21/02/2023

Island

Arbeidsliv, Forskning, Fleksibel læring

25 min.

Å höre innvandrernes stemme i Island

Det trenges nye holdninger til språkopplæring, lettere tilgang til undervisning og bedre samarbeide mellom arbeidmarkedet og skolene. Mindre satsning på grammatikk og mer på praktisk spåkbruk!

En hel verden i et lite samfunn. Undervisning har en nökkelrolle i integrering av nye samfunnsborgere. Dette kunstverket ved gymnaset i Akureyri i Nord Island viser denne problemstillingen.

En hel verden i et lite samfunn. Undervisning har en nökkelrolle i integrering av nye samfunnsborgere. Dette kunstverket ved gymnaset i Akureyri i Nord Island viser denne problemstillingen. Bildet: Sigrún Stefánsdóttir

Dette er noe av det som de islandske myndighetene trenger å sette fokus på til at gjöre det lettere for innvandrere å integreres i samfunnet. Island har på kort tid forandret seg fra et homogent samfunn til en multikulturell nasjon. Det finnes over 60 tusen nye islendinger i en befolkning på kun 380 tusen. Store opgaver venter til best mulig å ta imot folk som vil bosette seg i landet. Island har formannsskapet i Nordisk Ministerråd i år. Et av de store prosjektene som landet setter fokus på er innvandere og integrasjon i vårens sesjon i Reykjavík.

Island har Nordisk Ministerråds formandskab 2023

Fred spiller en nøglerolle i det islandske formandskabsprogram for Nordisk Ministerråd og for ambitionen om at gøre Norden grøn, konkurrencedygtig og social bæredygtig.

Andre fokuspunkter er

  • Ligestilling og rettigheder, særligt for transkønnede og interseksuelle
  • Lige muligheder for deltagelse på arbejdsmarkedet
  • Styrkelse og udvikling af kultur- og kunstlivet
  • Fælles nordisk politik for digital sprogteknologi
  • Styrket vestnordisk samarbejde under formandskabet

Læs programmet for Islands formandskab for Nordisk Ministerråd 2023 her.

Hvis dere hadde kommet på besök til Island 30-40 år tilbake, ville dere ha mött et meget homogent samfunn, et islandsk samfunn, hvor folk snakket kun islandsk og hadde liten toleranse og forståelse for andre kulturer og språk. Hvis noen flyttet til Island utenlands fra, var det ofte ektefeller til islandske studenter som hadde studert i utlandet. I fleste tilfeller var det kvinner som kom og prövde å finne seg til rette i det islandske samfunnet. Dette gjelder ikke lenger. I dagens Island er mellom 15 og 20% av befolkningen mennesker som har en annen etnisk bakgrunn. I en liten by i nord, Akureyri, snakkes det f.eks i dag over 50 forskjellige språk. I enkelte skoler i Reykjavík er det samme situasjon med uttallige språk.

Island har utviklet seg som et multikulturelt samfunn på kort tid. De störste grupper innvandrere kommer fra Polen og de tre baltiske landene. I den siste tiden er det mest folk fra Ukraina som pröver å komme og også i en ökende grad folk fra Venezuela. Folk kommer til Island av forskjellige grunner. Störste gruppen kommer for å få arbeide. Andre ser muligheter til å få utdannelse eller de leter etter et sikkert sted å bo – på en öy langt fra kriger og elendigheter.

Den andre siden av saken er at det islandske samfunnet er sterkt avhengig av denne nye samfunnsgruppen. I Island bor det omkring 380 tusen mennesker og samfunnet trenger ekstra arbeidskraft til å fölge utviklingen i arbeidslivet. Uten innvandrere ville nasjonen ikke klare seg på mange områder, som innenfor turismen, fiskeindustrien og byggebransjen.

Press på samfunnet

Dette faktum setter et stort press på et lite samfunn og stiller store krav til landets utdannelses- system og kaller på store fremskritt i språkundervisning. Dette anses som en nökkel til å kunne integreres i det islandske samfunnet.

