Det kan sammenlignes med HMS-arbeid (HMS = helse, miljø og sikkerhet), hvor verneombudene passer på og jobber fram gode rutiner slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. På samme måte vil språkmentoren være med og jobbe for at det blir gode språkrutiner. Det kan gjelde oppslag, bruksanvisninger, og det kan i stor grad gjelde det muntlige med relasjoner og samtale på arbeidsplassen. Målet er at miljøet på arbeidsplassen skal jobbe språkutviklende, det vil si at alle skal bidra til at en forstår hverandre, muntlig så vel som skriftlig.
Idé fra Sverige
Denne personen som legger til rette for en språkutviklende arbeidsmåte, språkmentoren, er ansatt i bedriften, og har tatt kurs for å bli språkmentor. I god nordisk samarbeidsånd er ideen til språkmentor hentet fra Sverige, hvor de kaller det språkombud.
– Jeg og min daværende sjef, Åse-Marie Skjerven Amlien var på frokostmøte hos Kompetanse Norge (nå en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Der ble språkombudsordningen i Sverige presentert, sier Kerstin Jeske i Frogner bydel i Oslo.
– Vi grep ideen.
Det gikk raskt fra idé til prosjekt, og i tett samarbeid med Oslo Voksenopplæring er språkmentor-ordningen nå utviklet og kommet over i drift. Kerstin Jeske er ansatt i NAV Frogner og er fagansvarlig for ordningen. Sammen med seg har hun lærer i yrkesrettet norsk og språkmentor-koordinator Yuri Sali. De har begge erfaring med å lære seg et nytt språk i voksen alder, Kerstin fra Tyskland og Yuri fra Italia. I dag snakker begge svært godt norsk. Kerstin har utdanning i blant annet internasjonale studier og religion, mens Yuri har utdanning i nordisk språk og litteratur. Som ung var han litteraturstudent i Firenze, hvor han leste om blant andre Henrik Ibsen og Jon Fosse. Så dro han til Norge.
«Frognermodellen»
– Alle bydeler i Oslo jobber med yrkesrettet norsk for flyktninger, og det gjøres på ulike måter. Vi har norsklærere som reiser ut i bedriftene og driver en-til-en norskopplæring for folk som er i praksis. Dette fungerer godt, men det blir lite for den enkelte, bare halvannen time en gang i uka. Vi trengte noe mer. I Frogner bydel har vi satset på språkmentor som vår metode, sier Kerstin Jeske.
– Frognermodellen, legger Yuri Sali til.
Kurs for å bli språkmentor
Jeske og Sali har holdt mange språkmentorkurs. Det er nå om lag hundre som har deltatt på kurs, og som er aktive språkmentorer på arbeidsplassene. Til høsten blir det nye kurs. Opplegget er slik at bedrifter og organisasjoner som har tatt inn flyktninger og innvandrere som praktikanter, blir invitert til å sende en eller to av sine ansatte på kurs. Kurset går over tre dager, med tre ukers mellomrom mellom hver av dagene, og med hjemmelekser.
– En av oppgavene på kurset er å lage en handlingsplan for språkmentor-jobbingen på egen arbeidsplass. Kontakten med ledelsen er viktig, språkmentorjobben må være forankret i ledelsen, understreker Yuri.
Hvor trykker skoen?
Språkmentoren ser hvor skoen trykker. Er det i skriftlig rutinebeskrivelser, er det i møter eller i relasjoner kolleger imellom? Sammen med ledelse og kolleger tas det tak i slike utfordringer. Bruksanvisninger og beskrivelser av arbeidsoppgaver kan formuleres med forenklet språk. Vanskelige ord og faguttrykk kan forklares. Etter møter kan språkmentoren for eksempel sørge for en debrifing, forklare det som ikke er forstått og svare på eventuelle spørsmål. Under ulike arbeidsoperasjoner kan språkmentoren bidra til at opplæringen blir forstått.
Bredt spekter av arbeidsplasser
Arbeidsplasser som deltar er gjerne butikk, barnehage, helseinstitusjon, kantine, renovasjon, gjenvinning, NAV og arbeidslivorganisasjoner. Det nye er at også bedrifter som jobber med IT, webdesign, regnskap og advokatkontor er kommet med. Mange nyankomne til landet har kompetanse som gjør at de får praksisplasser på et bredt spekter av arbeidsplasser.
Språkmentor i flere kommuner
Språkmentor er blitt vellykket, ja, så vellykket at det nå skal prøves ut flere steder, i bydel Vestre Aker i Oslo, Lillestrøm og Ullensaker. Dessuten er det bevilget penger til følgeforskning for å lære enda mer om metoden og utvikle den videre. Det er fakultetet for NTNU samfunnsforskning som tar hånd om forskningen.
Resultater så langt
Språkmentorordningen kan vise til gode resultater så langt. «Vi NAV føler oss tryggere når vi plasserer ut praktikanter på en arbeidsplass som har språkmentor på plass. Da vet vi at de blir godt ivaretatt», heter det i en evaluering som NAV har gjort av ordningen. Det viser seg også at de som har tatt språkmentorkurset og arbeidsplassene deres er godt fornøyde, de kan vise til bedre arbeidsmiljø og lågere sykefravær.
