12/04/2023

Norge

Etter- og videreutdanning, Høyere utdanning, Livslang læring

7 min.

Vi må bli ti ganger mer miljø- og ressursbevisste i 2050

Sirkulær økonomi må inn i undervisningen for studenter på alle nivåer, det er en nødvendighet om en skal få til det grønne skiftet. Men også de som er midt i arbeidslivet trenger å lære om sirkulær økonomi og bærekraftig innovasjon.

Vi må bli ti ganger mer miljø- og ressursbevisste i 2050

Bevisstheten om avfall som ressurs må begynne med sortering, i alle hus og med alle generasjoner. Foto: Ingrid Samuelsen Harboe

På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU er sirkulær økonomi nå på vei til å bli en del av undervisningen på de fleste fakulteter. Den neste utfordringen er å utvikle videreutdanningskurs i mange bransjer.

– Vi begynte med et introduksjonskurs, og så at det var behov for videreutdanning i avfall- og gjenvinningssektoren, sier professor Ole Jørgen Hanssen, som er ansvarlig for et nytt og spennende kurs for nettopp de som jobber i avfallssektoren. Han har vært ansatt ved NMBU i 12 år som deltidsprofessor og ved Norsk institutt for bærekraftsforskning, NORSUS, i snart 35 år. NORSUS har jobbet med sirkulær økonomi siden starten i 1988. Kurset er videreutviklet i samarbeid med flere fagmiljøer og gjennomføres i regi av Senter for etter- og videreutdanning ved universitetet (SEVU). Eirill Bø som til daglig er professor i strategi og logistikk på BI, er sentral i gjennomføring av kurset sammen med Ole Jørgen Hanssen.

– Vi har også tett samarbeid med NCCE, Norwegian Centre of Circular Economy, som er en klynge av rundt hundre bedrifter og virksomheter innen sirkulær økonomi i bred forstand, sier Hanssen.

Sirkulær økonomi: I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt. (Miljødirektoratet)

30 deltakere i testversjonen

Hanssen sier seg godt fornøyd med å ha fått tretti deltakere på testversjonen av kurset, som starter straks over påske med en todagers samling i Drammen. Fullført kurs gir fem studiepoeng på masternivå.

– Det er i hovedsak deltakere fra offentlige avfallsselskap og kommuner, med representanter fra hele landet, sier Hanssen.

Logistikk

– Hva vil dere undervise i på kurset?

– Først og fremst logistikk og effektiv innhenting av og transport av avfallsressurser.
Avfallsbransjen har en utfordrende logistikk innenfor sirkulærøkonomien. Mens avfallshåndteringen tidligere stort sett besto av å hente avfall og kjøre det til deponi, er det nå langt mer sammensatt. Det er mange ulike fraksjoner som skal hentes og transporteres til forskjellige mottak for videre behandling. Dermed blir effektivisering av logistikken viktig, sier Hanssen. Han viser til at kurset vil ha stort fokus på å forstå kostnadsdrivere og effekter for miljø og økonomi. Det finnes flere eksempler på manglende bærekraftig i innsamling og logistikk som har endt opp med konkurs eller oppsigelse av avtale i avfallsselskaper de seinere årene.

Forskingsbasert kunnskap

I kursannonsering fra NMBU står det at «Emnet vil gi en grundig innføring i transport og logistikksystemer knyttet til renovasjon og avfallshåndtering. Kurset vil gi deltakerne forskningsbasert kunnskap om metoder og verktøy knyttet til effektivisering av avfallslogistikk, alle aktiviteter, prosesser, valg av driftsmidler og infrastruktur, samt arbeidsforhold knyttet til innsamling, sortering, håndtering og behandling av avfall.

– Vi underviser i modeller hvor vi optimaliserer systemene ut fra økonomi, servicegrad og miljø. Vi har hatt to forskningsprosjekt på å utvikle og teste slike modeller med gode resultater, så dette blir i høyeste grad forskningsbasert undervisning. Kontraktproblematikk er også tema. Det gjelder å få til et samarbeid mellom kontraktspartnerne som åpner for innovasjon, sier Hanssen.