Hulda Anna Arnljótsdóttir
Hulda Anna Arnljótsdóttir
Björk Óttarsdóttir
Björk Óttarsdóttir

Dette nye islandske multikulturelle fellesskapet danner nye krav og utfordringer, slik landets naboer i Skandinavia har arbeidet med i årevis. I Island brukes disse landene som model eller forbilde på mange måter. Språket er en av de store utfordringene som möter innvandrere som velger å bo i Island. Det islandske språket er nasjonens stolthet og anses for å være et komplisert språk, blant annet på grunn av grammatikken.

En av de store satsningene for det islandske formannsskapet er integrasjon og forbedringer på det området, ikke minst med hensyn til språkopplæring. Arbeidslivets uddanningssenter arbeider med Nordisk Nettverk for Voksnes læring, NVL- Island, med et stort prosjekt om inkludering i samarbeid med to departementer, departementet for utdanning og barn og departementet for sosiale saker og arbeidsmarkedet. Prosjektet har mottatt midler fra Nordisk Ministerråd for å utföre oppgaven. Hulda Anna Arnljótsdóttir fra departementet for sosiale saker og arbeidsmarkedet er involveret i utviklingen i samarbeid med Björk Óttarsdóttir, EK-U medlem fra departementet for utdanning og barn.

Fred er selve grunnlaget

-Vi bestemte å være fleksible i det nordiske samarbeidet og ta over formannsskapet i år i stedet for 2024 som var etter planen, sier Hulda Anna. Island hadde formannsskapet senest året 2019. Island arbeider videre med NMR´s fremtidssyn som varer til året 2030. Fokusen er rettet mot å være grönn, konkurranse-dyktig, sosialt selvstendig og Island har tilföyd fred til denne listen.
-Islendingene tar med begrepet fred fordi dette er selve grunnlaget for at alt annet kan fungere i våre samfunn, sier Hulda Anna. Hun tilföyer at i dette spörsmålet om fred kommer innvandrersaken inn i bildet, hvordan de klarer seg i nye samfunn.

Fokus på inkludering

I prosjektbeskrivelsen er det fremhevet at arbeidet kommer til å fokusere på integrering og styrking av voksne innvandrere i utdannelse, arbeidsliv og samfunn. Målet er å oppbygge et fundament for behovsanalyse i form av fokusgrupper med innvandrere og relevante interessenter. Hensikten er å fremheve aktuelle utfordringer som de opplever for å komme inn og bli i arbeidsmarkedet, í utdanning og ellers i samfunnet. Resultatene vil danne grunnlag for det kommende formannsskapsmötet i Reykjavík 11. mai 2023.

Det blir gjennomfört seminarer med islandske og nordiske aktörer for å finne lösninger på eventuelle hindringer. De nordiske partnerne vil også kunne supplere prosessen ved å dele erfaringer i egne land. De kombinerte resultatene fra behovsanalysen og workshoppene vil bli bearbeidet til et brukbart produkt eller en model som kan påvirke politikere. Hensikten er å bedre mulighetene for innvandrere i utdannelse og arbeidsliv. Endelige mål er ökt integrasjon eller inkludering.

Hulda Anna sier at denne oppgaven er meget akutt i det islandske samfunnet fordi Island ligger bak utviklingen på dette området i forhold til de andre nordiske landene. Grunnen er hvor få år er gått fra innvandrerne startet å komme til Island. Hun mener at Island kan lære mye fra nabolandene, for eksempel i språk-undervisningen, samfunnsstudier og hvordan vi skal ta imot disse nye gruppene.

