Årlig sjekk – er de nyankomne fornøyd med introduksjon og opplæring

Rehannaer MaiMaitijiang er midtveis i programmet for nyankomne flyktninger, og er i ferd med å gjennomføre det tredje norskkurset. Norsken har hun fått godt tak på, ikke minst takket være iherdig innsats med lesing og pugging. Hun er bosatt sammen med mann og datter i Bærum kommune. De er uigurer og har flyktet fra Kina, hvor uigurene undertrykkes og forfølges. De aller første leverårene bodde hun i Øst-Turkestan som regnes som uigurenes område, men da faren fikk jobb i Kina, flyttet de til en by nordvest i Kina. I dag er det svært utrygt for uigurer, og Reyhannaer frykter for hva som kan skje med foreldrene.

To-årig introduksjon

Flyktninger som får opphold i Norge, skal sikres hjelp med praktiske spørsmål og opplæring i språk og kultur. Et toårig introduksjonsprogram gir blant annet undervisning i norsk og samfunnskunnskap. Det store spørsmålet for kommunene som bosetter flyktningene, er: Virker introduksjonsprogrammet slik de ønsker? Er de nyankomne fornøyd med tilbudet, og er de motivert til å lære språket? Hvert år sendes det derfor ut en brukerundersøkelse. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er ansvarlig for undersøkelsen sammen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Spørsmålene stilles på 23 språk

Nå er 2024-undersøkelsen i gang på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er en omfattende undersøkelse med et stort spørsmålsbatteri som er oversatt til 23 språk for å nå ut til de mange ulike nasjonalitetene. I perioden 5. november i år til 31. januar 2025 blir nyankomne invitert til å gi tilbakemelding på opplæringen de får i norsk, samfunnskunnskap og om de trives med å delta i opplæringen. Det er helt frivillig om en ønsker å svare. Kommunene sørger for at undersøkelsen kommer fram til de aktuelle deltakerne, og følger også opp med en egen kontaktperson.

80 prosent var fornøyde i 2023

Fire av fem deltakere i introduksjonsprogrammet opplevde programmet som nyttig, og de var motivert til å delta. Dette var en hovedkonklusjon fra undersøkelsen som ble foretatt i 2023, ifølge nettsiden til IMDi. Mange ga uttrykk for at programmet er for kortvarig. Nesten ti tusen ga sine svar. Undersøkelsen omfattet godt over 50 spørsmål, om erfaringer med introduksjonsprogrammet, opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, helsetjenester, aktiviteter på fritiden, miljøet i lokalsamfunnet og også spørsmål om en har noen negative opplevelser, hva en synes om klageadgang, og til sist også spørsmål om livsmestring, og om en er fornøyd med livet i Norge.

Nyankomnes egne erfaringer

– I år gjennomføres brukerundersøkelsen for femte gang for deltakere i introduksjonsprogrammet, og for tredje gang også for nyankomne innvandrere som bare deltar i norskopplæring og samfunnskunnskap. Formålet er å innhente nyankomne innvandreres egne erfaringer med opplæringen, sier assisterende direktør i IMDI, Halwan Ibrahim til NVLs medarbeider. 

– Gjennom dialog med deltakerne og brukermedvirkning kan kommunen få viktig kunnskap om erfaringer som kan bidra til å utvikle kvaliteten i tjenestene. Økt kvalitet på opplæringen kan også bidra til høyere måloppnåelse. Det er opp til kommunene å følge opp svarene til deltakerne, fortsetter Ibrahim.

Omfattende undersøkelse

– Det er en svært omfattende undersøkelse?
– Vi vurderer hvert år hvilke temaer og hvilke spørsmål som skal inngå i brukerundersøkelsen.

Noen temaer og spørsmål vil rullere med noen års mellomrom. Hvilke spørsmål som skal inngå i brukerundersøkelsen var også tema i pilotering av nasjonal brukerundersøkelse, sier Ibrahim og viser til Pilot-brukerundersøkelse for deltakere i introduksjonsprogram.

Er det nyttig?

I 2023-undersøkelsen svarte nesten alle at de er fornøyde med introduksjonsprogrammet og at de liker å delta. Når de fikk spørsmålet «synes du introduksjonsprogrammet er nyttig for det du ønsker å jobbe med etter introduksjonsprogrammet?», svarte 79 prosent av respondentene ja, mens 17 prosent opplever at programmet er litt nyttig. Bare 4 prosent svarte at de hadde liten nytte av programmet.  

– Indikatorer for brukertilfredshet som er benyttet i brukerundersøkelsen fram til og med 2023, er motivasjon, trivsel og nytte. Vi vurderer nå om vi fra og med 2024-undersøkelsen vil justere disse indikatorene. Svaralternativene i undersøkelsen er faste. Dersom en høy andel svarer «vet ikke» på enkelte spørsmål, vil dette kunne være en indikasjon på at deltakerne ikke har forstått betydningen av spørsmålet. Generelt sett har det ikke vært en høy andel som svarer «vet ikke» på spørsmålene i undersøkelsen, påpeker Ibrahim. 

