Foreningene Norden forbund?

 

 

Det viser seg å være litt vanskelig for to kvinner begge arbeidende innenfor det nordiske samarbeide, hvilket til tider innebærer del reiser å møtes, men med god vilje lykkes det. Jeg har avtalt ett telefonmøte med en av mine landsmenn, en islandsk kvinne som bor i Danmark og har sitt kontor på den andre siden av sundet, nærmere Kristín Ólafsdóttir som er direktør for Foreningens Nordens Forbund i Malmö. Jeg når henne mellom møter, snupper en halv time av hennes tid for å besvare noen spørsmål som jeg håper vil belyse FNF’s arbeide for DialogWebs lesere.
Hva vil du fortelle om FNF og arbeidet dere utretter?
- Ja, Foreningens Norden forbund er en paraply organisasjon for foreningene Norden i de Nordiske land. Det er et felles forum for å føre en dialog om det nordiske, samt en plattform hvor man forholder seg til det offentlige samarbeide, en plattform hvor man har lagt administrasjon for prosjektene som foreningen Norden fører ut i verden. Forbundet er organisert slik at i Presidiet, det høyeste besluttende organ, sitter formennene for hver Foreningen Norden i alle de 5 land og 3 selvstyrende områder. Men direktørene fra de nasjonale kontorene utgjør det som kalles for det kollektive direktør kollegiet. Deres arbeid dreier seg mer om administrative spørsmål og de følger opp om de politiske beslutninger som presidiet treffer. Der koordineres også arbeidet som utføres i landene. Kjerneområder er kultur, språk, avskaffelse av grensehindringer, den nordiske velferdsmodell samt generell kommunikasjon over grensene og fellesskapet, sier Kristín Ólafsdóttir.

Vennskapsbysamarbeidet kjerneaktivitet!

I de forskjellige landene finnes det både den nasjonale forening og flere lokale avdelinger i byer og orter som er aktive. De lokale avdelinger kan også ha sine egne aktiviteter, i tillegg til at de deltar i vennskapsbysamarbeidet med byer i andre land. Kristin betoner at vennskapsbysamarbeide det er en av de viktigste delene av samarbeidet i foreningen Norden. - Særlig fordi det i høy grad er tvers på de nordiske grenser, det Pan-Nordiske så å si. Vennskapsbysamarbeidet bringer det nordiske folket sammen, forskjellige alders- og interessegrupper. Vi kunne godt tenke oss at var ennå større del av samarbeidet, sterkere nettverk og flere byer men med alle de sammenslutninger av kommuner som har funnet sted i de siste par årene så er noen byer forsvunnet! Vi prøver å bringe ideen med vennskapsbysamarbeidet videre, revitalisere det, slik det kan forgå på ennå flere måter, for eksempel om forskjellige temaer eller på forskjellige nivåer. Vennskapsbysamarbeidet avspeiler godt det nordiske samarbeidet, kulturelt, språklig og sosialt, slår Kristin fast.
Andre veldig viktig deler av samarbeidet er Nordjobb, biblioteksuka og Norden i bio.
- Nordjobb er for å flytte unge mennesker tvers over grenser, for å gjøre de kjent med andre kulturer og for mange innebærer det de første skritt ut i verden. Menn innenfor Nordjobb tilbydes ikke kun jobb, men også innføring i det nye språk og den nye nasjons kultur. Nordjobb er ikke bare ett arbeidsmarkedsprosjekt sier Kristín, men også i aller høyeste grad ett kulturelt og sosialt prosjekt og danner på den måte et godt grunnlag for integrasjon av det nordiske arbeidsmarket. Hun forsetter:-Biblioteksuka går ut på at det velges ut ett utvalg nordiske forfattere og en hel uke er satt til side til å studere deres verker. De samme tekster leses på flere biblioteker i alle de Nordiske land på samme tidspunktet. I fjor deltok drøy 2000 institusjoner i åtte land samtidig (Norden + Baltikum). Målgruppen for Norden i bio er primært elver og lærere. FNF finner frem nordiske kortfilm omkring diverse temaer samt undervisningsmateriale knyttet til temaene med henblikk på at oppfordre til undervisning i de nordiske språk og samfunn. Nå sist har Norden i bio samarbeidet med andre om filmkonkurranse vedrørende klimautviklingen, REClimate, og har dermed fått produsert materiale for neste års Norden i bio prosjekt.

