29/06/2023

Island

Forskning, , Arbeidsliv

10 min.

Villig til å gi alt til det nye hjemlandet

Ny undersökelse i Island som lytter til immigrantenes stemmer

Dr. Hermína Gunnþórsdóttir, Professor ved Universitet i Akureyri og Lara Hoffmann Doktorsstudent, Universitet i Akureyri

Dr. Hermína Gunnþórsdóttir, Professor ved Universitet i Akureyri og Lara Hoffmann Doktorsstudent, Universitet i Akureyri

Hva er mest viktig når et menneske kommer utenfra inn i et nytt samfunn? På listen over svar på dette spörsmålet er det mange temaer. Blant dem er selve strukturen i samfunnet og de menneskene som har dannet det. Det handler også om mulighetene til å få arbeide og til å skaffe de midler som trengs til å overleve. Videre dreier det seg om nödvendig utdanning for å tilpasse seg nytt liv og få sin tidligere utdanning og erfaring godkjent.

Island har på kort tid forandret seg fra et homogent samfunn til et multikulturelt fellesskap. Landet strever ennå med å löse noen av de hindringene som denne hurtige forandringen har skapt.

Stemmer fra immigranter. Inkludering i utdanning, arbeide og samfunn. Dette er tittelen på en undersökelse laget av Hermína Gunnþórsdóttir og Lara Hoffmann ved Universitet i Akureyri. De samlet informasjon blandt immigranter på fem forskjellige steder i Island våren 2023. Undersökelsen ble stöttet med midler fra Nordisk Ministerråd og resultatene ble presentert på et nordisk seminar i mai i Reykjavík.

Fra seminaret i Reykjavík i mai
Fra seminaret i Reykjavík i mai

Fire til syv personer på hvert sted ble invitert til samtale på engelsk eller islandsk. Samtalene varte i 60-90 minutter. Personene som de snakket med er i alderen fra 18-35 og har bodd i Island fra ett og halvt år til over tyve år. Langt de fleste av dem er i betalt arbeid.

Hermína og Lara la vekt på tre temaer: utdanning, arbeide og samfunn. De fant ut at mange av dem har arbeide som ikke bygger på deres utdanning. De var interesseret
i å ha adgang til utdanning ved siden av arbeide, men klagde over mangel på informasjon om mulighetene på det området. De peket også på mangel av tilbud gitt på engelsk. Det fremkom også at mange av dem som flytter til Island har svake engelsk-kunnskaper. Dette gir enda större problemer for dem til å gli inn i samfunnet.

Utenlandske navn er ofte hindring

Noen av dem som Hermína og Lara snakket med sier at islendinger ofte utelukker dem på grunn av dere utenlandske navn og deres utdanning i hjemlandet. Forslagene som forskerne kommer med på grunnlag av samtalene, er at samfunnet må se nærmere på hvordan papirer fra andre land vurderes og forbedre adgang til informasjon om utdanningstilbud på engelsk. Det må også settes sterkere fokus på behovet til dem som flytter til Island uten noen forståelse i engelsk eller islandsk.

Hermína sier at denne gruppen er ikke respresentert i undersökelsen fordi de mangler tolker til å gjöre seg forståelig. Hun mener at det er en akutt oppgave å nå ut til denne gruppen og at det må skaffes midler til dette. Det trengs flere undersökelser av denne typen, og det er viktig å rekke ut til större grupper.

Söker i sikkerheten

Når sökelyset rettes mot arbeidslivet, er det iöynefallende hvor mange immigranter det er som arbeider utenfor deres ekspertise. De mangler også et bedre nettverk. De sier at det ikke kan være riktig at du må kjenne noen til å ha muligheter til å finne arbeide. De sier at de trenger mer stötte og trening når de starter å arbeide. De er redde for å begå feil når de tar sine förste skritt i arbeidslivet.

Men til tross for de problemene som de stöter på i Island, mener de at landet er et godt sted å flytte til. De setter pris på sikkerheten. Dette er grunnleggende for dem. Hermína sier at hun ble overrasket over hvor mye energi menneskerne har satt i å tilpasse seg det islandske samfunnet. De gir ikke opp til tross for alle de hindringer som de har mött i Island.
Lara, som opprinnelig er fra Tyskland, sier at to tredeler av dem som de snakket med var kvinner.
-Ofte er det slik at kvinner er mer fleksible og villige til å la seg intervjue“ sier Lara.

De to forskerne sier at det viste seg ofte å være lettere for immigranter å gli inn i de små samfunn i landet. De som bor i större samfunn danner en annen type kontakter. Lara peker på at i mange av de små samfunnene finnes enkelte mennesker som er åpne for å ta kontakt med dem som flytter fra andre land. De er villige til å hjelpe og gi dem praktiske råd om hvordan man f.eks. kan finne et sted å bo eller hvordan få seg et arbeide.

