25/05/2023

Island

, Arbeidsliv, Ikke-formell opplæring

9 min.

De handikappede står på sidelinjen og bliver isolert

Island reviderer rammene rundt utdanning og arbeidsmuligheter.

Helga Gísladóttir (til venstre) og Hildur Betty Kristjánsdóttir

Helga Gísladóttir (til venstre) og Hildur Betty Kristjánsdóttir

Hvordan skal vi snakke med en handikappet person? Hva gjör vi når det oppstår problemer på arbeidsplassen? Hvorfor skal vi ansette et menneske med redusert kapasitet?

Disse er kun få av de mange spörsmål som kommer fra dagens arbeidsmarked i Island. Spörsmål som myndighetene pröver å svare. En revidering av regelverket vedrörende utdanning for handikappede foregår. Hensikten er å skape mer åpenhet om emnet, etablere flere plasser av ulike slag for denne målgruppen både i utdanning og arbeide. Fokusen er å skape like muligheter for denne samfunnsgruppen. De handikappede skal ikke stå på nullpunkt når de kommer ut av det formelle skolesystemet – som de ofte gjör.

-Vi har alle verktöyene som trenges til å öke kvaliteten i livet til handikappede i landet, både med hensyn til utdanning og arbeide, men vi trenger å forbedre prosesser og revidere de tilbud som vi allerede har, sier Helga Gísladóttir og Hildur Betty Kristjánsdóttir, begge aktivt involvert i saken. Helga arbeider for Fjölmennt, senter med kurstilbud for handikappede. Hildur Betty arbeider for Arbeidslivets opplæringssenter. Begge har lang erfaring innenfor området.

Det dannes et hull

Helga sier at de som söker til hennes senter har forskellige handikapp, noen meget alvorlige mens andre klarer å komme kjörende i egen bil til sentret. Dette tilbudet er for mennesker tyve år og eldre.

– Det dannes et hull når disse menneskene blir ferdige med gymnaset. Vi pröver å imötekomme deres behov med forskellige kurstilbud. Disse kursene gir ikke noen formell status, men gir livskvalitet og hensikt med livet, sier Helga. Sentret har over 100 forskjellige kurser som folk kan velge imellom, f.eks datakurser, matlaging, musikk, handverk og idrettskurser. Disse tilbudene drives i samarbeide med andre institusjoner for å skape bredde og mangfoldighet.

Denne virksomheten betales delvis av midler fra statsbudsjettet, men delvis av deltakerne selv. Hun sier at disse kursene er av höy kvalitet, men de gir ikke noen rettigheter. Men rettigheter er noe som denne store gruppen lengter etter og trenger til å komme seg videre.

Fleste av kurstilbydene er av höj kvalitet men gir ingen rettigheter

Fleste av kurstilbydene er av höj kvalitet men gir ingen rettigheter

Blir isolerte i skolesystemet

Hildur Betty sier at Arbeidslivets opplæringssenter derimot har den rollen å legge grunnlag for arbeidsbeskrivelser og studiebeskrivelser for utdanning. Sentret samarbeider med sentre innen voksenopplæring over hele landet.

– En av våre målsetninger er å klare å blande handikappede, og dem som ikke er det, bedre sammen via disse tilbudene. Det er det samme vi gjör på andre studienivå innenfor det formelle skolesystemet, sier Hildur Betty.

-I dag er det desverre slik at handikappede blir mer og mer isolerte etter som de kommer lengre opp i skolesystemet, sier hun. Hun tilföyer at det finnes detaljerte, skriftlige planer vedrörende videregående skolene som skal dekke alles behov, men det er ikke tilstrekkelig.

– De handikappede står på sidelinjen og isoleres. Verktöyene og rammene finnes, men de brukes ikke, sier Hildur Betty.

Helga Gísladóttir

Helga arbeider for Fjölmennt-senter for kurstilbud for handikappede

Like muligheter og like rettigheter

En gruppe på tjue eksperter er i gang med å evaluere utdanningen i videregående skoler i Island. Målsetningen er å sikre at alle ungdommer får like muligheter og samme rettigheter.
– Det systemet som vi har i dag i Island er blitt gammeldags. Men vi er i gang med å pröve noe nytt. Vi vil få de gode elementene og verktöyene vi allerede har til å arbeide mer effektivt sammen, sier de to kvinnene.

-Hvert år utskriver skolene ungdommer som har ingenting i vente. Mange av dem får ikke arbeide og har ingen muligheter til å forsette sin skolegang på grunn av sitt handikapp. Det er viktig å skaffe dem tilgang til utdanning som åpner mulighetene for dem på abeidsmarkedet, siger Helga. Hildur Betty understreker at de holder ikke på med å lage noet nytt, men pröver å få maskinen til å fungere bedre.

