En klimaklubb for folkeopplysning?

 

 

Nettside for grønnere hverdag

www.klimaklubben.no er et gratis og reklamefritt verktøy for de som vil gjøre hverdagen litt grønnere. Som medlem i klimaklubben kan en få oversikt over sitt personlige CO2 utslipp, sammenligne egne CO2 utslipp med andres, få oppfølging på de områdene der en vil forbedre seg, få gode tips og ideer, samt dele kunnskap med andre miljøinteresserte. Så langt kan dette kanskje forveksles med andre miljøsider på internett. Og kanskje er det heller ingen revolusjon, men nettstedet, som er drevet av organisasjonen Grønn Hverdag, må likevel ha klart å skille seg ut positivt, for det har fått massiv finansieringsstøtte fra en rekke offentlige og private aktører. – Jeg tror klimaklubben har fanget tidsånden, sier Anna S. Heen.
Utgangspunktet for medlemskapet i Klimaklubben, er gjennomføringen av en personlig klimatest. Gjennom testen beregnes det ca hvor mye CO2 hver enkelt slipper ut i løpet av et år. Beregningene er basert på informasjonen man oppgir om forbruksmønster, transport, oppvarming av bolig, avfallshåndtering og mye mer. Etter å ha tatt testen kan en velge å melde seg inn i klimaklubben, der en kan sammenlikne resultatet med andre, få oversikt over hvordan man ligger an på de ulike områdene, samt få gode tips til reduksjon av egne CO2 utslipp.

Men hva har klimaklubben med folkeopplysning å gjøre?

– Jeg mener dette er folkeopplysning i toppklasse, slår Anna Sigridsdatter Heen fast. Hun er prosjektleder i Populus studieforbundet folkeopplysning, og har sågar utviklet en egen studieplan om klimakamp, der det oppfordres til å bruke klimaklubben.no som kildemateriale.
– På hvilken måte mener du klimaklubben fungerer som folkeopplysningstiltak? – Klimaklubben er ikke bare en informasjonsside, men et nettsted som inviterer til dialog. Ved gjennomføring av klimatesten får en mye nyttig informasjon underveis, men det er informasjon som knytter seg direkte til den enkeltes hverdagsliv og situasjon. I tillegg er det diskusjonssider, blogger med kommentarfelt og grupper der en kan utveksle erfaringer med andre. Folkeopplysning er ikke enveis informasjon, men baserer seg på dialog, sier Heen.
– Men hvordan ser du for deg at klimaklubben kan være utgangspunkt for en studiering da?
– Å ta klimatesten må jo være et glimrende utgangspunkt for en studiering. Da kan en komme sammen, sammenlikne resultater og gi hverandre gode tips og ideer til en grønnere hverdag. En slik studiering behøver kanskje ikke ha noe fastsatt materiell i det hele tatt, men kan fungere ganske dynamisk. I diskusjonen kan en komme inn på noe interessant relatert til klimaspørsmålet, og bestemme seg for at det blir tema for neste møte i studieringen. Noen vil kanskje fokusere på hjemmekompostering, mens andre heller vil diskutere den smeltende isen i polare områder.

Studieforbund for bærekraft

Anna S. Heen mener studieforbundene har en svært viktig rolle i arbeidet for bærekraftig utvikling. – Uten det folkelige engasjementet oppnår vi ingen forandringer, slår hun fast. Hun mener studieforbundene spiller en svært viktig rolle som formidler, og at de har ansvar for å vekke diskusjonen og debatten blant folk. – For å engasjere folk må vi kommunisere med dem der de er, og folk er jo på nettet. Jeg tror klimaklubben.no er et godt eksempel på moderne folkeopplysning, sier hun. Hun snakker også varmt for det å kombinere tradisjonelle metoder, som for eksempel studieringen, med nye kommunikasjonsmåter og informasjonskilder. Møtet mellom mennesker er fortsatt sentralt innen folkeopplysningen, men kanskje kan virtuelle møter fungere som erstatning, eller i det minste som supplement til de fysiske diskusjonene. Generelle studieplaner som kan bruke nettsider som bakgrunnsmateriell er sikkert brukt av mange andre folkeopplysere i Norden også. Her finnes en lenke til Populus sin studieplan Klimakamp og folkeopplysning som kanskje kan inspirere andre til å gjøre noe tilsvarende.