Fullføringsreformen vedtatt

De politiske partiene Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er enige om den nye reformen for videregående opplæring. Fullføringsreformen er den største endringen av videregående opplæring siden 1990-tallet.

 
Foto: Jeswin Thomas Foto: Jeswin Thomas

Bakgrunnen for reformen er at det stadig blir vanskeligere å klare seg i arbeidslivet uten videregående opplæring. Reformen omfatter rett til å fullføre og bestå videregående opplæring uten den tidligere tidsbegrensningen på tre år.

Fylkeskommunene og skolene får et større ansvar for elever som ikke består på første forsøk, og forventes å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av den enkeltes skoleløp.

En av målsetningene er å redusere antall elever som med nåværende ordning mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring. Ifølge Statistisk sentralbyrå gjelder det inntil 5 500 elever hvert år.

Den nye reformen har også som mål at elevene får mer tid til fordypning, og det skal gjennomføres en bred gjennomgang av dagens fag- og timefordeling.

Viktige elementer i Fullføringsreformen:

 
  • Alle som begynner i videregående opplæring (VGO) skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
  • Plikt til tidlig innsats i VGO
  • Bedre tilpassede opplæringsløp
  • Alle elever med kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
  • Flere skal få læreplass
  • Mulighet til å ta flere fagbrev
  • Rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
  • Utvidet rett for voksne til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå
  • Modulstrukturert opplæring som hovedmodell for opplæring for voksne
  • Mer fordypning, relevant opplæring og valgfrihet

Også yrkesfagene skal styrkes ved at elevene får rett til læreplass eller et tilbud som er likeverdig med å få læreplass, slik at flere kan fullføre VGO med fag- eller svennebrev. Å skaffe ordinære læreplasser er førstevalget. For å bøte på mangelen på læreplasser, ønsker Regjeringen at de som ikke får læreplass skal få et bedre tilbud enn å vente på plass. For å få dette til, samarbeider Regjeringen med fylkeskommunene, partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjoner for å utvikle et best mulig tilbud. Målet er at elevene skal være trygge på at de kan fullføre og få et fag- eller svennebrev etter endt utdanning.

Les mer om fullføringsreformen her