- Samtalen er viktigst, den danner grunnen for alt samarbeid

 

 

Stor del av arbeidsstokken var ufaglært

De sosiale partnerne var klar over at islendingene kunne øke sin konkurransedyktighet med mer kompetent arbeidskraft. Ved årtusenskiftet var tett på 40 prosent av arbeidsstokken ufaglærte, uten utdanning fra videregående skole. Det ville arbeidsmarkedets partnere sette hardt inn for å råde bot på. Arbeidslivets forbund (Samtök atvinnulífsins, www.sa.is) og Islands LO (Alþýðusamband Íslands www.asi.is) kom overens med regjeringen om finansiering av arbeidet.
- Vi snakket sammen og ble enige om at utdanning var viktig å samarbeide om. Vi opprettet Arbeidslivets opplæringssenter, partene eide hver sin halvdel og er jevnt representert i styret. I 2010 kom de offentlige arbeidsgiver- og lønnsmottakerorganisasjonene også med som medeiere i senteret. Dette sier Guðrún Eyjólfsdóttir som har vært representant for Næringslivets hovedorganisasjon i styret de siste fem årene, og lengst i rollen som formann.

Vi skal ha fatt i de kortutdannede

- Våres overordnede mål med Arbeidslivets opplæringssenter er å høyne kunnskapsnivået og styrke islandsk utdanningssystem, sier Guðrún. Vi skulle ha fatt i den store gruppen av kortutdannete, de skulle få nye muligheter for å utdanne seg. Voksenopplæring og videreutdanning på jobben har til formål å gi folk mulighet til å styrke sin kunnskap og kompetanse. Lykkes vi å styrke begge deler for alle, inklusiv de som har minst utdanning, har vi økt Islands konkurranseevne, og lagt grunnlag for innovasjon, utvikling og framskritt for det islandske samfunn. Kraftig innsats mot dette målet, gagner alle.

Senterets rolle

- Arbeidslivets opplæringssenter er ikke i direkte kontakt med målgruppen. Det er de 14 samarbeidspartnerne, livslang-læringssentrene rundt om i hele landet og yrkesfagenes senter som jobber direkte mot målgruppen. Arbeidslivets opplæringssenter utvikler metoder og verktøy og danner grunnlag for policy. Samarbeidspartnernes sentre har viktige fordeler, så som at de er et nøytralt sted, og de er ikke skoler, hvor mange har hatt dårlige opplevelser. De arbeider målrettet med voksne mennesker. Vi har de siste årene arbeidet med tre hovedinnsatser; veiledning, realkompetansevurdering og kurs.

Veiledning, realkompetansevurdering og kurs

- På samarbeidspartenes sentre tilbys veiledning, realkompetansevurdering og særlig tilrettelagte kurs. Vi har skapt en vei for å komme i kontakt med de som har minst utdanning. De som tilhører denne gruppen er som regel minst motivert for læring. Derfor har vi lagt særlig vekt på oppsøkende studie- og yrkesveiledning med både informasjonsmøter om hvilke muligheter som står åpne for denne gruppen og private sesjoner med rådgivning og veiledning. Vi skal også respektere den kunnskap og kompetanse som folk har ervervet seg gjennom livet, på jobben eller i fritidsaktiviteter. Selv om det var en stor andel av arbeidsstokken som ikke hadde utdanning fra den videregående skolen, så var det mange kompetente mennesker, som hadde ervervet seg kunnskap og kompetanse gjennom et langt arbeidsliv. Det er viktig å evaluere og dokumentere dette. Og sist men ikke minst så har Arbeidslivets opplæringssenter i samarbeid med de andre sentrene utviklet kurs for voksne, godkjent av utdanningsdepartementet. Godkjenningen innebærer at hvis de voksne fullfører kurs, og ønsker å fortsette sin utdanning i den videregående skolen, så kan de få studiepoeng for kurset og dermed forkorte utdanningen i skolen.

Vi må bli bedre til å kartlegge arbeidsmarkedets behov for utdanning

- De unge må kunne se hvor det er muligheter for jobb. Jeg har hørt om ett enkelt eksempel, i skolene tett ved Grundfos i Danmark, der setter de opp plakater hvor de formidler hvilke behov de har. Vi mangler så og så mange i produksjonen, x antall ingeniører og kontormedarbeidere og så videre. Et viktig moment vi mangler i Island er pålitelig informasjon om arbeidsmarkedets framtidige behov for kunnskap og kompetanse. Det er ikke nok at en eller annen sterk forretningsmann skriker ut at nå mangler vi teknikere og ingeniører! Vi skal i gang med å analysere og kartlegge behovene og utvikle en modell for prognoser. Neste skritt på veien mot høyere kunnskapsnivå er av stor betydning. Det er å etablere et nasjonalt og helhetlig system for kartlegging og analyser av fremtidige kompetansebehov i Island, i tillegg til at vi i økende grad verdsetter den utdanning som foregår i arbeidslivet, ikke all utdanning hører til det formelle skoleystemet.

De unge fullfører en utdanning de har nytte av

- Vi satser også på, sammen med regjeringen, at nitti prosent av hver ungdomsårgang fullfører utdanning fra en videregående skole. Med yrkesutdanning eller studiekompetanse. Vi må huske at et av utdanningens formål er arbeid, det opptar størstedelen av våre liv. De unge må forstå utdanningens formål og verdi for å fullføre den. De må tro på at det nytter å ta utdanning. Samtidig må vi passe veldig godt på at de som ikke har fullført formell utdanning ikke føler seg mindreverdig, og at det ikke blir for vanskelig for dem å starte på ny frisk. Det skal finnes muligheter som passer, varierte tilbud av forskjellig lengde. Læring foregår på forskjellige arenaer. Den må verdsettes på lik linje og settes sammen i en helhetlig kompetanse. Arbeidslivets opplæringssenter kjemper for livslang læring som fundament for framtidig verdiskapning, bærekraftig samfunnsutvikling og livskvalitet for den enkelte, sier Guðrún Eyjólfsdóttir.

Publicerat 10.12.2012