Gir unge islendinger hjelp til å ta steget ut i Norden

NVL formidler resultater fra Nordplus projekter: ”Jeg synes at være på højskole har åbnet mange døre som jeg ikke havde adgang til før”, forteller en av de islandske ungdommene som har fått stipend for å gå på folkehøgskole i Danmark.

 
Hannes Bjørn Hafsteinsson, Foreningen Norden Island, leder NordPlus-prosjektet som skaffer folkehøgskole-stipend til islandske ungdommer. Hannes Bjørn Hafsteinsson, Foreningen Norden Island, leder NordPlus-prosjektet som skaffer folkehøgskole-stipend til islandske ungdommer.

En annen student som har vært i Sverige, forteller:
- Året som jag var på folkhögskolan blev jätteviktig för min mentala hälsa. Jag var helt slut efter sista året på gymnasium. På folkhögskolan fick jag studera vad jag älskade mest: skådespeleri.

Ut med skolestress, inn med kreativitet

Et år på folkehøgskole kan gi nye perspektiv og hjelp til å ta gode valg. Skolestress byttes ut med fag som møter ungdom på deres premisser, både kreative fag, idrett og et stort utbud av aktiviteter. Dessuten, når folkehøgskolen ligger i et annet land, får eleven mange nye perspektiv og opplever et nytt språk- og kulturmiljø. Dette var bakgrunnen for at Foreningen Norden Island ønsket å skaffe islandske ungdommer stipend til et år på folkehøgskole i et annet nordisk land. I samarbeid med folkehøgskolemiljøer i de andre nordiske landene har islandske unge gjennom 20 år reist hjemmefra til en folkehøgskole i Danmark, og noen har vært i Norge, Sverige eller Finland. Stipendene deles ut gjennom NordPlus-prosjektet Folkhögskolastipendium till isländska studenter som studerar i övriga Norden. Tanken bak stipendordningen er at utveksling styrker det nordiske samarbeidet. De unge islendingene får støtte til å «ta steget ut i Norden», som det heter i prosjektomtalen.

70 stipender årlig

Stipendet dekker bare en del av kostnadene siden stipendmidlene deles på alle som fyller kriteriene. Interessen er likevel stor.
- Vanligvis er det 70 ungdommer som søker stipend hvert skoleår, noen færre under korona-epidemien, sier prosjektleder for stipend-prosjektet, Hannes Björn Hafsteinsson i Foreningen Norden Island. Prosjektpartnere er Folkehøjskolernes Förening i Danmark, Finlands Folkhögskoleförening, Folkehøgskolekontoret i Norge og Nordiska Folkhögskolan i Kungälv, Sverige.

At folkehøgskoleoppholdet har mange oppsider er det ingen tvil om. Uttalelser fra noen få unge taler et tydelig språk. Ja, nettopp språk, de fleste lærer språket i det landet de oppholder seg i. DialogWeb har stilt spørsmål til flere unge, og svarene kommer på flytende skandinaviske språk. Hannes Bjørn forteller at han ofte får tilbakemelding om at oppholdet på folkehøgskolen har gitt de unge viktige språkkunnskaper.

Inngangsport til muligheter

- Hvordan er interessen hos de unge for skandinaviske språk kontra engelsk?

- Engelsk er andrespråk i det islandske skolesystemet. Dansk er tredjespråk, og de fleste islendinger begynner å lære dansk i slutten av mellomstadiet. Dessverre er interessen for å lære engelsk større enn interessen for skandinaviske språk, sier Hannes Bjørn og legger til:

- Skandinaviske språk åpner opp for å bo, arbeide og studere i de nordiske landene og ta del i den nordiske kulturen på en måte en ikke kan gjennom engelsk. Jeg tror det er viktig å hjelpe islandske ungdommer til å innse hvilken stor fordel det er å kunne et skandinavisk språk. De nordiske folkehøgskolene er en viktig inngangsport til mulighetene som finnes for islandske ungdommer i Norden.