Formannsskaps-arbeidet er i full gang i Island. Her er en av arbeidsgruppene i aksjon
Formannsskaps-arbeidet er i full gang i Island. Her er en av arbeidsgruppene i aksjon. Bilde: Hulda Anna Arnljótsdóttir

Folk i alderen 18-35 år

Dr. Hermína Gunnþórsdóttir og Lana Hoffmann ved Universitet i Akureyri har påtatt seg oppgaven å samle informasjonen. Arbeidet blir landsdekkende og skjer i samarbeide med Livslang læring sentrum. Dette vil foreg på fem forskjellige steder i landet, Reykjavík, Akureyri, Egilsstaðir, Reykjanes og Vestfjordene. Det skal dannes grupper med minst 8 deltakere hver, alle innvandrere i alderen 18-35 år, som har bodd i Island i minst tre år. De skal intervjues enten på islandsk eller engelsk. De skal også være i fast arbeide, være studenter eller i en prosess med å söke arbeide. Alle kjönn skal være representert og de skal ha islandsk CPR-nummer.

Rammen rundt spörsmålene som skal brukes i denne studien er under bearbeidelse. Det skal fokuseres på hva det er som stimulerer deltakerne til å lære seg islandsk, og hva det er som arbeider imot deres innsats i å tilegne seg det islandske språket. Fokusen blir også på hvordan samfunnet kan reagere bedre på deres behov. Inn i disse samtalene blandes også folk fra arbeidslivet og andre som har spesiell interesse på dette området. Ialt 80 mennesker blir invitert til konferansen den 11. mai. Blant de inviterte er noen av de unge innvandrerne som deltar i undersökelsen.

-Nordmenn hadde formannsskapet siste år og de la stor vekt på innvandring og fokuserte særlig på språkundervisning, sier Hulda Anna. Nordmennene samlet informasjon om språkundervisning i Norden for denne målgruppen. Dette er viktig for Island fordi denne kunnskapen kan brukes i Islands kamp for å forbedre seg på området. Hulda Anna sier at hennes departement også har interesse for flere spörsmål vedrörende innvandrere og vil sette fokus på deres stemmer og synsvinkler. Departementet har nå gang i to andre studier, en i samarbeide med Universitet i Akureyri og den andre i samarbeide med Universitet i Island i Reykjavík.

Fokusendring

Når en person bestemmer seg for å flytte til Island, trenger vedkommende å betale for språkundervisningen, noe som ikke er tilfelle i f. eks Danmark og Sverige. I Island kan man velge private studiesentre eller statens videregående utdannelsessystem. Universitetet er også en mulighet. Valgmulighetene finnes, men det er ikke selvklart at det er plasser for alle, sier Hulda Anna. Hun tilföyer at språket er nökkelen til arbeidsmarkedet og til å integreres i samfunnet. Hun sier at undervisningen behöver en fokusendring, fra å pröve å tale perfekt språk til å kunne fungere i samfunnet.

Den islandsspråklige landsbyen

Björk sier at det gjöres forsök til å forandre holdningene og metodene. Det tilbys nå kurser for folk som arbeider innen de laveste trinnene i skolesystemet, ikke minst på barnehageplan. Dette prosjektet kalles „Íslenskuþorpið“ eller den islandsspråklige landsbyen. Der settes det fokus på innvandrere som allerede har fått arbeide, men trenger å öke sine språkkunnskaper til at bli bedre arbeidskraft. Undervisningen legger vekt på det daglige arbeide innenfor barnehagene og grunnskolen. -I dette prosjektet ser vi ikke på folk som er utenfor arbeidslivet på grunn av mangel av kunnskap i islandsk, sier Björk.

Det finnes mange historier om kommunikasjonen mellom de nye islandske samfunnsborgerne og de andre som har sine rötter i det tradisjonelle islandske samfunnet. Folk klager over å ikke kunne bestille mat på restauranter på islandsk fordi de ansatte ikke snakker hjemmespråket. Problemet er også tilstede i aldershjemmene der de gamle tror at de har flyttet til Polen eller Filippinene. I Blue Lagoon finnes det nesten ingen som snakker islandsk til kundene. Det islandske samfunnet har forandret seg hurtig. Det faktum vekker spörsmål om hvor åpent samfunnet er overfor nye medlemmer.

