18/09/2023

Norge

9 min.

Flere og mer fleksible utdanningstilbud skal hindre flaskehalser i utviklingen

I årene som kommer er det sannsynlig at knapphet på kompetanse vil bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor

Nurses

Sykepleiestudenter har praktisk opplæring på øvingsposten til Tynset studie- og høgskolesenter. Foto: Kristin Aas-Berntsen

Det er den norske regjeringen som skriver dette i Stortingsmelding 14 til Stortinget. Når budskapet er så alvorlig, må det kraftige tiltak til. En flaskehals er et sted hvor det har lett for å tette seg til og stoppe sirkulasjonen. Slike tegn kan en se i helsesektoren, i bygningsindustrien, i teknologibransjer og kanskje blir det også en flaskehals når det gjelder lærere i grunnskolen. Dessuten, hva med det grønne skiftet og all den kompetanse som trengs for å legge om til bærekraftig drift og produksjon? Behovet for en offensiv kompetansepolitikk er tydeligere enn noen gang.

Stortingsmelding 14
(2022-2023)

Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Utdanning som universalmiddel?

Utdanning synes å være et universalmiddel for å løse rekrutteringsbehovene i og for å sikre en bærekraftig utvikling, samt for å forberede samfunnet på å takle klimaendringene. Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2050. Målet er 55 prosent kutt i utslippene fram til 2030. Kompetanse er en nøkkel for den omstillingen landet skal gjennom.

Kompetansemangel

Regjeringen sier selv i stortingsmeldingen at «kompetansemangel kan hemme framveksten av ny lønnsom grønn virksomhet og industri, forsinke digitalisering i arbeidslivet og bremse produktivitetsvekst. Det kan dessuten gjøre det krevende å gi gode tjenester i hele landet.» Kompetanseområdene summeres opp med følgende behov:

  1. kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv
  2. kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet
  3. kompetanse som er nødvendig for å ha gode velferdstjenester i hele landet
  4. kvalifisering og mobilisering av de som står utenfor arbeidslivet
Knapphet på kompetanse vil bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Flaskehals brukes gjerne som et bilde på hvor det kan stoppe opp.

Knapphet på kompetanse vil bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Flaskehals brukes gjerne som et bilde på hvor det kan stoppe opp.

Hele landet må med

– Regjeringen skal legge til rette for at en kan bo, arbeide og utdanne seg i hele Norge. Vi skal ha utdanningstilbud i alle deler av landet. Det er gledelig at det er brei politisk oppslutning om kompetansepolitikken i Stortinget, sa Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren på nettverkssamlingen arrangert av Høgskolesenteret i Kongsvinger i juni.

– Vi skal også kvalifisere flere som i dag står utenfor arbeidslivet. Utdanning er et virkemiddel for å få folk ut av NAV-systemet (NAV er arbeids- og velferdsforvaltningen), sa Løkensgard Hoel. Han framhevet yrkesfaglig høyere utdanning gjennom fagskolene som viktige for tekniske fag, helsefag og grønn omstilling.

Satsing på utdannings- og studiesentrene

– Vi vil prioritere mer etter- og videreutdanning og fleksible utdanningstilbud. Det skal bli et mer fleksibelt utdanningssystem. Vi skal fortsettes satsingen på utdannings- og studiesentrene, sa statssekretæren.

Utdanningssentrene er en forlenget arm for høgskoler, universitet og fagskoler. De legger til rette for at folk kan ta utdanning i nærheten av der folk bor, noe mange voksne, etablerte med hjem og jobb ønsker. Et av de vanligste desentraliserte utdanningstilbudene er sykepleie. Enhver kommune har behov for sykepleiere, og det viser seg å være mange som er klar til å ta denne utdanningen, bare det legges til rette med fleksible tilbud i nærheten av bosted, og gjerne som deltidsstudium.

Lokale behov

Plussiden med slike fleksible tilbud er at de som tar utdanningen er svært motiverte, gjør det ofte bedre enn de som studerer på campus, og de søker jobb lokalt. På den annen side er det også mange som ønsker denne utdanningen, men som ikke er kvalifisert til studiet eller har gode nok karakterer. Mange utdannings- og studiesentre følger opp dette, med utdanningstilbud som gir studiekompetanse eller forberedende kurs av ulikt slag. Sentrene har lokalkunnskap og vet hvor skoen trykker. De er derfor særdeles viktige i formidling av fleksible studietilbud i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner, og de fanger også opp rekrutteringsbehovene i det lokale arbeids- og næringslivet.