Hurtigspor

Rehannaer er strålende fornøyd med opplegget ved Voksenopplæringssenteret. Hun har god utdanningsbakgrunn og ble tilbudt norskkurs for akademikere. Det er et hurtigspor for de med høyere utdanning fra hjemlandet. Kursene krever at deltakerne jobber mye hjemme. Kursene gir også mulighet for praksis eller jobb to dager i uken. Rehannaer er svært glad for å være i praksis i administrasjonen ved Voksenopplæringssenteret. Det stimulerer til stadig å plukke opp nye ord og gir kjærkommen øvelse i å forklare hva hun mener på det nye språket. For Rihannaer er norsk det sjette språket hun lærer. Hun har sitt eget morsmål, uigurisk, dessuten kinesisk, engelsk, og hun er utdannet tolk i tyrkisk og arabisk.

Forbedringstiltak

– Hva gjøres når svarene fra brukerundersøkelsen foreligger?
– Etter at brukerundersøkelsen er avsluttet, får kommunene tilgang til egen kommunerapport. IMDi og HK-dir inviterer kommunene til webinar. Under webinaret får kommunene veiledning i hvordan de kan tolke resultatene i brukerundersøkelsen, og hvordan de kan velge ut satsingsområder og iverksetting av forbedringstiltak, forklarer Halwan Ibrahim.  

Språkutfordringer i undersøkelsen

– Er det spesielle utfordringer når en skal måle brukertilfredshet?
– Ved utforming av spørsmål er det utfordringer knyttet til hvordan deltakerne forstår spørsmålet, samt at oversettelser kan gi en annen betydning enn det som ligger i det norske begrepet. IMDi har brukt en ekstern språkvasktjeneste for å gjøre språket enklere i 2024-undersøkelsen. I demoversjon av brukerundersøkelsen 2024, gis det forklaring av noen ord og begreper i undersøkelsen. Materiellet er tilgjengelig på 23 språk med tekst og lyd, sier Ibrahim.  

Flest ukrainere

– Valg av språk i brukerundersøkelsen foretas på bakgrunn av de største språkgruppene som deltar i norskopplæring, samfunnskunnskap og introduksjonsprogram. Fordrevne fra Ukraina utgjør den største gruppen deltakere i opplæring nå. Ukrainsk antas dermed å være det språket som flest deltakere benytter ved besvarelse av undersøkelsen i 2024, avslutter assisterende direktør i IMDi, Halwan Ibrahim.  

Nesten 10 000 svar

I 2023 besvarte 9 879 deltakere i 158 kommuner brukerundersøkelsen. Dette tilsvarer om lag 25 prosent av alle deltakerne i norskopplæring eller introduksjonsprogram i samme periode som undersøkelsen pågikk. 2024-undersøkelsen ble kjørt i gang 5. november. I slutten av november hadde 2 420 deltakere besvart undersøkelsen, og det kommer stadig nye besvarelser.  

Nyttig og krevende undersøkelse

Rihannaer deltok ikke i brukerundersøkelsen i fjor, men vil delta i år. Hun forteller ellers om positive utviklingssamtaler som hun har hatt sammen med lærer og rådgiver. Der får hun anledning til å melde om behov.

– Hos oss skal vi gå i gang med brukerundersøkelsen så snart vi er ferdig med norskprøven. Vi organiserer det slik at lærerne tar det i klasserommene, og vi tror det blir flere som svarer da, sier Elisabeth Falch, assisterende rektor ved Voksenopplæringssenteret i Bærum kommune.

Hun mener at brukerundersøkelsen så absolutt er nyttig, men innser at den er omfattende, og at det kan være svært krevende å svare på så mange spørsmål, og til dels vanskelige spørsmål. Bærum kommune har 650 deltakere i norskopplæring, og om lag 200 av disse er med i introduksjonsprogrammet.

Tolk i rettssalen

For Rehannaer er drømmen å jobbe som tolk i rettssaker. Hun er utdannet tolk, men utdanningen hennes godkjennes ikke i Norge. Hun må først sluttføre norskopplæringen, deretter søke opptak på videregående skole for å få studiekompetanse, og til sist ta et års tolkeutdanning. Mannen hennes har allerede kommet i gang med elektrofag på videregående, og vil om et par års tid ha en fagutdanning som etterspørres av mange bedrifter.

Vinter i Norge er ikke noe problem for Rehannaer. Hun liker vinter, det minner om barndomsstedet i Øst-Turkestan. Hun ser fram til snøen og vil gjerne gå på ski. Ellers har hun et sterkt ønske om å lære å svømme.

Nytt liv og nytt nettverk

– Vi trenger å skaffe oss et nytt liv, et nytt nettverk, og vi vil gjerne være så travle at vi ikke blir sittende å bekymre oss, sier Rehannaer, som tar seg god tid til å prate med NVLs journalist. Etterpå skal hun møte en finn.no-kjøper som skal overta en støvsuger de ikke har bruk for lenger. Hun synes det er bra med gjenbruk, og har lært seg hvor hun finner bruktmarkeder.