Sterke fordommer

-På noen områder finnes det sterke fordommer, sier Björk. Det gjelder ikke minst om mennsker som har annet utseende f.eks på grunn av hudfarge. Men vi kan ikke bevise dette fordi vi mangler undersökelser, så dette er kun baseret på hva vi hörer og ser, sier Björk.

Hulda Anna tilföyer at forhåpentligvis vil undersökelsen, som skal være ferdig til konferansen den 11. mai, komme inn på dette spörsmålet om fordommer. Hun sier at fordi antall innvandrere öker så raskt, blir behovet for mer kunnskap brennende. Island trenger folk til å drive arbeidslivet og derfor er mottakelsen og den förste stötten viktig.

En svart flekk

Mange av dem som kommer til Island har en god utdannelse, men de får den ikke godkjent. De er ofte i arbeide langt under deres kvalifikasjoner og faglig bakgrunn. -Vi som arbeider med voksenutdannelsen er opptatt av dette problemet og pröver å fange dem og få dem aktivisert inn i samfunnet på et akseptabelt nivå, sier Hulda Anna.

Björk sier også at det er viktig å gjöre det lettere for folk som kommer med f.eks universitets- grader å få dem godkjent. Noen av dem som kommer som flyktninger til landet har ikke engang sine papirer med. Universitet i Island er nå igang med å bearbeide en evalueringsprosess til å gjöre det enklere å få tidligere utdannelse og erfaring akseptert. Dette gjelder ikke kun utdannelse, men også tidligere erfaring på arbeidsmarkedet. Det trengs også å sörge for at disse menneskene får nödvendig informasjon ved ankomsten til landet om hvordan de kan finne frem i systemet.

Et multikulturelt samfunn

Hulda Anna sier det er på tide at den islandske befolkningen ser det i öynene at Island er et multikulturelt samfunn. Men problemet er at nasjonen ikke vet hvordan den skal reagere. – Spesialistene snakker, men det skaper ikke den bevisstheten som behöves, sier Hulda Anna.- Vi er ennå inne i en slags silo, men sakte men sikker skjer det noe, fortsetter hun.

Både Hulda Anna og Björk mener at konferansen i Reykjavík i mai kommer til at være et viktig ledd i utviklingen og at den vil lede til at de islandske myndighetene og det nordiske samarbeidet får et klarere bilde av situasjonen i Island, både hva vedkommer innvandrene selv og dem som leder arbeidslivet i landet. Det planlegges å lage temaer om arbeidsmarkedet, om ensomhet og mental helse. Målet er å danne grunnlag for likestilte partnere som hjelper hverandre. Ét eksempel er at en islandsk mann informerer en mannlig innvandrer om likestilling i landet. I denne ånden blir alle mentorer i språkundervisningen. Alle snakker islandsk, enten det er i bakeriet eller i apoteket.

Islendingene snakker engelsk

Björk peker på at folk i Island ofte snakker engelsk med innvandrere med det samme de hörer at de har et fremmed tonefall. Hun mener dette er helt galt og i mange tilfeller kan folk ikke noe engelsk, som mange polske mennesker som har flyttet til Island.
-Dette er fullstendig misforstått. Og i noen tilfeller trenger folk som flytter til Island å lære seg engelsk för de lærer seg islandsk.

Fokus på arbeide, ikke grammatikk

Hulda Anna sier at det er viktig å gi folk mulighet til å lære seg islandsk på arbeidsplassen. Det er en stor hindring, særlig for kvinner, å behöve å delta i språkundervisningen etter full arbeidsdag. Det går bare ikke. Denne gruppen trenger å få språkundervisningen i arbeidstiden og undervisningen bör fokusere på arbeidet, men ikke grammatikk. Fokus på grammatikk er ikke veien til å öke interesse for språket. Vi som samfunn trenger å hjelpe denne samfunnsgruppen til å lære seg islandsk.
-Det polske samfunnet her i Island kan lett stenges inne i det polske miljöet og det er ikke godt. Vi trenger å arbeide sammen med å åpne det islandske språksamfunnet, sier Hulda Anna.

