Da spesialrådgiver Arvid Ellingsen ble ansatt i samfunnspolitisk avdeling i Landsorganisasjonen i Norge (LO), oppdaget han en utbredt mangel på kunnskap om arbeidslivet, og hva organiseringen og samarbeidet mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden har betydd i Norge og i alle de nordiske landene.
– Mange tror at velferden har kommet av seg sjøl. The Economist skrev i sin tid om «The next supermodel”, som var nettopp den nordiske modellen, men det anerkjente tidsskriftet utelot en av hovedpilarene, nemlig organisert arbeidsliv, påpeker Ellingsen.
Ikke olje
Både unge og voksne vil kanskje antyde at det er olja som har gitt nordmenn en velferdsstat med mange gode ordninger. Takket være oljevirksomheten har staten kunnet være mer raus i sine budsjetter enn den ellers ville ha vært, men velferdsstaten er bygd opp, skritt for skritt, før olja i Nordsjøen begynte å pumpe verdier inn i statskassen.
Tre parter
Gjennom over hundre års historie er det mange kvinner og menn som har gått opp veien for oss som lever i dag. LO ble stiftet i 1899, mens arbeidsgiverne etablert sin organisasjon året etter, Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO.
– Det er partene i arbeidslivet og hovedavtalen som har vært hovedaktørene sammen med myndighetene De har drevet fram reformer i arbeidslivet og har skapt velferdsstaten, og gjort at vi har et godt samfunn å leve i i dag, sier Ellingsen. Han har holdt utallige foredrag om den nordiske modellen, for tillitsvalgte, på store konferanser og for en lang rekke utenlandske delegasjoner.
Suksessformel
Professor emeritus Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har uttalt at den nordiske modell er en suksessformel hvor man har lykkes med å kombinere økonomisk vekst, sosial velferd og høyt kompetansenivå.
Grunnpilarer
Arvid Ellingsen forklarer modellen med tre grunnpilarer: Økonomisk styring, offentlig velferd og organisert arbeidsliv. Utviklingen i de nordiske landene har vært nokså lik, derfor kalles den gjerne den nordiske modellen. Representanter fra mange land overraskes over at det er mulig å få til et så vidt tett samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter.
– Det virker sterkt at arbeidsgivere er med og styrker fagforeninger. Vi forklarer at modellen øker produktiviteten, og at det gir positive virkninger for samfunnet, sier Ellingsen og fortsetter:
– En felles forståelse av sammenhengen mellom verdiskaping og velferd er selve bunnplanken i vårt samarbeid, og en forutsetning for et fungerende trepartssamarbeid med myndighetene. Vi kjenner hverandre godt. Vi er ikke alltid enige, men vi respekterer hverandre og vi har et felles samfunnsansvar. Det tette samarbeidet mellom arbeidstakerside og arbeidsgiverside er altså mye mer enn festtaler. De jobber sammen om konkrete tiltak, som for eksempel bransjeprogrammer for etterutdanning.
Høyt kompetansenivå
Professor Moene peker på høyt kompetansenivå som en viktig del av den nordiske modellen. Arvid Ellingsen har deltatt i arbeidet for å etablere treparts-bransjeprogrammer. Programmene gir ansatte i utvalgte bransjer muligheter til å ta etterutdanning. Fagskoler utvikler etterutdanningstilbud i samarbeid med partene lokalt og bransjen, og staten betaler.Det var mange hindringer for å få til denne ordningen, men det har lyktes. Nå kan Arvid Ellingsen og hele LO og NHO glede seg over at følgeevalueringen vise r at programmene har nådd målgruppen, det vil si de med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning. Nå får de muligheten, og mange griper den.
Manglende kunnskap
Men hva har LO og NHO tenkt å gjøre med den manglende kunnskapen om arbeidsliv og trepartssamarbeid? En prosjektgruppe har jobbet med saken i lang tid Først ble det gjort en forundersøkelse der en spurte elever ved noen videregående skoler om hva de forbinder med disse begrepene. Resultatet var nedslående. Elevene hadde svært liten peiling på både nordisk modell og trepartssamarbeid. Neste trinn var å gjøre en kvantitativ undersøkelse. Tre av fire svarte at de lærer for lite om arbeidslivet. Samfunnsfagslærerne mente at undervisningen er lite preget av undersøkende aktiviteter og innhenting av informasjon utenfor skolen. Dette tok prosjektgruppen fatt i.
Forhandlingsspill I skolen
Etter grundige diskusjoner kom de fram til at de ville lage et spill om sentrale elementer i det organiserte arbeidslivet. Spillet skal vise at målet er at alle vinner. Nå er spillet ferdig og utprøvd med godt resultat. Forhandlinger står sentralt. Spillet tilbys de videregående skolene. Etter bestilling vil representanter for LO og NHO over hele landet besøke skolene og kjøre spillet over to skoletimer.
Læreplan
Da det ble laget nye læreplaner for videregående skole for noen år siden, hadde LO og NHO en hard kamp for å få med kunnskap om arbeidslivet i læremålene. Hadde elevene lært lite tidligere, kunne det bli enda mindre med forslaget til ny læreplan i samfunnsfag som ble lagt fram. Den nye formuleringen ble følgende: «Utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor».
– Vi fikk med «den nordiske samfunnsmodellen», og her håper vi at skolene kan få hjelp av forhandlingsspillet. Ellers fortsetter både LO og NHO som før med å tilby besøk på skolene for å snakke om arbeidsliv og velferdsstat, sier Arvid Ellingsen.
