arbeid som hun mener viktig. Men diskusjonen for henne dreier seg ikke bare om voksne. - Vi blir nødt til å tenke over kommende generasjoner og hvor kompetente vi er til å vise dem vei på en åpen, lys, holdbar og kreativ måte.
På seminaret i Lund konstaterte Hrund at vi skulle roe oss ned, senke farta. – Jeg syns vi må skjerpe oss på det området. Det har vært så omfattende forandringer, de skjer hele tiden i raskt stigende tempo, og våre institusjoner har ikke en sjanse til å følge med. Søylene under de gamle systemene er ved å krakelere. Det er spørsmål om disse systemene, som er ved å bli foreldet, skal vedlikeholdes, eller om vi skal bidra til at de blir mer dynamiske og levende i vekst? Tør vi de forandringene som allerede er i gang og holder på å skje? Og hvis vi tør, er vi så forberedt psykisk, og er også systemene forberedt? Sier Hrund Gunnsteinsdóttir.
Det hersker ikke den minste tvil i hennes sinn om at NVL kan være ledende i denne sammenhengen, hvis det er vilje til det. – Jeg tror at evnen beror på hvor godt det lykkes NVL å arbeide på tvers av sektorer, den offentlige og den private i hvert land og på nordisk nivå, også sosiale media, kunstsektoren og frivillige organisasjoner. Det som styrker oss som nordisk helhet kommer an på hvor godt vi fornemmer de globale strømninger og retninger. Det fortynner ikke, men tvert i mot kan det forsterke vår identitet og hvem vi vil være, i tillegg til å skape flere ideer i våres bevissthet. Jeg mener at vår evne til å takle nåtiden og framtiden står og faller med grunnverdiene i kreativ tenkning. Hvor kraftig vårt kompass er, hvor modige vi er til å ta imot det ukjente for å kunne skape og finne på nye ideer og metoder, og det er avgjørende hvor flinke vi er til å se helheten. I multikulturelle samfunn må vi også helt bevisst nære kjærligheten som forener, og ikke skiller. Vi må ikke være redd for å anvende begrep som kjærlighet i dypt alvorlige diskusjoner hvor enn vi befinner oss. Vi skal oppfostre sterke individer, idérike, jordnære individer som står støtt i en evig foranderlig verden. Vi må ha mot til å utvikle nye metoder og verktøy i disse evig foranderlige tider og passe godt på at vi ikke stoler på tekniske løsninger som ikke lenger duger i nåtiden. Det er en oppgave for NVL å ta fatt på og motivere andre utdanningsorganisasjoner til å gjøre det samme, avslutter Hrund Gunnsteinsdóttir.

Mer om Hrund Gunnsteinsdóttir: http://kradconsulting.com/um-hrund/?lang=is
Mer om NVLs kompetanseprosjekt 2009-2012: www.nordvux.net/page/8/kompetensutveckling.htm
Mer om Prisma: www.nordvux.net/portals/0/_dokumenter/2013/prisma.pdf