Er det vanskelig å lære islandsk?

Det har nylig fremkommet kritikk av at folk i Island overdriver hvor vanskelig det er å lære islandsk. Det skaper en slags mur mellom dem som er födt i landet og dem som flytter til Island.

Björk, EK-U medlem, er særlig opptatt av spörsmålet om språk og innvandrere. Hun er selv oppvokst i Sverige. Hun mener at den islandske befolkningen ofte ser for trangt på språket og er alt for rask til å begynne å snakke engelsk med folk som de hörer har en utenlandsk accent når de pröver at uttale seg på islandsk.
– Vi later som det islandske språket er noe spesielt og gir dem som pröver sig på islandsk for liten sjanse eller stötte i kampen for å beherske språket, sier hun. Björk forteller at hun har snakket med en kvinne fra Polen som har lært sig islandsk og mener at det er slett ikke så vanskelig å lære språket. -Vi har laget en myte om morsmålet og vil at det skal være vanskelig at lære det, mener Björk. – Vi har selve „grunn-språket“ innenfor Norden og vi har det fineste av alle mål. Vi har det beste språket og er flottere enn andre, sier hun og ler.

Å gjöre seg forståelig.

Hulda Anna er enig med Björk og sier at mange fremmede mennesker har bekreftet at det er slett ikke så vanskelig å lære seg islandsk. Det er part av oppgaven å ikke lenger fremheve at det går ikke an å lære dette språket. -Vi bör slutte med å fokusere på grammatikken og istedet sette fokus på viktigheten av å gjöre seg forståelig. Det finnes mange gode apper som folk kan bruke i språklæringen, og vi skal huske at det i orden å gjöre feil og at det er i orden å snakke med accent, sier hun.

Björk sier også at hun har aldri forstått hvorfor folk som skal lære seg islandsk skal og bör begynne med å lære seg grammatikk.

-Jeg behersker ingen islandsk grammatikk, sier hun. I hennes oppvekst i Sverige lærte hun aldri islandsk grammatikk men mener at hun både snakker og skriver ganske god islandsk. Hun sier at innvandrere vil slett ikke lære „her er vasi, um vasa, frá vasa, til vasa, som er de fire kasus i islandsk. De önsker å lære seg et språk som de kan bruke som verktöy i hverdagen.

Den islandske presidentfruen, Elisa Reed, kommer fra Kanada og har vært flink til å fremheve at hun ikke snakker perfekt islandsk og at det er i orden å ta feil med ord og grammatik. Hun har spillt en viktig rolle i å spre samme budskap som Björk og Hulda Anna. Hun holder sine taler på islandsk og forteller folk med smil om sine grammatiske feil og ordvalg for å understreke sine meninger om dette.

Mediene er viktige

Massmedier kan ha en viktig rolle i å påvirke det samfunnet de opererer i.
Björk og Hulda Anna er enige om at de islandske massmediene har en stor oppgave for innvandrerne og kan brukes som verktöy til å minske fordommer og öke forståelsen for kultur-forskjeller og mangfoldighet. Men det trengs sterkere fokus på dette. Kun nylig har den islandske rikskringkastingen, RUV, dratt nytte av folk som bekrefter med sitt utseende at de ikke er av islandsk avstamming. – Jeg blir alltid glad når jeg hörer folk tale islandsk med utenlandsk accent på radio eller i TV. Vi er langt bak på dette området i islandske medier i forhold til NRK i Norge hvor kulturel mangfoldighet har vært satt på spissen i årevis, sier Björk.

Fordommer sprer seg

Fokusen i prosjektet som skal presenteres i mai i Reykjavík er innvandrernes synspunkter på hva fungerer og hva fungerer ikke så godt på Saga-öya. Men hvor flink er nasjonen selv til å takle det nye multikulturelle samfunnet som finnes i dag?

