Fleksibilitet i alle ledd

 

 
Maria Bjerge er i dag avdelingsleder i Telenor. Hun er synshemmet og har selv deltatt i Handicap-programmet.

Fleksibilitet i alle ledd

Om man sier Handicap-programmet, så høres dette kanskje ut som en statlig reform eller et tiltak overfor handicappede. Men slik er det ikke. Handicap-programmet er en avdelingsfunksjon i den store næringslivsbedriften Telenor. Og programmet går ut på å få handicappede ut i meningsfylt arbeid.
Handicap-programmet er blitt viet mye positiv oppmerksomhet i Norge de siste årene. Og ikke uten grunn. Hele 3 av 4 handicappede som deltar i dette programmet, er ute i fast arbeid etter de 2 årene som dette programmet varer. Svært få, om noen andre sysselsettingstiltak, kan vise til samme gjennomslagskraft og gode resultater.

Et amputert ben er ikke synonymt med et amputert hode! Dette er en spissformulering, men det kan synes som om samfunnet ikke helt inkluderer folk som eksempelvis sitter i rullestol, eller har en eller annen form for synlig funksjonshemming. Her finnes det mange fordommer, hvilket bidrar til at de sjelden blir likestilt i arbeidslivet. Og altfor ofte, og i mange tilfeller helt unødvendig, så blir trygdesystemet deres eneste utvei.

Vinn, vinn, vinn!

Ingrid Ihme er avdelingsleder i Handicap-programmet. -Det som skiller dette fra andre tiltak, er at det faktisk er Telenor selv som har tatt initiativet til å utvikle dette programmet. Her er det faktisk snakk om vinn, vinn, og vinn! Den handicappede deltakeren i programmet, bedriften Telenor, og det norske samfunnet vinner alle på dette, sier hun.

Programmet har en varighet på 24 måneder. Hvert år tas det opp 2-4 kull, som hver består av 5 handicappede personer. Disse har selv søkt om å delta, og de som får muligheten, er de som virkelig er motivert for å komme seg ut i arbeidslivet. Motivasjonsfaktoren er veldig høy, og i mange tilfeller utvises det en veldig fleksibilitet for å kunne ta del i programmet fra den enkelte deltaker. De tre første månedene er det utelukkende opplæring som står på programmet. I denne tiden blir alle deltakerne MOS-sertifisert (Microsoft Office Spesialist). I de påfølgende 21 månedene dreier det seg om arbeidstrening. -Målet vårt er kompetanseheving hele veien gjennom programmet, sier Ingrid Ihme.

Fleksibilitet i alle ledd

Det som slår en når man får høre om hvordan dette er lagt opp, er hvor mye fleksibilitet det finnes i alle ledd. Teknologien gir mange fleksible muligheter og løsninger i seg selv. Så fremt man leverer og utfører de oppgaver man skal til fastsatt tid, så kan man gjerne gjøre jobben hjemmefra. Handicap-programmets slagord er; Du trenger ikke gå på jobben, bare du kommer!

Aetat (Arbeidsmarkedsetaten) er veldig positive til programmet, og bidrar til at det er økonomisk gjennomførbart. Telenor viser fleksibilitet blant annet ved vilje og evne til å implementere programmet som en etablert avdeling i bedriften. Programmet gir masse goodwill, og er solid forankret i konsernledelsen. Videre stiller Hjelpemiddelsentralen i Norge velvillig opp når det gjelder fysisk tilrettelegging av den enkelte arbeidsplass. Det finnes også stadig flere samarbeidsbedrifter, som gir mulighet for arbeidstrening og etter hvert ansettelse av deltakerne i programmet.
Menneskene i den enkelte avdeling som får en handicappet til kollega, viser også fleksibilitet. Mange får nye holdninger, og man kan se en positiv effekt på hele avdelingen. Enkelte opplever at de får nye perspektiver på sine egne små bekymringer.


Eksportartikkel

En lignende modell av Handicap-programmet blir nå tatt i bruk et annet sted i Norge. Der kaller de modellen for ”Telenor Light” Det er også internasjonale interesser for Handicap-programmet. I disse dager er man i ferd med å tilrettelegge et lignende program i Sverige ved Telenor AB i Stockholm. Der kaller man prosjektet for Open Up, og de har også fått EU-midler til forprosjekteringen. Også i Danmark og i Ungarn er det interesse for programmet. -Normalt er Danmark og Sverige kommet lenger enn Norge i forhold til dette med tilgjengelighet og gode fleksible løsninger overfor handicappede. Men gjennom Handicap-programmet har Norge blitt en foregangsnasjon i forhold til å få handicappede ut i meningsfylt arbeid, sier Ihme.

Det finnes ca 315.000 som mottar uføretrygd i Norge i dag.

av Tor Erik Skaar