Fjernundervisning – fleksibel utdanning i Norge

 

 

Fjernundervisning – fleksibel utdanning i Norge

Fjernundervisning er en veletablert, anerkjent og moderne undervisningsform som er i rivende utvikling. Den omfatter uliker former for fleksibel undervisning, fra tradisjonell brevundervisning til nettbasert undervisning og bruk av ulike digitale medier. Fjernundervisning har vært en del av det norske utdanningssystemet i snart hundre år.

Bakgrunn og begreper

Det norske fjernundervisningsbegrepet er parallelt til det engelske "distance education". Både det engelske og det norske begrepet viser til geografisk avstand. I praksis er det viktigere med fleksibiliteten i tid, at studenten kan velge når det passer å jobbe med studiene. F eks kan en i fjernundervisning studere hjemme om kvelden, på arbeidsplassen, på reise osv. Hovedpoenget er fleksibilitet i valg av tid og sted, foruten bruk av teknologi for å støtte opp om læring og undervisning. Fjernundervisning er pedagogisk og organisatorisk tilrettelegging for studenter og lærende som ikke har anledning til, eller ønsker å følge utdanningsopplegg med fysisk tilstedeværelse.

Det legges nok forskjellig mening i uttrykket "fleksibel utdanning", men det innebærer en fleksibilitet som ikke minst voksne og etablerte vil score på. Fleksibiliteten kan ligge på forskjellige sider ved utdanningen: Deltidsprogresjon, desentralisert undervisning, kvelds- eller helgeundervisning, digitalt og multimedialt lærestoff og nettkommunikasjon mellom lærer og student og mellom studenter. Fleksibiliteten kan også gjelde pedagogikk og faglig innhold, så som prosjektarbeid, problembasert læring, kombinasjoner og utvalg av faglige emner og problemstillinger spesielt godt tilpasset kompetansebehov hos aktuelle lærende og studenter.

Skillene viskes ut

I en strategiplan til Sentralorganet for fleksibel utdanning (nå Norgesuniversitetet) het det at:
"Både den samfunnsmessige og den teknologiske utvikling vil bidra til at forskjellene mellom ordinær institusjonsutdanning og fjernundervisning etter hvert viskes ut". Det er dette vi har sett særlig tydelig etter at Internett kom i bruk. Med nettbaserte utdanningstilbud får fjernstudenter og studiested-studenter tilgang til de samme kursoppleggene. Dessuten ser vi stadig flere kombinasjoner og valgmuligheter når det gjelder nettbaserte tilbud og klasserom- eller auditoriumsundervisning. Mens elever og studenter vanligvis har anledning til å oppholde seg på et studiested, er situasjonen ofte en annen for voksne. Med et økende behov for livslang læring og stadig ny tilegning av kompetanse, øker behovet for utdanning som kan gjennomføres utenfor studiesteder og til tider på døgnet som kan tilpasses jobb og familie.

Hvor mange utdanner seg gjennom fjernundervisning og andre fleksible utdanningstilbud?

Bildet av fjernundervisning i Norge i dag er både fargerikt og uoversiktlig. Det finnes ingen felles registrering eller statistikkføring for alle tilbud. For de institusjonene som er registrerte som godkjente av Utdanningsdepartementet finnes en grundig statistikk, fra Statistisk Sentralbyrå. Men statistikken fanger bare en del av bildet. I dag tilbys det fjernundervisning og fleksible utdanningstilbud fra en lang rekke skoler og utdanningsinstitusjoner. Dessuten brukes ofte fjernundervisning som en del av undervisningen, i de fleksible utdanningstilbudene. Det velges en rekke fleksible former, som for eksempel rektoren i Skien som ville ta hovedfag i pedagogikk. Hun melde seg som fjernstudent i Bergen, studerte hjemmefra og hadde veileder i Lillehammer. Hun fikk en svært fleksibel ordning, tilpasset egne behov, og samtidig en fullverdig utdanning.

Statistikk for fjernundervisning i de frittstående institusjonene/skolene som er godkjente av Utdanningsdepartementet – 2004-statistikk, se nedenfor. I tillegg kommer andre private som tilbyr fjernundervisning på det åpne markedet og alle de offentlige skolene, høgskolene og universitetetene. Det finnes offentlig statistikk på dette feltet, se
www.ssb.no/emner/04/02/50/fjernund/

Når det gjelder antallet studenter ved offentlige læresteder er det blitt operert med anslagsvis 40 000-50 000 fjernstudenter. Trolig er tallet langt høgere om enn teller alle de fleksible studentene som jobber hjemme som fjernstudenter den ene dagen og sitter i klasserommet den neste dagen.

Organisasjoner

I Norge har vi noen få organisasjoner og institusjoner som spesielt tar seg av fjernundervisning og fleksibel utdanning:

• Norgesuniversitetet, som skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høyere utdanning og styrking av kontakten mellom arbeidslivet og høyere utdanning. http://www.norgesuniversitetet.no/

• Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal interesseorganisasjon for institusjoner som tilbyr fjernundervisning.
http://www.nade-nff.no/

• Nettverksuniversitetet er et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser og nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse, og samarbeider om studietilbud og institusjonsutvikling innen nettbasert utdanning på internasjonalt nivå. http://www.nvu.no/


DEN OFFISIELLE DEFINISJONEN AV FJERNUNDERVISNING I NORGE
kan en blant annet lese i St meld nr 43 (1988-89) Mer kunnskap til flere:
"Fjernundervisning er undervisning hvor lærer og elev(er)/student(er) er atskilt i rom og/eller tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte i læreprosessen."

av Torhild Slåtto, informasjonssjef i Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF)