Bruk av Språkmentorer skal styrke sysselsettingen i Norge!

Norge ønsker å bistå andre land med å øke andelen av innvandrere i fast arbeid ved hjelp av språkmentormodellen.

 

Språkmentor

I 2019 innledet NAV Frogner og Oslo voksenopplæring servicesenter et samarbeid for å bidra til å få flere innvandrere i arbeid. Dette har vist seg å styrke det eksisterende samarbeidet om å bistå det som for disse to instansene, er "felles brukere". NAV Frogner og Oslo voksenopplæring servicesenter erfarer at mange voksne innvandrere har behov for forsterket språkstøtte på arbeidsplassene. Ved å utvikle en modell som fremmer, oppmuntrer til og implementerer fokus på språk i arbeid, håper de å kunne hjelpe mange voksne innvandrere til trygge og permanente ansettelser.

Ifølge SSB har nær 800 000 mennesker i Norge innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 17% av befolkningen.

I Oslo har omkring 35% av innbyggerne innvandrerbakgrunn. Det store flertallet av disse vil trenge å lære seg norsk på et høyt nok nivå til å møte de økende kravene i arbeidslivet.

I yrker innen eldreomsorg og i barnehager, som har et stadig rekrutteringsbehov, kreves norskferdigheter på minimum nivå B1 etter det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR).

Hva er en Språkmentor?

En Språkmentor er en ansatt som også har som oppgave å støtte kolleger i språkutvikling på arbeidsplassen. Konseptet er inspirert av den svenske «Språkombudmodellen», og har blitt videreutviklet for å møte behov ved norske arbeidsplasser. I Sverige har Vård- och omsorgscollege utviklet sin egen nettside hvor man kan lese mer om ordningen, les mer

Språkmentoren bør være en fulltidsansatt som kjenner arbeidsplassen godt. Det er viktig at også ledere er innforstått med hva som kreves for å jobbe språkutviklende. For å få til dette er det språkmentors oppgave å styrke kommunikasjonen mellom alle ansatte (og andre).

Språkmentoren kan for eksempel støtte ansatte eller praktikanter som har et annet morsmål enn norsk. De kan bistå kolleger i spørsmål som omhandler daglig språkbruk på jobb. Det kan også dreie seg om spørsmål og utfordringer knyttet til kultur, og om å forstå både skrevne og uskrevne kulturelle koder på jobb. I en ikke altfor fjern framtid håper vi at arbeidsplasser som deltar i opplæringen, vil ha aktive språkmentorer, og at språket på jobben blir ansett som like viktig og selvfølgelig som helse, miljø og sikkerhet (HMS) på jobben.

Hvorfor burde alle arbeidsplasser ha en språkmentor?

Fordelene ved å utdanne språkmentorer er mange. Forsker Anders Johrén ved Nyckeltalsinstitutet i Stockholm har ledet forskning på dette feltet og på språkombudkonseptet.

Hvem kan bli språkmentor?

  • Ansatte som er motiverte og ønsker å bidra til en positiv språkutvikling på arbeidsplassen.
  • Ansatte som behersker godt norsk. Minimum B1 kreves, men å være morsmålsbruker i norsk er ikke et krav.
  • Ansatte som er opptatt av god kommunikasjon, og som er praktiske, utadvendte og løsningsorienterte.

Hans konklusjoner er:

  • Ansatte deltar i kommunikasjonen på jobb på mer regelmessig basis, og på en mer selvsikker og kompetent måte.
  • Det er en direkte sammenheng mellom økt selvtillit og ansattes ytelse på jobb.
  • Arbeidsplasser som har utdannet språkmentor, opplever forbedret arbeidsmiljø og reduksjon i korttidsfraværet.
  • Arbeidsgivere får en større rekrutteringsbase: Personer som ikke ennå har nødvendig språknivå, kan også tas med i betraktningen som framtidige ansatte i stedet for å ses som uaktuelle på grunn av begrensete språkferdigheter.
  • Lavere grad av gjennomtrekk av ansatte, noe som også reduserer kostnader.
  • Konseptet har en langtrekkende effekt som kan vare i mange år (avhengig av hvor ofte og hvor aktivt arbeidsplassen jobber med dette).
  • Arbeidsplassen utvikler større mangfoldskompetanse.
  • Deltagende arbeidsplasser blir sett på som fremoverlente og progressive.

Les mer her

Hva gjør en språkmentor?

En språkmentor støtter ansatte på arbeidsplassen som trenger språkstøtte for å forstå og utføre arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte.

Språkmentoren kan identifisere forbedringsområder for at hele arbeidsplassen skal være språkutviklende, for eksempel ved å fokusere på klarspråk, bruke bilder som støtter og supplerer tekst, forhindre konflikter, ta et ekstra initiativ til inkluderende lunsjprat, eller et ekstra ansvar i andre sosiale settinger.