Kulturutveksling

En annen viktig side ved folkehøgskole-utvekslingen er å lære annen kultur å kjenne og få mulighet til å knytte kontakter i Norden.

- Går det også motsatt vei? Formidler de islandske studentene islandsk språk og kultur mens de går på folkehøgskole?

- Jeg kjenner ikke til hva som gjøres konkret. Men jeg tror at språk- og kulturutvekslingen skjer naturlig i skolemiljøet. Dette er en av grunnene til at utenlandsopphold på folkehøgskole er en så verdifull mulighet for unge i hele Norden.

Flere kulturprosjekter

- Hva ser du som det tydeligste fellestrekket i den nordiske kulturen?

- Jeg tror at det som er spesielt med nordisk kultur, er den ekte interessen og respekten for kulturen og forskjellene i de nordiske landene. Det er noe vi bør ta vare på og oppmuntre fremtidige generasjoner til å fremme. Vi må satse mer på felles kulturprosjekter og prosjekter som kan fremme kulturell utveksling.

Islendinger lever mer I nuet

- På hvilken måte synes du at islandsk kultur og levesett skiller seg ut fra skandinaviske land?

- Jeg har bodd i lengre perioder i Sverige, Island og Kina. Det jeg synes skiller seg ut i den islandske kulturen og livsstilen, er at vi lever mye mer i nåtiden enn en gjør i andre land. Vi tenker og planlegger ikke alltid så langsiktig, men vi gjør det vi vil nå og håper på det beste. Selvfølgelig har det både sine fordeler og ulemper.

Aktiv informasjonstjeneste

Hannes Bjørn forteller at det meste av aktiviteten i prosjektet er nettopp å administrere stipendsøknadene, formidle informasjon om nordiske folkehøgskoler og svare på henvendelser fra de unge selv og foreldrene. Han legger til at de også har en aktiv facebookgruppe hvor nye og tidligere folkehøgskolestudenter kommuniserer. Gruppen brukes ofte for å få kontakt med andre som skal reise til samme skole eller samme land.

- Hvor stor andel av kostnadene får studentene dekket gjennom stipendet?

- Summen som vi får fra NordPlus fordeles jevnt på alle. Siden vi får mange søknader, utgjør stipendet dessverre bare en liten del av kostnadene for studentene. Islandske studenter får heller ikke studielån for å gå på folkehøgskole. Stipendet er lite, men vi vet av erfaring at selve søkeprosessen også er verdifull. For mange er det første gang de sender inn en søknad av denne typen. Vi vil forsøke å utvikle prosjektet, slik at vi kan tilby en større økonomisk støtte. Dessuten forsøker vi så godt vi kan å informere om andre stipend og muligheter for finansiering.

Folkehøgskoler på Island

Den aller første folkehøgskolen ble etablert av Grundtvig i Danmark i 1844. Norges første folkehøgskole kom tjue år seinere. Fortsatt i dag står folkehøgskolene sterkt i Skandinavia.

- Det er to folkehøgskoler på Island, Lýðskólinn á Flateyri och LungA på Seyðisfjörður. Lýðskólinn á Flateyri tilbyr ulike kurs i friluftsliv och kreativitet. LungA är en kunstskole der unge kunstnere og artister får sjansen til å utvikle og stille ut arbeidene sine, forteller Hannes Bjørn.

- Disse to folkehøgskolene er kjempeviktige og tilbyr noe unikt i det islandske utdanningssystemet. Men faktum er at tilbudet av kurs og studieprogram ikke er like stort som i andre nordiske land. Derfor fortsetter vi hvert år med å sende inn søknad til NordPlus om finansiering av prosjektet, slik at vi kan fortsette med å dele ut stipend og hjelpe flere islandske ungdommer til å reise ut i Norden.

Hva sier de unge selv?

Kristofer Snæbjørnsson Kristófer representerte gjerne Island da han gikk på folkehøgskole i Danmark.

Kristófer B. Snæbjörnsson gikk et halvt år på Egaa Ungdomshøjskole og det andre halve året på Branbjerg Højskole i 2020. Stipendet utgjorde en sjettedel av skolepengene.

Kristofer forteller at begge skolene hadde en stor kulturmiks med elever fra hele verden. Det første halvåret var han eneste islending ved skolen. Han kunne velge mellom et vell av fag og aktiviteter.
DialogWeb spør han hvorfor han søkte seg til folkehøgskole i Danmark.
- Jeg var utbrent, klarte ikke å være på gymnaset uten panikkanfall og angst, så jeg bestemte meg for å gjøre en total forandring. Jeg håpet at et år på folkehøgskole skulle gjøre en forskjell, og det slo virkelig til! Selv om folkehøgskoleoppholdet ikke gjorde det helt klart for meg hvilken karriere eller utdanning jeg skulle satse på, hjalp det meg til å komme nærmere et valg og en plan for hva jeg skulle gjøre i framtiden, og også hvordan jeg best kunne bruke fritiden min.

Ester Helga Klemensdottir gikk på IHÅ, Idrætshøjskolen Århus.

- Jeg har følt mig stærkere både mentalt og fyskisk fordi jeg skulle både træne meget, men også være meget social. Og som du kan måske se har jeg også lært lidt dansk, men da jeg kom først til Danmark så kunne jeg ikke snakke nok dansk. Nu har jeg et job som jeg snakker dansk på og går på en dansk universitetsuddannelse. Jeg synes at være på højskole har åbnet mange døre som jeg ikke havde adgang til før!

- Danskere er meget glade og meget sociale. Jeg var måske lidt overrasket fordi islændinge er lidt mere reserveret. Vi var mange islændinge på mit hold, så vi har introduceret danskerne til mange islandske sange og mad og spil!

Hólmfríður Hafliðadóttir folkehøgskole Hólmfridur hadde også en stor rolle i teateroppsetningen «Två kvinnor av samma sort» på Marieborgs folkhögskola, her sammen med motspiller Anastasia Andersson (til høyre i bildet).

Hólmfríður Hafliðadóttir gikk på Marieborgs folkhögskola i Norrköping, Sverige, 2019-2020. Hun studerte teater och skuespill.

- Året som jag var på folkhögskolan blev jätteviktig för min mentala hälsa. Jag var helt slut efter sista året på gymnasium och sommaren som jag spenderade på ett horribelt jobb. På folkhögskolan bodde jag på internaten bredvid en äppelträdgård och hade tid och plats för att vila mig samtidigt, och jag fick studera vad jag älskade mest: skådespeleri. Jag fick känna så många roliga personer och skaffa vänner. Jag lärde också svenska! Den våren spelade jag en timma föreställning på svenska, med bara två roller, så jag hade ganska mycket text! Jag fick förtroende och tror att året i Sverige hjälpte mig att komma in på scenekonstskolan i Island i skådespeleri.

- Jag tror att jag lärde mig mest om teaterkultur i Sverige, Marieborg är i Norrköping och för en liten stad så hade de mycket teater, och fokuserade mycket på barn. Jag tyckte att det var kul hur där använder de teater för utbildning, det gör vi inte så mycket hemma. Jag såg också en föreställning för döva, och de använde mimik för att berätta händelsen. Det hade jag inte sett förut och fick mig att tänka på alla döva i Island som får för liten upplevelse av teater. En kulturskillnad som jag kände var min ambition. Jag strävade mycket mer en mina klasskamrater, jag ansökte på teaterhögskolor i England och Island, men ingen andra i klassen trodde att de kunde komma in på nån teaterskola och hade mycket mer “realistiska” ambitioner. I Island så får man ofta mycket flera möjligheter eftersom vi är så få, så jag hade mycket större drömmar än alla andra på min klass.