Ellen Stavlund

eg er utdannet lærer og har en master i Media and Communication fra University of Westminister. Jeg har jobbet med utdanning og utdanningsmuligheter i hele mitt yrkesliv, særlig med å legge til rette for voksnes læring. Jeg var assisterende generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet, VOFO, i mange år. Jeg var og er engasjert i NVLs arbeid, i noen år som norsk koordinator, i det siste som leder av nettverket Utdanning for bærekraftig utvikling. Nå er jeg pensjonert fra arbeidet i VOFO, men engasjert som styreleder i kulturorganisasjonen Folkeakademiet Viken, samt aktiv på flere plan i flere i frivillige organisasjoner som arbeider med kunnskap og formidling.

Det er nok ingen tvil om at jeg, etter beste evne, er opptatt av å bidra til et opplyst og deltakende folk i Norge og Norden.

ellen.stavlund@vofo.no

Seneste blogs

Unnskyld – Förlåt

Å gi en oppriktig unnskyldning er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør. Det kan oppleves som en innrømmelse av å ha feilet, av personlig ydmykelse. Harriet Lerner mener evnen til å be om unnskyldning på en god måte utgjør kjernen i effektiv ledelse, ekteskap, foreldreskap, vennskap, personlig integritet og ikke minst: Kjærlighet.

Ytringsfrihet, toleranse og studieringen

Er studieringen utdatert? Studieringen er et gammelt begrep og den ble introdusert i en tid da kunnskapsbehovet var stort, men tilgjengeligheten liten. I dag er tilgjengeligheten høy, men bearbeidelsen og forståelsen en utfordring.

Stikk innom, da vel!

Jeg lærte at det å banke på ei dør, eller ringe på klokka, stikke innom, var en viktig kommunikasjonsform som det også var nødvendig å ha visse kjøreregler for. Ikke bli for lenge, si fra dersom det virkelig ikke passer. Men det skjedde innenfor trygge og kjente rammer.

Hvordan går det med integreringen?

Et nytt ord dukket opp i Statsminister Erna Solbergs nyttårstale for 2016; hverdagsintegrering. Mediene og andre tok det raskt til seg. Det ble til og med kåret til årets nyord i 2016. Nå er vi mange som snakker om hverdagsintegrering. Men mener vi det samme?

Hvem vil være voksen?

Vi kan vel godt si at tiden vi lever i for mange av oss er en overskuddstid? Vi har tid til å vurdere livet vårt; er vi pene nok, unge nok, synlige nok, populære nok, flinke nok; spørsmålene står i kø. Kanskje fordi vi ikke MÅ ut hver dag for å skaffe mat på bordet, eller måtte beskytte oss selv eller våre nærmeste mot overrumplende farer, så har vi tid til å lure på så mye ved vår eksistens.