Hva er fordelene for arbeidsplassen?

  • Gratis/billig kompetanseheving av ansatte som ønsker å bli språkmentorer.
  • Økt fokus på å løse språkutfordringer og å unngå misforståelser på arbeidsplassen.
  • Koster ingenting å implementere siden opplæringen er gratis for alle i Norge.
  • Språkmentorene vil være i stand til å hjelpe alle ansatte med sin kunnskap, ikke bare de som er nyansatte eller praktikanter, men også ansatte som har jobbet i en årrekke og som fortsatt opplever språklige utfordringer. Språkmentorer vil også kunne være en ressurs for ledelse og andre ansatte, for eksempel på et HR-møte, i formelle/uformelle omgivelser på arbeidsplassen, osv.

Immigration

Hvordan fungerer modellen?

For å bli en språkmentor må den ansatte delta på fire heldagssamlinger. Samlingene avholdes vanligvis med noen ukers mellomrom slik at deltakerne får tid til å utføre oppdrag på arbeidsplassen, til å reflektere over konseptet, og til å utvikle en dypere forståelse for sin framtidige rolle som språkmentor.

Hvordan bli språkmentor?

I løpet av kurssamlingene vil de framtidige språkmentorene delta i praktiske øvelser i tillegg til oppdrag som hver deltaker utfører mellom samlingene. Eksempler på oppdrag kan være å utarbeide en handlingsplan for arbeidsstedet, eller å diskutere språkmentorrollen med sine ledere.

Samlingene ledes av to kursholdere som har erfaring med språkmentormodellen, eller som har vært delaktige i utarbeiding av kurset i Norge. Hver samling kan vare i opptil 6-7 timer, men dette inkluderer lunsj og kaffepauser som også åpner opp for erfaringsutveksling og interaksjon mellom kursdeltakere og kursholdere. For ledere som ønsker å forstå språkmentormodellen uten selv å være i rollen som språkmentor på sin arbeidsplass, har NAV Frogner og Oslo voksenopplæring servicesenter utarbeidet et "minikurs" som forklarer språkmentormodellen og hvilke fordeler som ligger i å jobbe språkutviklende.

Bakgrunn for prosjektet

I 2019 var Olga Orrit invitert av Kompetanse Norge og Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) til å holde en presentasjon og delta i en debatt om språk i arbeidslivet. Representanter fra både Oslo voksenopplæring servicesenter og NAV Frogner så potensialet i den svenske språkombudmodellen, og kontaktet Vård- och omsorgscollege for tillatelse til å videreutvikle modellen for norske arbeidsplasser. Prosjektet fikk navnet "språkmentor". Siden 2020 har språkmentorprosjektet utarbeidet en egen håndbok, kurslitteratur og annet materiell. Kursinnholdet og materiellet utvikles stadig ettersom prosjektet når nye yrkesgrupper og arbeidssteder.

Veien videre for "Språkmentor"

Siden mars 2021 har prosjektgruppen arbeidet med å få til et språkmentorsamarbeid med andre nordiske land. De har etablert en samarbeidsplan med Vård- och omsorgscollege i Stockholm. I tillegg er det satt i gang et arbeid for å etablere språkmentormodeller i Finland, Danmark og Island. På sikt ønsker de et samarbeid med land i Baltikum og resten av Norden, forhåpentligvis i løpet av 2022.

I Norge har prosjektet kommet langt på kort tid. Siden oppstarten i 2019 og 2020 er det etablert prosjektet i vestlige bydeler i Oslo. Ansatte ved tilrettelagte tjenester, hjemmetjenester, mestring og folkehelse, NAV og stab (offentlig administrasjon), i disse bydelene, har fått opplæring. Prosjektet er forankret både på lokalt nivå og på kommunalt og nasjonalt nivå gjennom kontakt med byrådsavdeling i Oslo. I tillegg er parter i arbeidslivet som NHO og Fagforbundet involvert.

  

Vi mener at vår modell kan bli implementert i alle land og på alle språk, sier Mark Gaughan, leder for Språkmentor ved Oslo voksenopplæring Servicesenter. Ved å samarbeide over landegrenser kan språkmentormodellen introduseres i en mye større skala.

Målet er å kunne bringe prosjektet ut til alle bydeler i Oslo, samt til Viken fylke tidlig i 2022. En nettside er under utvikling og skal lanseres, som ledd i et samarbeid med nordiske partnere. Her skal Language Mentor.com introduseres. Nettsiden vil være viet språkmentorrollen, med faglig innhold, tips og råd til språkmentorer, og vil gjøre det lettere å dele konseptet internasjonalt.