Björk sier at det er såpass nytt at det finnes store grupper som ikke snakker islandsk. Hun forteller at da hun vokste opp i Sverige, var det store grupper af innvandrere og hun var en av dem. Det svenske samfunnet har arbeidet med disse temaene i lang tid og nå möter islendingene disse samme spörsmålene og utfordringene. Hun mener at de eldre generasjonene har ofte ganske store fordommer mot innvandrere og det sprer seg helt ned til de yngre gruppene også. – Jeg husker fra min barndom i Sverige at jeg hörte folk snakke om de „helvetes polske folkene“ som kom og stjal jobbene fra oss og at de også stjal kvinnene. Jeg hörer nå disse stemmene her i Island. Jeg blir ofte bekymret på vegne av menneskene som kommer og önsker å bli en del af vårt samfunn, sier Björk.

Resultater ved årets slutt

Island har formannsskapet i Nordisk Ministerråd i år, men hva vil Hulda Anna og Björk se som resultater ved årets slutt? De mener at det som er viktig er å gi alle innvandrere tilgang til utdannelse som passer den enkelte og en mulighet til å være aktiv i samfunnet. Dette henger jo sammen med utdannelses-strukturen og arbeidsmarkedet. De mener også at det ikke er nödvendig å alltid finne nye lösninger, men bruke den kunnskapen som de andre nordiske landene har samlet. De nordiske landene er alltid Islands forbilde, sier de to kvinnene som er involvert i det store projektet som skal synliggjöres til våren i Reykjavík.

Summary

På relativ kort tid har Island forandret seg fra å være et homogent samfunn til et multikulturelt fellesskap. Over 60 tusen innvandrere finnes i landet i dag eller nesten 17% af befolkningen. Island har formannsskapet i Nordisk Ministerråd i år og de islandske myndighetene har bestemt å sette et sterkt fokus på integrering sammen med de andre fokusområdene som NMR har valgt å sette på spissen til året 2030. En landsdekkende undersökelse settes nå i gang hos unge innvandrere i alderen 18-35 år. Resultatene skal presenteres i Reykjavík kommende mai. Målet er å öke forståelsen for behovet for språkundervisning og hvordan slik undervisning skal bygges opp til å være av mest mulig nytte for dem som flytter til Saga-öya. Mindre grammatikk og mer trykk på å få et redskap til å klare å være aktiv i det nye samfunnet som de har valgt med muligheter til arbeide og utdanning. Nökkelen er å få så mange som mulig til å oppdage at det går an å lære seg islandsk språk og bruke det som en nökkel inn i samfunnet.

Nyeste artikler fra NVL

Elísabet Pétursdóttir og Auður Kamma Einarsdóttir

23/05/2024

Island

7 min.

„Diverse strengths“ er navnet på et prosjekt som ble utarbeidet i Island med stötte fra Nordplus, i samarbeide med Sverige og Finland. Hensikten var å lage og pröve spesielle gruppearbeider eller workshops for innvandrere som nökkel til arbeidsmarkedet. Målgruppen er ungdommer i alderen 18-25 år som ikke har arbeide, studie- eller treningsplass.

16/05/2024

Norden

14 min.

PIAAC measures key information processing skills and data from the survey provide unique opportunities to analyse the cognitive skills needed in the labour market and society. Access to PIAAC data, on its own or linked to register data, is possible for research purposes. To facilitate the selection of register variables a handbook is available for the Nordic countries and Estonia....
Projektets syfte är att hjälpa pedagoger i icke-formell vuxenutbildning att nå fram till och involvera involverar personer med psykiska funktionsnedsättningar.

15/05/2024

Sverige

6 min.

Studiefrämjandet Uppsala Västmanland har tillsammans med nordiska partner arbetat med att inkludera personer med psykiska funktionsnedsättningar i vuxenutbildning. Genom projektet har de skapat en vägledning för nordiska pedagoger. De betonar utmaningen med att nå ut till utsatta grupper och framhåller fördelarna med studiecirklar för personer med psykiska funktionsnedsättningar.

Share This