Fra ull til gull

 

 

Den islandske genseren hadde tidligere stort sett bare vært brukt på teltturer for å holde varmen i det meget skiftende islandske vær. Genseren var tradisjonelt tykk, omfangsrik og egentlig uten særlig form, i tillegg var fargene de samme som på sauene, i grå, brune eller beige toner. I dette århundret, nullene, fikk genseren en helt ny fasong, kvinnelige former, og den ble kort, lang, eller vest med separate ermer, alt etter behov, og dertil i alle verdens farger. Materialet gjenomgikk også en forvandling. Istedenfor å strikke med dobbelt garn (lopi) begynte man å bruke en tynnere tråd (lett lopi). Dermed ble plaggene også mer elegante og kledelige, samtidig som de er varme.

Kulturarv og nydannelse

Slik utvilkling skjer ikke helt av seg selv. Det ligger vanligvis en lang prosess bak. Utviklingsarbeid basert på læring og eksperimentering, utdanning og prøver. Det er særlig ett livslang læring-senter i Island som har arbeidet med utdanning på området brukskunst og design. Det er Øst-Islands kunnskapssenter. I følge utdanningsleder Bergþóra Arnórsdóttir er dette utdanningstilbudet utviklet i løpet av de siste årene.
- Fordi vi her i området har flinke handverksfolk og lang tradisjon for brukskunst, har vi har prøvd å møte deres behov for utdanning. De siste par årene har vi kunnet tilby tre kurs som er knyttet til dette tema. Vi startet med et kurs som bar navnet Tankevirksomhet – design og innovasjon, hvor vi presenterte det som var aktuelt på området design og brukskunst på Island. Vi fikk designere som forelesere, og de delte med seg av sin erfaring. Neste termin tok vi ett skritt videre. Deltakere fikk dypere trening i brukskunst og design med farge- og formteori og anvendelse av data programmer for design og mønster. De fikk anledning til å utvikle egne produkter, egne ideer. Ut av dette kurset ble flere interessante produkter til, og de kan nå kjøpes over hele landet.

Hvorfor Øst-Island?

Østlandet har to fordeler framfor andre landsdeler på Island når det gjelder tradisjonelt råmateriale for brukskunst. Disse materialene har hatt innflytelse på kulturen, påvirket og preget deres brukskunst. Det ene er at de har skog, Hallormstadsskogen, hvor det til og med er forskjellige tresorter. I tillegg finnes det en dyreart der som ikke finnes i andre landsdeler – nemlig rein. Bergþóra Arnórsdóttir er stolt over at Øst-Islands kunnskapssenter, sammen med andre utdanningssentre i Sverige, Danmark og Norge, har fått støtte til ett prosjekt fra ESB.
- Prosjektet heter Creative communities og går ut på å anvende materiale fra regionen for å skape nye jobber. Vi valgte å konsentrere oss om tre fra skogen i Hallormstad, rein og ull, fordi området også har mange bønder som driver sauavl.

Skape innovative produkter

Bergþóra fortsetter med å fortelle at hovedvekten i prosjektet er å utvikle utdanningstilbud som kan gi produktutvikling basert på de lokale råvarene, og hvordan de kan anvendes for å skape nye jobber innefor brukskunst eller småindustri.
- Det er utrolig verdifullt å besøke sentre i de andre nordiske landene og lære av deres tradisjon og erfaringer på området. Vi har fått gode råd, veiledning og nye ideer. Målet er å danne en plattform hvor eksperter fra forskjellige områder, ulike personer med ulike kunnskaper og erfaringer møtes. Vi vil utvikle utdanningstilbud med studiemateriell om produktutvikling av materiale som kjennetegner Øst-Island, det vil si ull, tre og reinsdyr. Utdanningen skal bidra til innovasjon blant brukskunstnere, designere og bedrifter i området. At de får mulighet til å øke sine ferdigheter i produktutvikling, produksjonsprosesser og markedsføring. Dette skal åpne veier i to retninger, enten småproduksjon eller masseproduksjon. Forhåpentligvis vil resultatet også medføre nye jobber innenfor produksjon og videreføring av kulturarven i form av nye produkter laget av Østlandets råvarer, avslutter Bergþóra Arnórsdóttir.