Glissent bebodd men tett forbundet på nettet

 

 

Læringssentrene er ni og de er alle bygget opp og utviklet i tett samarbeide med det lokale arbeidsliv, formelle utdanningsinstitusjoner og myndighetene i kommuner og regioner. Utdanningstilbudene omfatter allmennfaglige og yrkesrelaterte kurser så vel som formelle studier.
Det siste årene har sentrene bygget opp et avansert fjernundervisningssystem og de er koplet til utdanningsinstitusjonenes landsdekkende hurtig bredbånd. Sentrene kan tilby undervisning hvor lærende og underviser er atskilt både i tid og rom og hvor tekniske hjelpemidler anvendes til formidling av lærestoff og til reell fjernkommunikasjon. Arbeidsformen er med andre ord ikke som i den tradisjonelle skolen hvor de lærende møter i klasserom til undervisning og forelesninger. I starten var det først og fremst fleksibilitet mht. sted man var opptatt av, men nu er det snarere fleksibiliteten mht. tid som er viktigst, ikke minst for voksne. Man kan både lære hvor som helst og når som helst.

Dataene og nettet

Island er blant de lande i Europa hvor tilgang til bredbånd er best og bruk av nettet er mest utbredt. Når man på nittitallet begynte å anvende datamaskiner i undervisningen var det i primært knyttet til matematikk. Nu er de anvendt stort sett i alle fag og de er ikke bare verktøy i undervisningen men også kilde, levende leksikon og kunnskapsbase. Lærende som har tilgang til Internettet kan søke i en utrulig stor informasjonsbank, de kan finne løsninger på problemer og svar på spørsmål på noen korte øyeblikk. I tillegg kan de delta i samarbeidsprosjekter, støtte og utvikle hverandre i gruppearbeidet og derved danne synergi.
I et intervju i Morgunbladet for nylig siteres lektor på Islands pedagogiske universitet, Salvör Gissurardóttir, ”teknikken vil på lengre sikt, komme til å påvirke læring i den retning at den blir mer rettet etter individuelle behov. Den lærende blir i sentrum og det vil bli lagt mer vekt på problemløsning i undervisningen. Den vil ikke være så tett knyttet til enkelte fag eller fagområder som den har vært. Lærende trenes ikke opp til å tilegne seg masse kunnskap, de skal snarere utvikle sine kompetanser til å søke kunnskap og samarbeide i ulike grupper. I dagens kompetansesamfunn er det ikke lenger behov for ensartet utdanning og at alle kommer ut i arbeidslivet med den samme erfaringer og kunnskaper. Tvert i mot søker man mangfoldighet hvor kreativitet, nyskaping og handlingskraft er nøkkelbegreper.”

Nytt universitet i Island

Læringssentrene tilbyr til sammen og i samarbeide med både videregående skoler og høyskoler et mangfold av utdanninger, utdanningsløp og fag som fjernundervisning eller som ulike kombinerte opplegg. Tilbudene dekker alle utdanningsnivåer og ved mange av de videregående skoler og universiteter kan man velge på hvilken måte man vil studere, enten ved lokalundervisning eller fjernundervisning. Nye nettbaserte metoder er tatt i bruk, og mange kombinerte former benyttes. Det arbeides stadig med å utvikle pedagogikken og finne fram til brukervennlig teknologi.
Det er på grunnlag av denne utviklingen att man ønsker å danne ett nytt universitet i Island.
Utdanningsministeriet har gitt Þekkingarneti Austurlands, ÞNA, (Østlandets kunnskapsnett) oppgaven med forberedelsene. Siste høst holdt de en konferanse hvor representanter for høyskolene og universitetene kom sammen for å drøfte samarbeidsformer, fjernundervisnings pedagogikk og behovet for samsvar i evaluering. Enn videre for å dele erfaringer og diskutere de forskjellige informasjonssystemene de har i bruk i dag.
- Nå setter vi diskusjonen om ett nettuniversitet i gang for alvor, sier Stefanía G. Kristinsdóttir lederen for ÞNA. - Resultatene fra konferansen viser vei og vil bli brukt i arbeidet med ideologien og målsetningen for universitetet. Resultatene var kortfattet: at det er nødvendig at øke mulighetene og gi mer variert tilbud om fjernundervisning på universitetsnivå. Lærernes kompetanser og kunnskap om fjernundervisning må også utvikles og universitetenes tilbud og forhold ute på landes skal defineres betre. Tilbudene skall utvikles ut i fra den særlige naturbetingede fordeler hver region har.
- En vei kunne være å opprette en ny institusjon, et nettuniversitet men så er et nødvendig å bestemme hvilken rolle slik skole skulle spille. På grunnlag av det kan man utvikle drift, velge plassering og fagområder sier Stefanía.
- I læringssentrene er vi særlig interesserte i utviklingen av pedagogikken. Hvordan man kan støtte opp om den, øke kvaliteten, finne ut av hvilken metoder og systemer passer best. Jeg håper at vi kan opprette ett nettuniversitet til høsten, men det er klart at utviklingen vil ta tid.

Er skreddersydde tilbud nokk?

Selv om teknologien er til stede og tilbudene finnes, er det knapt nok til at sikre kvalitet og at voksnes behov for læring bli møtt. Kompetanser og kunnskap utvikles ikke bare automatisk selv om der er god adgang til teknikk og informasjon. Det som er avgjørende er hvordan vi som enkeltpersoner anvender de rammer som er til stede. Vi er til syvende og sist selv ansvarlig for å dra nytte av de forskjellige undervisningsformene, organiseringen av kurser. Vi skal sørge for å utvikle våre evner til å være dialog med undervisere og samarbeide i forskjellige grupper slik at hele livet klarer å utvikle oss.