De som soner i nordiske fengsler får daglige arbeidsoppgaver og har muligheter for skolegang. Mange har avbrutt skolegang bak seg, og kanskje også dårlig erfaring med skole. Når arbeid og skole, praksis og teori, knyttes bedre sammen, kan det gi motivasjon og god læring. Et lite eksempel fra det danske fengselet Kragskovhede: Når lærer og verksmester jobber sammen, kan arbeidet med å lø opp ved på paller samtidig bli et stykke matematikk. De regner ut hvor mange kubikkmeter ved som er lødd opp i løpet av arbeidsøkten.
Arbeidsgruppe har levert
NVLs nettverk for fengselsundervisning har følgende som ett av sine mål: «Alle innsatte i nordiske fengsler skal tilbys daglige aktiviteter hvor de kan oppnå mestring og kvalifisering.» Nettverket nedsatte for to år siden en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift, det vil si mellom lærere og verksmestere. Erfaringsdeling og kunnskapsutvikling var et viktig poeng, og arbeidsgruppens skulle komme med tiltak som kan iverksettes i det daglige arbeidet. Arbeidsgruppen har besøkt fengsler og samlet erfaringer. Nå er deres anbefalinger presentert i en folder som skal spres til fengslene i hele Norden. Folderen, som finnes på de fleste nordiske språk, gir inspirasjon og gode eksempler, med samarbeid og kreativitet som en rød tråd.
Kreativt samarbeid
– Vår oppgave er å stimulere til godt og kreativt samarbeid mellom lærer og verksmester, slik at de blir bevisst sin egen praksis. Ved å gjøre små endringer kan de skape mer læring og dermed bedre kompetanse hos de innsatte, sier Heidi Carstensen, som er enhetssjef ved Kragskovhede Fængsel på Jylland. Hun har ledet arbeidsgruppen. I fengselet hvor hun jobber er lærerne ansatt i fengselet, og det ligger dermed godt til rette for å videreutvikle samarbeid mellom fag og praksis, å finne arbeidsmåter som stimulerer til læring.
Fuglekasser
En fuglekasse kan virke som en enkel sak, men den kan gi mye meningsfull læring. Carstensen forteller: – Først tok vi med oss de innsatte ut i skogen for å finne ut hvilke fugler som lever der. Deretter tegnet vi ulike fuglekasser i matematikkundervisningen og tok tegningene med til verksmesteren i tømrerverkstedet. Her ble trevirke fra skogen samlet inn og skåret til og satt sammen til fuglekasser. Til slutt tok vi med oss de innsatte ut i skogen og fant riktige lokasjoner hvor fuglekassene ble satt opp.
Virkelighetsnært
De innsatte har ulike utdanningstilbud og kurs å velge mellom, alt etter nivå og interesse. - Vi vil gjerne gjøre skole og fag i fengselet så virkelighetsnært som mulig for de innsatte, sier rektor Oddvar Haaland ved Mandal videregående skole. Han har deltatt i arbeidsgruppen. Skolen har ansvar for undervisning av de innsatte i Agder fengsel med i alt 300 innsatte. I norske fengsler er skole og fengselsundervisning mer adskilt enn i danske fengsler. Lærerne kommer til fengselet fra den lokale videregående skolen. En fordel med denne ordningen, mener Haaland, er at en knytter kontakt med et skolemiljø og det som skjer utenfor fengselet.
Gevinst
Gevinsten med å utvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift er helt klar. Økt samarbeid mellom lærere og verksledere vil skape et bedre læringsmiljø, som vil være bra for de innsattes motivasjon for læring, som igjen vil føre til ferdigheter og kunnskaper hos den enkelte, mener Carstensen og Haaland. De understreker at samarbeidet også omfatter de innsatte. En må bort fra den gamle holdningen om «overvåkning».
Den danske Kriminalforsorgen tilbyr en rekke ulike utdanninger og kurs i fengslene, blant annet Almen voksenuddannelse, Forberedende voksenundervisning, Abejdsmarkedsuddannelse og Erhvervsuddannelse. Når det gjelder yrkesutdanningen, kan verkstedene i fengslene være gode praksisplasser. Det jobbes også for at arbeidsoppgaver i daglig drift kan legges til rette som praksis i utdanningssammenheng, som for eksempel renhold, matlaging og rehabiliteringsarbeid.
Fagbrev som kokk
Agder fengsel i Norge har et eget kjøkken som brukes til utdanning i mat og restaurantfag. Utdanningen er bygd opp med sju moduler, hvor kjernefagene er bakt inn i modulene, og fagprøven kan tas i fengselet. Så langt er det fem som har tatt fagbrev som kokk. Det er etterspørsel etter kokker, noe som betyr at jobbmulighetene etter soning er gode.
Oppussing og fagutdanning
Arbeidsgruppen har besøkt fengsler i Island, Norge, Sverige og Finland. I Finland legges det opp til at de innsatte kan ta deler av en fagutdanning i fengselet, oppnå en delkompetanse og eventuelt fullføre utdanningen etter løslatelse. For å få til motiverende undervisning er det viktig at fengselet legger vekt på et godt læringsmiljø, hvor lærere, verksmestere og fengselsledelse planlegger sammen og fordeler ansvar. I flere fag kan den tilhørende praksis tas i fengselet. Et av de finske fengslene har malerverksted, som gir gode muligheter for praksis. Innsatte kan dermed delta i renovasjonsgruppen som foretar reparasjons- og oppussingsarbeid i fengselet. Dette gir allsidig og god praksis, som lærer og verksmester planlegger i fellesskap.
Praksis I gartneri
Et svensk fengsel har bygd opp et gartneri for å gi yrkesutdanning i gartnervirksomhet. Lærer og verksmester samarbeider om opplæringen, både den teoretiske og praksisdelen. Teoridelen kan også tas som nettundervisning, og verksmester er da ansvarlig for å gjennomføre praksisoppgavene. Gartneriet legger også til rette for plante-eksperiment. De innsatte planlegger, for eksempel eksperiment med ulike temperaturer eller ulike lysforhold. Deretter skal det skrives rapport om resultatet. Slike eksperiment involverer både lærer og verksmester.
Hvordan gå fram?
I folderen fra arbeidsgruppen gis det gode råd for fengsler som vil utvikle sin opplæring og praksis for innsatte. Begynn med en idé, tenk gjennom hvem vil du samarbeide med om dette, og planlegg neste steg, heter det i folderen. Målet med endringer må være å utvikle læringsmiljøet slik at det stimulerer til læring og øker de innsattes motivasjon for læring. Dette åpner for mestring og nye ferdigheter og kunnskaper. Dermed blir de innsatte også bedre rustet å gå ut i samfunnet igjen etter endt soning.
Fengselsansatte og lærere
Arbeidsgruppen, som nå har gjennomført det toårige prosjektet, har bestått av lærere, rektorer og ledere i fengsler i Norden:
Danmark: Heidi Carstensen, enhedschef for beskæftigelsen i Kragskovhede Fængsel
Finland: Satu Rahkila, specialsakkunnig i centralförvaltningen, Brottspåföljdsmyndigheten og Renja Kirsi, studierådgiver i Riihimäki Fengsel
Island: Audur M. Gudmundsdottir, verksmester I fængslet Holmsheidi og Bryndís Jónsdottír, verksmester i Fængslet Litla-Hraun
Norge: Oddvar Haaland, rektor ved Mandal videregående skole med ansvar for fengselsundervisningen i Agder fengsel
Sverige: Svante Hellman, produktionsledare ved anstalten Mariefred og
Susan Lindahl-Holmberg, lærer ved Anstalten Tygelsjö.