Mulighetene i internasjonalt samarbeid

- Vi mener at vår modell kan bli implementert i alle land og på alle språk (selvfølgelig med tid satt av til oversettelse av kursmateriell, og med variasjoner mellom land når det kommer til arbeidsliv, utdanningssystemer, støtte fra statlige velferd osv). Ved å samarbeide over landegrenser kan språkmentormodellen introduseres i en mye større skala. Innvandring til de nordiske landene har økt, og å støtte voksne innvandrere i arbeid vil være en prioritert oppgave, sier Mark Gaughan, leder for Språkmentor ved Oslo voksenopplæring Servicesenter.

Mark Gaughan Mark Gaughan, leder for Språkmentor ved Oslo voksenopplæring Servicesenter

I Baltikum kan språkmentormodellen være interessant fordi mange innbyggere med latvisk, estisk og litauisk statsborgerskap har russisk som førstespråk, har gått på russiske skoler, og har begrensede språkkunnskaper i latvisk, estisk og litauisk. Det samme kan sies om mange innvandrere som flytter til Finland og som trenger å lære finsk, et språk tilhørende den uralske språkfamilien. Islandsk med røtter i norrønt språk, er også ansett som et vanskelig språk å lære seg, spesielt i voksen alder. Disse er antakeligvis vanskeligere språk å lære for mange enn de nord-germanske språkene norsk, svensk og dansk.

Et nordisk samarbeid vil gjøre det mulig å:

*dele erfaringer og mønsterpraksis, *skape en felles plattform for deling av relevant litteratur,

*tilby hverandre internasjonal støtte ved framtidige prosjekter,

*foreta studiebesøk for å lære hvordan kurstilbydere i de ulike landene arbeider med sin målgruppe,

*kunne delta på webinarer, osv.

Støtte/finansiering/eierskap til modellen i Norge

Språkmentorprosjektet har pr i dag (juni 2021) finansiering både fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og OU-fondet. Vi har midler fram til april 2022. Vi har også søkt om beskyttet varemerke for konseptet, modellen, logo og innhold.

To ulike modeller ("Språkmentormodellen" og "Frognermodellen")

- "Vi har utviklet to litt ulike modeller i prosjektet. Den ene kaller vi "Språkmentor" og den baserer seg på å utdanne så mange språkmentorer som mulig i bransjer som har størst behov. Den andre modellen er vår egen variasjon som vi har kalt "Frognermodellen". Dette er en mer kompleks modell og involverer instanser som NAV, YNO (yrkesrettet norskopplæring) og praktikanter i arbeidspraksis," forklarer Kerstin Jeske, norsklærer og prosjektmedarbeider ved NAV Frogner.

Språkmentor logo

Mark forteller at i Frognermodellen identifiseres ulike arbeidssteder i Frogner bydel som har behov for å rekruttere arbeidskraft. Dette kan dreie seg om mange ulike arbeidssteder og yrkesgrupper. - Vår erfaring er at det ofte gjelder arbeidsplasser med moderat til høy grad av gjennomtrekk av ansatte og vikarer, slik som barnehager, eldresentre o.l. Når vi har identifisert nok arbeidssteder med behov for arbeidskraft, kan vi begynne å lete etter passende kandidater til stillingene. Som del av rekrutteringsprosessen intervjuer vi kandidatene for å vurdere motivasjon og kartlegge jobbønsker, og vi tilbyr språktest for å finne ut hvilket nivå kandidatene behersker i lesing, lytting, skriftlig og muntlig norsk på skalaen beskrevet i det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), sier Mark.

I Frognermodellen tilbys også arbeidsgivere en mengde muligheter som skal bidra til å styrke praktikantens sjanser for fast ansettelse. En eller flere ansatte tilbys opplæring til språkmentor, språktrening inngår også, og foregår en gang i uka på arbeidsplassen. Språktreningen skjer i regi av NAV Frogner og holdes av kvalifiserte norsklærere.

Det som kjennetegner denne tilnærmingsmåten er at opplæringen ikke skjer i et klasserom, men at læreren kommer til arbeidsstedet. Undervisningen tar utgangspunkt i hva arbeidsstedet trenger, og i hva praktikanten trenger for å kunne utføre arbeidet.

Forskning fra bl.a. FAFO viser at arbeidsplassen kan være en svært viktig arena for læring av språk, og det er verdt å huske at ikke alle voksne lærer best i klasseromsundervisning. Les mer 

Frognermodellen omfatter også at NAV kan tilby en rekke økonomiske insentiver slik som lønnstilskudd, hvor NAV betaler en del av praktikantens lønn over en avtalt tidsperiode, for å gi praktikanten tid til å lære spesifikke ferdigheter og slik at arbeidsgiver kan spare penger.

Andre nyttige lenker

Fagbladet : Frencess er med på et unikt prosjekt. Du kan lære mye på et kjøkken

European Commission : The use of language mentors to enhance employment in Norway

Workplace : Oslo kommune is on Workplace