Utfordringer som venter i 2010

-Det var sikkert mange som var overrasket over at Foreningene Norden satte klimaet blant sine prioriterte områder i år 2009, sier Kristin. – Det er måskje ikke helt sedvanlig, men våres mål er å skape holdbar region som sikrer god livskvalitet for nordboerne det er en del av den Nordiske velferd og vi anser også at vi har globalt ansvar! Derfor ville vi være med og satse på klima, klima etter København, det fortsetter i 2010 og fokus blir særlig på det arktiske området. Vi burde som frivillig organisasjon være gode til å forankre ideer lokalt blant beboerne. Hovedprioritering for 2010 er demografi. Utviklingen i de Nordiske land er dem samme som mange andre nasjoner blir konfrontert med. Det innebærer at befolkningen eldres og vi føder ikke mange nok barn til å forsikre den velferd vi er vant til. Våres spesielle situasjon er preget av at vi i de fleste land har høy arbeidsdeltakelse blant kvinner og også høy fertilitet i forhold til de øvrige Europeiske land, men det rekker ikke til, mener Kristin. – I de krisetider som vi nå opplever er det en kjempeutfordring å beholde muligheter for både de eldre men ikke minst de unge, under 25 år på arbeidsmarkedet forsikker at de ikke blir langtidsarbeidsledige. At vi ikke taper en hel generasjon av unge.

Hva er nordisk identiteten for deg?

Denne er litt vanskelig for meg, som har arbeidet så lenge i det nordiske. Jeg er måskje blitt mer nordisk enn islandsk. Men for meg er det den felles historie, den felles historisk bakgrunn, kulturen, og språket. Også den samfunnsmodell vi lever i og sist men ikke minst viktig, natur og lys. Dette er alt faktorer som er med til å skape det som jeg syns inngår i den nordiske identitet! Og Kristin Ólafsdóttir runder av med at bekrefte at identiteten hennes er sammensatt, den er på flere nivåer. Hun sier, - jeg er islandsk, øresundsbeboer, vest nordisk, nordisk men jeg er også europeisk!
For oss som har det litt på den samme måte så er det viktig å huske at ett av de sjarmerende trekkene ved nordisk identitet er alle de nyanser, som hvert land skaper med sin egenart, så man uten vanskeligheter kan skjelne de fra hverandre samtidig med at de har de sterke slektstrekk som bærer vitne om at de tilhør en og samme familie. Vi kan vær islandske, vest Nordiske, eller skandinaver OG en del av den nordiske familie.


Hva er Foreningene Nordens Forbund?

Foreningerne Nordens Forbund er et samarbejdsorgan for de nationale Norden-foreninger: Foreningen Norden, Dansk forening for nordisk samarbejde, Pohjola-Norden, Centralförbund i Finland för nordiskt samarbete, Norrøna Félagið í Føroyum, Foreningen Norden i Grønland, Norræna félagið á Íslandi, Foreningen Norden, Norsk forening for nordisk samarbejd, Föreningen Norden, svensk förening för nordiskt samarbete og Föreningen Norden på Åland, samt Foreningerne Nordens Ungdom (FNU).
Forbundet samarbejder også med Eesti Põhjala Ühing (Foreningen Norden i Estland) og Biedrba Norden Latvija. Foreningen Norden i Lettland) og Norden foreningen i Petrozavodsk.
Forbundets hovedopgave er at samordne de nationale foreningers fælles interesser i arbejdet med at styrke det folkelige, nordiske samarbejde på alle niveauer. Forbundets principprogram bygger på de prioriteringer, som Norden-foreningerne har gjort for sit nationale arbejde.
Mere
www.fnf.se