Nye impulser

Hermína sier at det virker som det er mer vanskelig å tilpasse seg for immigranter som kommer fra land utenfor EU. Det er större problemer for dem å få sin utdanning og tidligere erfaring godkjent.
-Det som var mest givende ved å lage denne undersökelsen var å finne ut hvor mangfoldig denne gruppen er. Og hvor viktig den er for det homogene, islandske samfunnet. De nye landsmennene har kommet med nye impulser inn i samfunnet og er klare til å gi alt som de har til det nye hjemlandet, sier Hermína.

En helhetplan blir laget

Áshildur Linnet arbeider som ekspert i ministeriet for sosiale saker og arbeidsmarkedet. Hennes målgruppe er immigranter og flyktninger. For tiden arbeider ministeriet med å skape en helhetsplan for denne samfunnsgruppen. Hun mener at det er viktig å få denne nye undersökelsen som hörer på stemmene fra folk som flytter til Island.

Áshildur LinnetEkspert i ministeriet for sosiale saker og arbeidsmarkedet
Áshildur Linnet Ekspert i ministeriet for sosiale saker og arbeidsmarkedet

-Det er nödvendig å höre på folket og å skape en ramme som alle kan stå bak og enes om. Hvordan skal vi leve sammen? Hvilken visjon har vi og hva slags fremtid går vi imot? spör Áshildur.

Det er en mangfoldig gruppe folk som arbeider med fremtidsplanen og Áshildur sier at det er myndighetenes plikt å sikre at immigrantenes stemmer blir hört i dette arbeidet. Hun sier at det fremkom i Hermínas og Laras undersökelse at ofte er tilgang på informasjon tilfeldig og kaotisk. Dette er noe som må forandres. Det trengs mange og ulike veier til å nå ut med informasjonen. Hun nevner et prosjekt som har navnet New in Iceland. Dette brukes nå for gjöre det enklere for folk som er i den förste fasen med å tilpasse seg samfunnet.

Áshildur sier at denne nye undersökelsen som Hermína og Lara har gjört bekrefter mye av det som folk vet om de problemene som eksisterer. Det er viktigt å få denne nye samfunnsgruppen med i dialogen.
-Det nytter ikke å se i bakspeilet. I stedet skal vi se fremover og være glade over at vi ikke kun snakker, men skal nå også begynne å arbeide med saken. Vi skal bli bedre på området. Vi må også slutte med å snakke om hvor vanskelig det islandske språket er. Det er store grupper fra andre land som snakker flytende islandsk. Vi bör tro på dem og forstå hvor viktige våre nye landsmenn er for det islandske samfunnet, sier eksperten i ministeriet.

Summary

Stemmer fra immigranter. Inkludering í utdanning, arbeide og samfunn er titelen på en ny undersökelse i Island gjennomfört av to eksperter ved Universitet i Akureyri i Island. Resultaterne ble presentert på et nordisk seminar i mai í Reykjavik. Blant det som fremkom var at samfunnet må være mer åpen for utdanning som immigranter har fått i sine hjemland og gi klarere informasjon om veier til arbeide og bolig. De som kommer til landet uten kunnskap i engelsk eller islandsk trenger eksta stötte for å klare seg i det nye hjemlandet.

Nyeste artikler fra NVL

Medelålders kvinna och man

19/06/2024

Norden

7 min.

How has the Nordic Network for Adult Learning – NVL – approached the challenges that were focused on during the European Year of Skills? In the Nordic region, how have we worked to improve matching, promote retraining opportunities and address the skills shortage? We asked the NVL’s validation and guidance network coordinators, Agnetha Kronqvist and Helgi Þorbjörn Svavarsson.

Utbildningsplaneraren Mia Skog fortbildar finlandssvenska lärare.

18/06/2024

Finland

8 min.

Dagens lärare måste hela tiden lära sig nytt, men räcker det om man går på kurs några dagar? Nej, säger Mia Skog från Centret för livslångt lärande vid Åbo Akademi. Här finns ett team på 20 personer som skapar hållbar lärarfortbildning som ligger i tiden. Många lärare känner nu press över sin kompetensförsörjning, men inte Krista Kaihovirta som är lika...
Arbetare som använder en vinkelslip i en metallverkstad, iförd skyddskläder och skyddsglasögon.

18/06/2024

Norden

13 min.

ESB hefur forgangsraðað hæfni í atvinnulífinu hátt og skýrt í áætlun sinni og varið heilu ári sem „Evrópuári færninnar“, (e. European Year of Skills) einfaldlega skammstafað EYS. Þeir sem höfðu gefið sig alla að verkefninu notuðu stór orð. Á lokaráðstefnunni í Brussel í apríl var sagt: Árið verður stökkpallur að færnibyltingu. Það er kannski ekki alveg svo einfalt.

Share This