Dobbelt så sterke?

 

Har alle muligheter

Renate vokste opp på 80-tallet. Hun understreker at hennes umiddelbare svar på spørsmålet om hva som kjennetegner den nordiske kvinnen, i høyeste grad er preget av oppveksten hennes.
-Jeg er sosialisert inn i et samfunn til å være sterk og selvstendig. -Jeg har lært og erfart at en nordisk kvinne kan forandre noe. Kan gjøre en forskjell. Kan gjennomføre det hun vil. Alt er mulig. Jeg tror faktisk det handler mye om livslang læring, for en nordisk kvinne er det mulig å endre ting underveis. Det er aldri for seint!
En av tingene Renate bestemte seg for å gjøre, og nå har gjort, var å skrive bok. Resultatet ble den lettleste boka Dobbelt Mamma som kom ut tidligere i år. Ideen til boka sprang ut fra et læringsutgangspunkt. Hun ser et stort behov for bøker som handler om ekte mennesker, og ekte følelser, og som flyktninger eller andre i minoritetsbefolkningen kan kjenne seg igjen i.
-Vi ønsket å skape en bok som de som går på norskopplæring kan og vil lese. En bok som våger å snakke om følelser og sette ord på deres erfaringer. En bok som ikke bare handlet om ”Dette er Ida. Ida har blå genser”. Målet var jo at boka skulle gi de som er svake i norsk, motivasjon til å lese. Samtidig håpet vi å kunne bidra til kulturforståelse blant norske lesere av ”lettlest-bøker”.

Dobbelt Mamma?

Dobbelt Mamma handler om å være mamma i et nytt land. Den er et portrett av Mulki fra Somalia, Hana fra Libanon og Vujka fra Kosovo. De forteller hvordan de opplever å være kvinne og mamma i Norge. De forteller om hvordan de kom til Norge, om bakgrunnen sin og om den nye hverdagen i det nye landet. Alle tre visste mye om å være mamma i hjemlandet, men i Norge var alt annerledes.
Vujka, Hana og Mulki har blitt kjent med det norske samfunnet ved å følge barna sine på skolen og på SFO (Skole Fritids Ordning). Men inngår disse kvinnene i definisjonen av ”nordiske kvinner”?
-Det er et stort tap for samfunnet hvis den nordiske kvinnen i per definisjon fortsatt er ”høy og lys”, og termen fortsatt er sterkt knyttet til etnisitet i framtida, sier Renate.
-Jeg tror vi må bli bevisst på at identitet er ikke en enhetlig greie. I enkelte situasjoner bruker du den ene sida av deg, i andre situasjoner bruker du andre sider, sier Renate. Slik er det for alle, uavhenig av om en har minoritetsbakgrunn. Hun siterer veilederen sin fra masterstudiene på Høyskolen i Oslo, Sissel Østberg, som kaller dette for integrert plural identitet. Begrepet innebærer at at alle finner sin plass, finner ut hva man kan gjøre og ikke, og skaper et ”integrert selv” i all sin mangfoldighet. I følge Renate er dessverre ikke hennes moderne definisjon av nordiske kvinner representativt i Norge. Noe hun beklager.
-Men dersom vi evner å legge til rette for integrerte plurale identiteter tror jeg også vi klarer å utvide begrepet ”nordisk kvinne”. Samtidig trenger vi massiv behandlig i forhold til hvem er ”vi”. Vi trenger en utvidelse av begrepet norskhet, og en utvidet oppfatning av ”vi”, som utenriksminister Jonas Gahr Støre snakker så mye om.

