Seneste blogs

Nyeste

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

jan
26
2021

Videregående skole på Island - en annerledes skole

Posted 39 days ago ago by Albert Einarsson
Albert Einarsson

 

Foto: Jeswin Thomas

 

Den videregående skolen på Island er på flere måter forskjellig fra tilsvarende skolenivå i de andre nordiske landene.

De islandske skolene er organisert som modulskoler der alle fag er inndelt i korte moduler. Elevene går ikke i tradisjonelle klasser. Det islandske systemet er desentralisert og stor myndighet lagt til skolene.

 

Utviklingen
I tiden før utdanningseksplosjonen på slutten av 1960 tallet og videre, hadde Island kun tre videregående skoler Menntaskólinn í Reykjavík (fra 1846),  Menntaskólinn á Akureyri (fra 1904) og Menntaskólinn á Laugarvatni (fra 1928). I tillegg fantes flere yrkesskoler rundt om i landet, ofte i tilknytning til ungdomsskoler. Island hadde også flere fagskoler på samme nivå som gymnasene - lærerskolen ble til Lærerhøyskolen i 1971 og siden integrert del av Islands Universitet i 2008. Sykepleierskolen og førskolelærerskolen fikk tilsvarende utvikling.

 

I 1966 ble Menntaskólinn við Hamrahlíð i Reykjavik etablert. Den nye skolen var en moderne skole både i form og siden også i innhold, da skolen fikk en ledende rolle i det nye modulbaserte skolesystemet, som ble innførte på skolen i 1972.

Nye skoler ble etablert og de fleste kombinerte både allmennfag og yrkesfag. Utdanningen ble organisert i forskjellige studieløp eller “brautir” på islandsk og skolene ble derfor kalt for fjölbrautaskóli (flerlinjeskole).

 

Alle fag ble delt opp i moduler og gitt en modulkode som sa til om fag, antall undervisningstimer og antall studiepoeng. Hvert studieløp hadde grunnleggende moduler, linjespesifikke moduler og valgfrie moduler. For å fullføre et studieløp måtte elevene bestå et bestemt antall studiepoeng.

 

Den nyeste oppdatering av læreplan skjedde i 2011, med tillegg i 2015.

Den nye planen videreutvikler modulsystemet og tenkningen bak organisering i studieløp.

Her er noe av det viktigste:

  • Læreplanen har overlapp til grunnskolen på den ene siden og universitet/høgskole på den andre siden.
  • Planen deler all utdanning på videregående skoler opp i fire kompetansetrinn. De fire trinnene beskriver de stadig voksende krav til elevene om kunnskap, ferdighet og kvalifikasjoner, på veien til spesialisering og faglighet.
  • Avslutning på en studieretning er knyttet til kompetansetrinn og forteller om hvilken kompetanse som forventes at elevene får.
  • Det er skolene selv som lager, setter opp, studieløp. Når skolene lager studieløp skal de følge departementets regler, slik de står i den generelle delen av læreplanen. Studieløp må godkjennes av departementet.

 

Videregående skoler, en eller flere sammen, kan lage og foreslå studieløp.

Et nytt godkjent studieløp blir dermed en del av læreplanen for den videregående skolen. Utdanningsdepartementet gir ut beskrivelser av studieløp, eksempler, som hver enkelt videregående skole kan bruke som mal når de beskriver studieløp.

Hvor stort omfang et studieløp har avhenger av hvilke kompetansetrinn avslutningen knyttes til. Slutteksamen til yrkessertifisering på kompetansetrinn 2 utgjør gjennomsnittlig 90-120 enheter (fein), avslutning på kompetansetrinn 3 utgjør gjennomsnittlig 150-240 fein og avslutning på kompetansetrinn 4 utgjør 30-120 fein.

Læreplanen definerer omfang i enheten fein som står for “framhaldsskólaeining”, altså poeng på videregående skole, som er en standardisert enhet. Alt arbeid som elevene på videregående skole utfører skal fanges opp av fein. Et fullt skoleår gir 60 fein, eller 30 fein per semester. En elev kan ta flere eller færre fein pr. semester.

En fein samsvarer 18-24 timers arbeid for en gjennomsnittlig elev. Det betyr tre dagers arbeid for en elev hvis man regner med 6-8 timers arbeid pr dag.

 

Studenteksamen har som mål å forberede elevene for studier på universitet og høyskoler på Island og i utlandet. Her kan studietiden være forskjellig etter studieløp og skoler, men elevenes innsats skal ikke være mindre enn 200 fein. I alle tilfeller skal avslutning være på kompetansetrinn 3.

Ved beregning av antall fein tas hensyn til:

  • elevenes deltakelse i undervisningstimer uavhengig hvilken undervisningsform det dreier seg om
  • utdanning på arbeidsplass under ledelse av en veileder
  • yrkestrening på arbeidsplass eller på skolen
  • arbeid med hjemmelekser, prosjektarbeid og annet arbeid som det er forventet at eleven utfører

 

Vurdering av innsats

Læreplanen legger opp til at vurdering av innsats likestiller innsatsen til elevene. Elevenes innsats vurderes uavhengig om utdanningen er praktisk eller teoretisk og om  utdanningen foregår på skolen eller andre steder. Vurderingen kan være praktisk, muntlig, skriftlig, bygge på selvevaluering, kontinuerlig vurdering, kollegabasert vurdering og avsluttende vurdering. Det er helt opp til hver skole og lærer å velge vurderingsmetode. Skolene skal lage tydelige arbeidsregler for elevvurdering som publiseres i skolens læreplan. Den generelle regelen er at elevvurdering er skolens ansvar, utført av lærerne.

 

Moduler - læringsmoduler

Skolene kan selv lage læringsmoduler når de lager eller reviderer studieløp. En modulbeskrivelse er en selvstendig helhet som får en unik modulkode.

 

I praksis

Elevene velger studieløp og dermed de moduler de skal gå på. De har en god del valg og fleksibilitet, de kan velge å ta flere moduler - altså flere fein - eller færre og de kan gruppere moduler, f.eks språk, samfunnsfag, naturfag etc. Til dette får elevene god hjelp av studieveileder på skolen.

 

Virker komplisert

Det islandske modulsystemet kan virke noe komplisert. Det er tilsynelatende. Elevene lærer allerede på ungdomsskolen om modulsystemet og etter første semester er de klare og bevisste på hva de ønsker å velge. Rollen til studieveileder på skolene er også vektlagt og viktig.

Modulsystemet har også en nasjonal funksjon. Det er mulig å tilby videregående skoles opplæring på langt flere steder enn det ville være mulig med en tradisjonell klasseskole. Hvis den lokale skolen ikke har elevgrunnlag til å tilby undervisning i modul/moduler, kan elevene melde seg til andre skoler som tilbyr modulen og arbeide med modulen på nett/i fjernundervisning. Den lokale skolen vil da legge til rette slik at elevene kan gjennomføre moduler i fjernundervisning. Dette betyr at elever ikke må flytte bort for å ta videregående, noe som senere betyr at de mer enn gjerne vil flytte tilbake når de har fullført universitet eller annen utdanning.

 

Her er en lengre og mer utdypende artikkel om systemet på Island.