Hildur Betty og Helga påpeker også at de som vil ut på arbeidsmarkedet mangler mere stötte og tilbud til å lykkes. Denne samme ekspertgruppen på tjue fokuserer også på dette. Arbeidet er i gang med å lage arbeidsbeskrivelser ut fra de handikappedes behov og kompetanse kriterier. De ser på enkelte typer arbeide og analyserer målgruppens kompetanse.
– Vi har f.eks satt i gang arbeide ved å analysere og gradere jobber i kjökkenbransjen, arbeide på aldershjem og i lager-bransjen, sier kvinnene. Fokusen er på hvilken kompetanse trenges for denne type arbeide og hvor mulighetene ligger. De forskjellige jobbene blir satt i kategorier og de enkelte personene får et bevis på i hvilken kategori de passer inn, sier de.

Hildur Betty Kristjánsdóttir

Hildur Betty arbeider for Arbeidslivets opplæringscenter.

Staten og store arbeidsplasser

Arbeidsmarkedsdirektoratet i Island har oppgaven med å lage avtaler med firmaer i landet som er villige til å ta handikappede folk i arbeide. Hildur Betty mener at det er viktig at det skapes tettere samarbeide mellom direktoratet og dem som arbeider med utdanningen.
Helga påpeker også at arbeidsmarkedet trenger bedre opplæring om denne samfunnsgruppen. Med mere informasjon blir fordommer mindre og redselen for å ansette folk med handikapp blir redusert.
-Alt bygger jo på det at vi klarer å samarbeide, sier hun. Men fokusen skal alltid være på den enkelte person og hva slags stötte vedkommende trenger. Hun kommer også inn på at det finnes en stötteordning for firmaer som vil ansette folk med redusert kapasitet, alt opp til tre års lönn. Private firmaer har vært dyktige med å ansette, mens staten og store arbeidssteder, f.eks sykehusene, har ikke samarbeidet nok.

Fokus på fremtiden

-Det er også meget viktig at vi begynner å se på saken helt fra starten av. Når et handikappet barn starter skolegangen, skal barnet ha tilgang til stötte med fokus på fremtiden. Stötten skal ikke begynne når personen er tjue år og oppdager at det finnes ingen muligheter hverken til videre utdanning eller arbeide, sier Helga. Hun sier at mange av dem ender opp på beskyttede arbeidssteder fordi det finnes ikke noe annet for dem.

-Det som det hele handler om, er at vi samarbeider bedre i fremtiden og öker tilbud og adgang til utdanning og arbeide. Vi trenger å gi denne gruppen muligheter for å utnytte det som allerede finnes i Island. For at dette lykkes, trenger vi en del forandringer. Redskaperne finnes, vi har begynt en prosess og alt handler om like muligheter for alle. Vårt forslag i ekspertgruppen er at vi begynner å arbeide ut fra vår nye visjon allerede til hösten, selv om regelverket rundt området kanskje ikke har vært ferdig behandlet i det islandske parlamentet, sier Helga og Hildur Betty til slutt.

Summary

Det foregår en revisjon av mulighetene som handikappede har både i utdanningen og arbeidsmarkedet i Island. Hensikten er at de skal stå likestilt med andre samfunnsgrupper. Verktöyene finnes, men den ekspertgruppen på tjue som er i gang med revisjonen mener at det trenges bedre samarbeide. Det må være mer fokus på å legge framtidsplanene ved skolestart. I dag står ungdommene ofte på nullpunkt når de er ferdige med videregående skole og har ingen tilbud. Ekspertgruppen håper at forbedringene starter allerede hösten 2023.

Nyeste artikler fra NVL

Ragna Dagbjört Davíðsdóttir, fungerene rektor sier det er et privilegum å arbeide i Hallormsstað.

22/02/2024

Island

9 min.

En tidligere kvinneskole blir ledende på området i Island?
Forhandlinger mellom Islands eldste universitet, Háskóli Íslands, og en liten skole i östlandet, Hallormsstaðaskóli, er på gang. Planen er å utvikle samarbeide om studier i kreativ bæredyktighet. Noe helt nytt innenfor det islandske skolesystemet på dette nivået.

Tommy Hauglid

14/02/2024

Norge

13 min.

– Får du muligheten til å bli realkompetansevurdert, så ta imot! Det var en fantastisk måte å bli vurdert på, og komme seg videre etter lang sykemelding og fare for uførhet. Så utrolig bra å kunne gå rett på helsefagutdanning uten først å ta to års videregående skole, sier Tommy Hauglid (53) i Sørreisa. Nå er han i full jobb,...
Projektledaren Merita Petäjä arbetar med ett stort välmåendeprojekt i Aalto-universitet i Finland. Foto: Suvi Helko

07/02/2024

Finland

8 min.

– Vi vill att våra studenter ska vara på toppen av sin kraftnivå istället för utbrända när de utexamineras från oss, säger projektledaren Merita Petäjä. Aalto-universitetet i Helsingfors erbjuder en populär online-kurs i konsten att leva som ingår i hållbarhetsprojektet Oasis of Radical Wellbeing.

Share This