jan
06
2020

Et annet folk og en skjult juvel

Posted 13 days ago ago by Ellen Stavlund
Ellen Stavlund

 

En gang mumlet en norsk statsminister i skuffelsen over valgresultatet at han ønsket seg et annet folk.

I dag ser vi mange statsledere rundt om i verden som ikke bare ønsker seg et annet folk, de skaffer seg det folket de trenger for å få det slik de vil, metodene som brukes er heller tvilsomme. Men lederne er frekke nok til å kalle det demokrati. Det er forresten bare få land i verden som ikke synes det er bryet verdt å definere seg som demokrati. 

Fortsatt kan vi heldigvis kalle de nordiske landene demokratier. Reell ytringsfrihet, frie valg, åpenhet, tillit og kunnskap er grunnpilarene. 

Kunnskap er stikkordet i denne bloggen; hva slags kunnskap trenger vi for å være et folk som gjennomskuer manipulering, snikendring av lover og regler, og innstramminger og ytringsfriheten? Hva slags kunnskap gir oss evne til å se utover egne nære behov, til å argumentere med respekt for andres meninger, til å ta valg som tar utgangspunkt i noe som er større og viktigere enn oss selv?

I Norden er vi heldige, vi har lovfestet, gratis utdanning for alle. Det er en plattform for den kunnskapen og innsikten vi trenger for alltid å være på leit etter bedre forståelse og sannhet. Men det skjer ikke av seg selv. I en komplisert verden der sannheter og løgner sprer seg med lynets hurtighet, sammenfiltret som en floke av hyssing, trenger vi som voksne påfyll av kunnskap, en kunnskap som gjør oss i stand til å undre, spørre og reflektere. Det handler om å bli kjent med andre kulturer og meninger og forstå at det er et liv med gjenkjennelige behov utenfor våre nærmiljøer og egne behov, men også forstå at noen har sterke interesser i å vinne «sannheten». 

I Norden er vi igjen heldige; vi har lange tradisjoner for gode kunnskapsmøteplasser for voksne. Bibliotekene, folkeakademiene, frivillige organisasjoner. Blant de nyere møteplassene er de populære litteraturhusene, stappfulle av diskusjonslystne.

Noen ganger er det fristende å dvele ved tanken på hva slags demokrati vi hadde levd i uten kulturmøteplassene og kunnskapstilbudene. Det er nettopp disse møteplassene som er utsatt for restriksjoner i mange land der statsledere ønsker seg «sitt» folk. 

Utdanningstilbud, tilrettelagt og finansiert av staten, er et gode i våre land. Men et demokrati kan ikke fungere uten de frie og åpne muligheten for kunnskapsinnhenting, diskusjoner og refleksjoner. 

Folkeopplysning er et kjent begrep i Norden. Ikke alle liker det begrepet, de legger i det at noen skal opplyse andre. Historisk var det et reelt ønske om å formidle kunnskap i en tid da ideen var et opplyst folk til støtte for nasjonalstaten. I dag kaller vi det heller kunnskapsformidling, en formidling som skal møtes med refleksjon og åpenhet til beste for personlig utvikling og demokratiet. 

Som et resultat av folkeopplysningstanken fikk vi studieforbundene med sine mer organiserte kunnskapstilbud. Tilbudene dekker voksnes behov slik de opplever det ut fra livssituasjon. Det kan gjelde egen utvikling, samfunnsengasjement eller arbeid. Studieforbundene og de frivillige organisasjonene så kunnskapsbehovet lenge før grunnutdanning ble et offentlig tilbud, gratis og tilgjengelig tilbud for alle. 

I dag er det også i Norden en politisk kamp om å få beholde modellene som gir voksne folk en mulighet til å hente kunnskap ut fra egne behov. Det handler om økonomi. Staten mener den i hovedsak dekker folks kunnskapsbehov ved å tilby obligatorisk grunnopplæring og å legge til rette for arbeidslivskunnskap.

Men voksne folk vil også lære ut fra egne ønsker. I 2018 hadde studieforbundene i Norge 480 000 registrerte deltakere på alle slags kurs over hele landet. 

Læringsarenaen med det klundrete navnet; studieforbund, ville derfor finne ut hva den egentlig betyr som kunnskapsformidler og læringsarena og bestilte en forskningsrapport fra Fafo (norsk, uavhengig forskningsinstitusjon). Studieforbundene som læringskatalysator. Den ble overlevert i august 2019. 

Studieforbundenes mål er å styrke demokratiet, bidra til bærekraftig utvikling, engasjere og utvikle aktive borgere, fremme integrering, motivere til kompetanseutvikling, styrke kulturelt mangfold, øke deltakelsen i kulturlivet, supplere det offentlige utdanningstilbudet, og være en selvstendig læringsarena. 

Det er ikke små mål, men de er sivilsamfunnets mål for et godt demokrati. I seg selv er de bare ord, men rapporten viser at voksne folk har behov for og ønsker seg kunnskap. Den understreker derfor at studieforbundene må bli mer synlige, nå er de i følge rapporten en skjult juvel som bør nå mange fler. 

For 2020 ønsker jeg hele verden, et folk som kan og vil tenke selv, slik Immanuel Kant mente det allerede på 1700tallet; det er et personlig ansvar å søke kunnskap og sannhet for å unngå uvitenhet og uopplyste valg. 

De personlige, kunnskapsbaserte valgene er det større behov for enn noensinne, ikke minst gode læringsarenaer for voksne. 

Godt nytt kunnskapsår!