Plast-, mat- og restavfall

Kurset vil handle om mange ulike avfallstyper, og mest om de vanligste fraksjonene, nemlig plastavfall, matavfall og restavfall, men også farlig avfall som bla elektriske- og elektroniske produkter (EE-avfall). Analysene er relevante både for husholdningsavfall og næringsavfall, med transport av avfall fra oppsamling og grovsortering lokalt til nasjonale oppsamlings- og sorteringsanlegg, og så videre til avfallsbehandling. Avfallsbehandlingen kan være deponering og energigjenvinning, materialgjenvinning, kompostering og biogassproduksjon eller materialgjenvinning og ombruk.

Bærekraftig innovasjon

En skal ikke bare fortsette å gjøre avfallshåndtering slik det er gjort før, men i stedet forsøke å finne nye og bedre måter å håndtere avfallslogistikken på. Innovasjon i det daglige, med andre ord.

– Hva vil gevinsten være for kursdeltakerne?

– Vi håper at de skal få større helhetsforståelse og kompetanse om avfallssystemer og logistikk, og at de vil være med og utvikle bærekraftig innovasjon innenfor området framover. Videre håper jeg at de skal få mer forståelse for logistikken og kunne utarbeide et bedre beregningsgrunnlag som grunnlag for beslutninger. De får påfyll av kunnskap, også praktisk kunnskap fra nettverket på samlingene, sier Hanssen.

Kurset er knyttet opp til REdu-programmet til Avfall Norge og bransjeprogrammet. Bransjeprogrammet er et trepartssamarbeid, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling.

FNs bærekraftmål

– Dere jobber opp mot FNs bærekraftmål?

– Vi berører flere av bærekraftmålene, mål 12 om ansvarlig og redusert forbruk, mål 13 om å stoppe klimaendringene og mål 17 om samarbeid for å nå målene.

Faktor 10

– Du snakker om faktor 10, hva legger du i det?

– I løpet av to generasjoner fra 2000 til 2050 vil vi grovt sett bli dobbelt så mange mennesker på jorda, økonomien målt i brutto nasjonalprodukt i verden per innbygger er antatt å øke med 2,5 ganger, og samtidig skal vi redusere miljøbelastningene med minst 50 prosent for blant annet klimagassutslipp. Det betyr i korte trekk at for hver dollar, Euro eller krone vi bruker i samfunnet, må vi redusere miljø- og ressursbelastningen med en faktor 10. Det er en stor utfordring, men alle utfordringer kan snus til å være drivere for innovasjon – i dette tilfellet bærekraftig innovasjon!

Nyeste artikler fra NVL

Ragna Dagbjört Davíðsdóttir, fungerene rektor sier det er et privilegum å arbeide i Hallormsstað.

22/02/2024

Island

9 min.

En tidligere kvinneskole blir ledende på området i Island?
Forhandlinger mellom Islands eldste universitet, Háskóli Íslands, og en liten skole i östlandet, Hallormsstaðaskóli, er på gang. Planen er å utvikle samarbeide om studier i kreativ bæredyktighet. Noe helt nytt innenfor det islandske skolesystemet på dette nivået.

Tommy Hauglid

14/02/2024

Norge

13 min.

– Får du muligheten til å bli realkompetansevurdert, så ta imot! Det var en fantastisk måte å bli vurdert på, og komme seg videre etter lang sykemelding og fare for uførhet. Så utrolig bra å kunne gå rett på helsefagutdanning uten først å ta to års videregående skole, sier Tommy Hauglid (53) i Sørreisa. Nå er han i full jobb,...
Projektledaren Merita Petäjä arbetar med ett stort välmåendeprojekt i Aalto-universitet i Finland. Foto: Suvi Helko

07/02/2024

Finland

8 min.

– Vi vill att våra studenter ska vara på toppen av sin kraftnivå istället för utbrända när de utexamineras från oss, säger projektledaren Merita Petäjä. Aalto-universitetet i Helsingfors erbjuder en populär online-kurs i konsten att leva som ingår i hållbarhetsprojektet Oasis of Radical Wellbeing.

Share This