I Finnmark er det vidder, fjell og innsjøer, og dessuten store avstander mellom bygder og tettsteder. Statistikken sier at det bare er halvannen finnmarking på hver av de 48 637 kvadratkilometerne som fylket består av. Til sammenlikning er det 130 dansker per kvadratkilometer.
Avstandene er en stor utfordring for de 19 kommunene, og flere av dem har ikke egen videregående skole. Bruk av teknologi og nettundervisning er dermed svært aktuelt for både unge og voksne.
Nettbasert utdanning
Noe av ansvaret er lagt i hendene til Elisabeth Leiknes Hansen. Hun er prosjektleder for Nettskolen i Finnmark, som nå bygger opp nettbaserte utdanningstilbud for voksne.
– Fra høsten går vi i gang med en pilot for voksne elever. Vi vil tilby nettutdanning i studieretningen helse og oppvekstfag og barne- og ungdomsarbeiderfag, foruten studiespesialisering. Det skal være obligatoriske møter for elevene med en startsamling og en eksamenssamling.
Det er ingen mangel på voksne elever. Leiknes Hansen antyder at de nærmest må sitte stille i båten for ikke å få kø av elever. Et generelt problem for fylkeskommuner er å skaffe stort nok budsjett til å dekke behovet og oppfylle voksnes rettigheter.
Nettskolen i Finnmark har bare eksistert vel et år, men de har rukket å planlegge satsingen fra høsten, og de har også rukket å lære opp nettlærere. Mange av fylkeskommunene i Norge har etablert nettskoler for å gi relevante tilbud til voksne som ønsker videregående opplæring. For Finnmark har det vært fint å kunne dra nytte av erfaringer fra andre fylker. De har også organisert seg sammen med øvrige fylkeskommunale nettskoler i Fleksibel utdanning Norge, hvor de kan diskutere felles utfordringer.
Realkompetansen
– Noen voksne har nytte av realkompetansevurdering, som fylkeskommunen organiserer. Kanskje viser realkompetansevurderingen at de har tilstrekkelig kunnskap i mange av fagene, og kan komme raskt i mål. De som ikke har fullført videregående opplæring, men har fem års praksis fra relevant arbeid, kan benytte seg av praksiskandidat-ordningen for å få fagbrev, sier Leiknes Hansen.
Andre kan ha nytte av den nye ordningen, «fagbrev på jobb», som Kunnskapsdepartementet innførte høsten 2018. Personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.
– Her kan det bli aktuelt med noe støtte på teoridelen, trolig nettbasert, påpeker Leiknes Hansen.
FAKTABOKS
Nettskolen i Finnmark holder til ved Nordkapp videregående skole
Nye nettilbud fra høsten:
Studiespesialisering og helse og oppvekstfag
LOSA – LokalOpplæring i samarbeid med arbeidslivet
LOSA – et fullverdig videregående skoletilbud basert på lyd/bilde-undervisning på hjemstedet, samlinger ved hovedskolen i Honningsvåg og praksis på lokal arbeidsplass
LOSA – omfatter første året på videregående skole
LOSA – undervisning på VG1 i ni kommuner i Finnmark, på yrkesfag og studiespesialisering.
Les mere i artikkelen Fleksibel vei fram til fagbrev
Dropper eller dropper ut
De store avstandene skaper også problem for de unge. Det er ikke til å stikke under en stol at det er tiendeklassinger i Finnmark som har droppet videregående skole fordi det ikke er noen skole i rimelig nærhet. Eller de har valgt en studieretning som de egentlig ikke ønsket, bare for å kunne gå på nærmeste skole og bli boende hjemme. De kvier seg naturlig nok for å flytte hjemmefra som 15-16-åring. Andre kan ha begynt, men droppet ut fordi det har vært tungt og dyrt å bo borte med lang reise hjem i helgene.
LOSA – samarbeid med næringslivet
Med erkjennelse av denne problematikken søkte fylkeskommunen etter alternativer til borteboing for unge uten videregående skole i nærheten. Allerede i 2003 ble prosjektet «Lokal opplæring i samarbeid med næringslivet», forkortet til LOSA, satt i gang som et samarbeid mellom fylkeskommune og en rekke kommuner. Første året på videregående skole yrkesfag kan gjennomføres på hjemstedet, med skolearbeid på nett den ene uka, og praksis på en lokal arbeidsplass den andre uka.
Denne vekslingen mellom skole og praksis har vist seg å fungere godt. Fortsatt etter mange år blir LOSA ansett som vellykket, og forskerevalueringer har også gitt ordningen god karakter.
Vinn-vinn
– LOSA-ordningen er uten tvil en vinn-vinn-sak. Elevene blir kjent med sitt lokale arbeidsliv, noe de kan komme til å benytte seg av seinere etter endt utdanning. Det er også en dannelsesreise for de unge. De lærer å jobbe med skolearbeid på nettet, og de blir mer selvstendige enn i en klasseromsituasjon. Samtidig får de tett oppfølging av en lokal veileder ved den grunnskolen de har vært elev ved, og de får faglig oppfølging av nettlærer. De gjør seg viktige erfaringer, noe de kan dra nytte av seinere i sin livslange læring, sier Leiknes Hansen.
For bedriftene kan LOSA føre til lettere rekruttering av ansatte når utdanningen er unnagjort. Kommunen håper på sin side at kontakten med lokale bedrifter og arbeidsplasser skal føre til at unge kommer tilbake og bosetter seg i kommunen. Mange av kommunene sliter med nedgang i folketallet og ønsker at unge velger hjemstedet når de etablerer seg etter endt utdanning.
Fra hotel og bank
Elisabeth Leiknes Hansen har bred utdanning og arbeidserfaring bak seg. Hun er blant annet utdannet ved Norsk hotellhøgskole, og har vært hotelldirektør og banksjef før hun ble ansatt som utviklingskoordinator ved Nordkapp videregående skole i Honningsvåg.
Fra i fjor av er hun leder av nettskoleprosjektet, som har kontor på Nordkapp videregående skole. Nettskolen Finnmark er etablert som et prosjekt underlagt opplæringsavdelingen i Finnmark Fylkeskommune. Elisabeths erfaringer fra private bedrifter kommer vel med i dette arbeidet. Nå står hun og fylkeskommunen foran spennende satsing på nettstudier for voksne med rett til videregående skole. Entusiasmen hennes lover godt for å få til nye vinn-vinn-situasjoner.