Å lykkes – eller ikke lykkes

Ikke alle opplever å lykkes i et nytt land. Dette henger i liten grad sammen med hvor ressurssterk en er. Det avhenger mer av å få støtte og anerkjennelse for veien man går. Å få bekreftelse på at det er behov for deg og din kompetanse og dine erfaringer, mener Renate.
-Og jeg tror fortsatt man har større sjanse til å lykkes dersom man har kommet hit som barn enn om man kommer hit som voksen, slår hun fast.
Samtidig er hun opptatt av familien som læringsarena, og ser at flere kanskje ville lykkes dersom systemet ble endret. Slik det er i dag blir du som innvandrer/flytkning fra første dag i Norge plassert i en plan. Denne planen inneholder for voksne et introduksjonsprogram med språkopplæring og lange skoledager. Barna blir plassert i barnehage. Slik skiller man foreldre og barn og skaper adskilte arenaer. Intensjonen er økt språklæring og bedre forutsetninger for integrering. Problemet er, at mors største læringsmotivasjon ofte ligger i å forstå hvordan hennes språklæring kan hjelpe barna hennes i et nytt land. Ikke i hennes personlige læringsønsker. Da er kanskje denne atskillelsen mer hemmende enn fremmende for integrering. En familielæringstilnærming kunne tilført mye til integreringspolitikken i Norge, tror Renate.

Regler som hjelper – arbeidsliv som hindrer

"Reglene hjelper meg i Norge” sier Mulki i boka. Hun mener sosiale ordninger, lover og rettigheter gjør det mulig for henne å klare seg som selvstendig kvinne – i motsetning til Somalia der reglene absolutt ikke hjelper en enslig kvinne. Renate tror det er mye sant i dette. Lover og regler i Norden er på en måte feminine. De er innrettet for at kvinner skal kunne klare seg selv.
-Jeg tror det er en stor styrke at kvinner som kommer til Norge kan skille seg fra en mann som er en en drittsekk. At det er en mulighet. At det er mulig å klare seg selv, og at det ikke blir sett på som noe negativt å bo alene med barn, slår Renate fast.
Samtidig er hun tydelig på at mangelen på flerkulturell kompetanse er en trussel. Særlig i arbeidslivet har vi mange utfordringer. I de nordiske landene er det et uttalt mål å rekruttere flere innvandrere. Innenfor utdanningssektoren har en lykkes med dette, og i Norge er det en svært høy andel jenter med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdanning. Men problemene møter de i andre enden.
-I arbeidslivet sitter det blant annet mye islamofobi i veggene, sier Renate. Hun tror det er forvirrende for mange å møte de nordiske landene. På den ene siden møter disse menneskene mange som gir dem anerkjennelse for det de kan, og blir fortalt av regler og system at her har du alle muligheter. Samtidig møtes de av store hindringer i arbeidslivet. Her er det en motsetning som ikke henger sammen. Noen deler av samfunnet vil gi deg anerkjennelse og møte deg som den du er, andre vil sette merkelapper i panna på deg!

Lære å være nordisk kvinne?

De nordiske kvinnene er ofte sett på som sterke. På spørsmålet om dobbelt-mamma-kvinnene er dobbelt så sterke, får jeg ikke noe entydig svar.
-Men, sier Renate, det krever styrke å arbeide fram en identitet som veksler mellom ulike tilhørigheter. Og det er ingen tvil om at de kan noe mer enn vanlige mammaer. Hadde jeg bosatt meg i Marokko hadde jeg hatt noe mer enn en vanlig mamma i Marokko. En ny livsverden innebærer nye ferdigheter, og ikke alle lykkes med det. Noen slås i bakken. Noen er bare redde. Det er redsel for det ukjente enten på egne eller barnas vegne. Men disse kvinnene som kommer til Norge og har barn, de har klart å komme seg til Norge og de kan mange ting. - Hvorfor våger vi ikke å gå inn og bruke den kompetansen, og lage arenaer sammen med barna? Barna er viktigst for kvinnene, og det er viktig å bygge på det de kan og spørre om deres meninger og deres behov. Dette er ikke noe særegent for minoritetsmammaer.
-Vi kan kurse så mye vi vil, men det som lykkes og som myndiggjør de nye nordiske kvinnene, er å spørre dem hva de har behov for. Foreløpig våger vi ikke det, avslutter Renate Grytnes.

Lenker:
Boken Dobbelt Mamma er utgitt på Lettlest forlag som utgir lettleste bøker. Boka kan også bestilles der.
www.akademika.no/sphinx/bok/dobbelt+mamma
www.llf.no