En vekker

Når det gjelder målet om å ha nok folk med kompetanse som er nødvendig for gode velferdstjenester i hele landet, er årets studieopptak en vekker. Det er lagt opp til økning i antall studieplasser for fag hvor det er et stort rekrutteringsbehov. Men det viser seg er at studieplassene ved flere campus ikke fylles opp. Studieopptaket i 2023 avslører at studieplasser i sykepleie og lærerutdanning ikke er fylt opp. Det er ikke attraktivt nok for mange nok, eller karakterkravene står i veien for mange av dem som ønsker slik utdanning. Her ligger en utfordring for utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet.

Gigawatt krever megaløft

Når det gjelder målet om å skaffe kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet, vil det også kreve et omfattende utdanningsløft i mange ulike fag og disipliner.

– Dersom regjeringens havvindsatsing skal lykkes, må antall studieplasser innen høyere utdanning økes betraktelig fram mot 2028, står det i rapporten, som har fått navnet «Gigawatt krever megaløft». Dette er en studie av kompetansebehovet i havvindnæringen, utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind og fagforeningen Tekna.

– Tilgangen på riktig kompetanse er en av flaskehalsene for bransjen, og denne rapporten viser at det haster med å få flere nye studieplasser på plass. I den fasen vi er inne i nå, hvor vi utvikler ny teknologi og nye løsninger for framtiden, er det kritisk at vi får inn høyt utdannede folk, uttaler leder for Norwegian Offshore Wind, Arvid Nesse, i en pressemelding fra Tekna.

Fagutdanning

En annen side ved framtidig kompetanse er behovet for folk med fagbrev og etter- og videreutdanning på fagskole. Bransjeprogrammene, hvor det tilbys ulike kurs og utdanninger i bransjer som bygg og anlegg, gjenvinning, handel og reiseliv, er viktige. Modulbaserte fagskoletilbud er også et godt virkemiddel.

Ekstra millioner for å få unge ut i arbeid

Når det mangler hender, gjelder det å få flere i arbeid. De arbeidsledige og unge som ikke er kommet i arbeid, er en klar ressurs, men det krever tiltak. Regjeringen plusset på millioner til ulike arbeidsmarkedstiltak i revidert nasjonalbudsjett i vår. Det er kurs og opplæring, oppfølging, arbeidstrening og lønnstilskudd. Målet er å styrke unges muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Flyktninger og innvandrere som er kommet gjennom familiegjenforening er andre grupper som trenger tilrettelagte tilbud for språkopplæring og utdanning.

Kompetansereform

Den nordiske modellen, som NVL har skrevet om tidligere, egner seg godt for utvikling av kompetansepolitikken. I sommer ble det nedsatt et partssammensatt utvalg som vil utrede en kompetansereform for arbeidslivet.

– Økende krav til kompetanse i arbeidsliv og samfunn har bidratt til at kompetansepolitikken har fått en nøkkelrolle i møte med flere samfunnsutfordringer, skriver
Kunnskapsdepartementet Videre heter det:

– Med økende knapphet på arbeidskraft, demografiske endringer og generelt høye og økende krav til omstillingsevne blir det viktigere med gode rammebetingelser for livslang læring. Det gjelder blant annet at det finnes tilstrekkelige muligheter for omskolering når arbeidsplasser forsvinner eller endres vesentlig.

Arbeidet i utvalget skal omfatte alle grupper i arbeidslivet, og utvalget skal komme med forslag til tiltak på alle utdanningsnivå. Innen november neste år vil utvalget komme med sine anbefalinger – som imøteses med stor interesse fra partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og kommuner

Nyeste artikler fra NVL

Islands eldste universitet, Háskóli Ísland, ofrer stadig flere kurser på engelsk

18/04/2024

Island

18 min.

-Islandske myndigheter feier utfordringen under teppet mener eksperter

Godkjent utdanning fra utlandet et stort pluss i jobbsøknaden

11/04/2024

Norge

10 min.

Den som vil etablere seg i Norge med utdanning fra et annet land, kan få godkjent utdanningen sin og jamført den med norsk utdanning. Dermed stiller en gjerne sterkere i en jobbsøknad. Med vitnemål og full dokumentasjon er saken grei. Dersom dokumentasjonen er mangelfull, blir det en tyngre prosess, men det kan fortsatt være mulig.

ChatGPT kan bygge bro mellem ordblinde og undervisning

04/04/2024

Danmark

12 min.

Ordblinde og andre, der har udfordringer med bogstaver, har med generativ AI som ChatGPT fået nye muligheder for at udtrykke sig og læse svære tekster, fortæller lærer og ekspert.

Share This