Hjemmeskole for alfa? Selvsagt funker det!

 

- Jeg tror de lærer mer nå, jeg, sier lærer Sissel Braaten ved Delta Skole AS i Indre Østfold.

 
Annette Aass Vågmo, Lene Swang Unnerud og Sissel Braaten

Av Lene Vårum

Fra 11. mai åpnet Voksenopplæringssentrene i Norge opp for at deltakerne kunne komme tilbake til skolen, og klasserommet til Sissel Braaten ved Delta Skole AS i Indre Østfold står klart, men hun har fortsatt hjemmeskole med sin gruppe med fem alfa-deltakere.

"Det er to grunner til at vi har fortsatt hjemmeskole med alfagruppa," sier Sissel. "For det første er jeg i risikogruppa på grunn av alder, men viktigst er det at hjemmeskole har vært svært positivt for deltakergruppa. De er mye mer aktive nå enn de var i klasserommet." Også lærerne Annette Aass Vågmo og Lene Swang Unnerud forteller om spennende opplevelser med hjemmeskole. Annette er tilbake på skolen med sin gruppe med deltakere som har knekt lesekoden, men sier at hun kommer til å fortsette med å bruke mobilen som et verktøy i opplæringen.

"God morgen! Hvilken dag er det i dag?"

På telefon fra kontoret på kjøkkenet hjemme forteller Sissel om travle dager med mye kontakt med deltakerne. "Klokka halv ni sender jeg dem en melding på WhatsApp for å si at nå er vi i gang. Jeg sier litt om hvilken dag det er og noen ord om været, akkurat som vi pleide å gjøre i klasserommet. Så sender jeg dem et bilde med programmet for dagen. Innen klokka ni er alle i gang med å jobbe. Vi har allikevel ikke noen fast timeplan, og det tror jeg har vært viktig. Nå kan de jobbe i sitt eget tempo, og i den rekkefølgen de ønsker. De slipper også å vente på de andre i gruppa, som de ofte måtte i klasserommet. Hver enkelt setter i gang når oppgaven er forstått. Vi jobber ikke bare digitalt. På skolen jobbet vi med én bokstav hver uke, og vi har fortsatt med samme rytme nå. Hver uke sender jeg dem en konvolutt i posten med hefter med tekster og oppgaver i norsk og matte. I morgenhilsenen de får fra meg viser jeg dem hvilke sider og oppgaver de skal jobbe med. Jeg sender dem også lydfiler på WhatsApp, så de kan lytte til bokstavene, ordene og tekstene i heftene. Så tar de opp seg selv mens de leser og repeterer og sender til meg. Da er det lett for meg å kommentere tilbake. Det de jobber med skriftlig tar de bilde av. Appen har en funksjon som kan sette røde streker, så det er lett å markere feil før jeg kommenterer og svarer."

Tørre å gi ansvar til deltakeren

Lene jobber også med alfagruppa. På timeplanen står det muntlige aktiviteter, med utgangspunkt i boka "Hei!". "Jeg måtte snu litt om, og tenke på hvordan vi kunne jobbe med det muntlige når vi ikke traff hverandre i klasserommet. Vi startet hjemmeskolen med WhatsApp. Da kunne jeg formidle oppgaver, og ha kontakt med hver enkelt og med gruppa. Det har vært en prosess. Jeg har måttet gi fra meg en del av ansvaret, måtte tørre å ikke ha stålkontroll på alt hele tiden. Men så ser jeg jo at de faktisk får til en del på egen hånd. De får til mer enn man kanskje frykta. Ved at man ble tvunget til å gjøre det på denne måten ser man at de får til mange ting. Men det har vært viktig med det konkrete de har fått av arbeidsoppgaver i posten også. På mange skoler har jo deltakerne med ipad hjem, og det er positivt, men mye kan gjøres med de verktøyene deltakerne har."

Ulike verktøy

Sissel forteller at hun bruker både pc, nettbrett og mobil i jobben nå. Hun har prøvd å bruke WhatsApp på pc, men synes det er greiere å bruke på mobilen. Bildene fra deltakerne tar hun opp på nettbrettet, så hun får det litt større når hun skal rette. "Før Korona var deltakerne godt vant med å bruke og navigere på nettbrett, for det har vi gjort fra dag én i klassen. Dette kunne lett overføres til mobilen, og det gjør det mye enklere for dem. Vi har også gjort oss kjent med WhatsApp på skolen, selv om noen selvsagt kjente appen fra før. De har også hatt timer på datarommet, men ingen i gruppa er gode på pc. Mellomrom, store og små bokstaver og mus er vanskelig, men på touchskjerm funker det. De bruker for mye energi på pc for å finne bokstavene, mens nettbrettet glir av seg selv på en helt annen måte. De får opplest bokstaver og ord, og kan høre selv om det er feil. Det beste hadde vært om de hadde kunnet ta med nettbrettet hjem, men det ble det vanskelig på grunn av problemer med å koble dem på andre nett enn skolens. Men mobilen er de jo også godt kjent med fra før, så den er flott som et verktøy i opplæringa. I tillegg til heftene og WhatsApp ringer jeg deltakerne to til tre ganger i uka. Da leser de for meg, vi snakker om arbeidet, og de svarer på spørsmål til tekstene – med egne ord. Til sammen gir dette en god kontakt med deltakerne, og det var ingen som var negative til at vi skulle fortsette på denne måten da skolen åpnet igjen. En annen positiv ting er at det ikke lenger er fravær. Om de for eksempel har en avtale eller må følge barna, jobber de bare på ettermiddagen eller kvelden i stedet. De tar ansvar for egen opplæring og progresjon på en mer selvstendig måte nå." Også Annette sier at arbeidsmåten stiller krav om å ta initiativ selv, og forsterker det man ser i klasserommet. De som har vært ivrigst på skolen, har også vært mest på i denne situasjonen. Det kan virke som de yngre i større grad har sett nytten enn de eldre, men alle har jobba mye.

Blir kjent med hver deltaker på en ny måte

"Jeg har jobbet mye med lesing," sier Annette. "Det ble så klart når jeg kunne høre på en og en, spille ball med hver enkelt. Jeg fikk en bedre innsikt i leseferdighetene deres. Det ble tydelig hva som var styrken til elevene og hvordan jeg kunne hjelpe dem videre. Noen tar mer plass i klasserommet, men her ble det plass til alle. På skolen ser jeg at ikke alle liker å lese høyt, og da bruker jeg mye tid på å lese med en og en, men nå kunne jeg sitte og høre på en og en og gi tilpasset tilbakemelding."

"På skolen syntes jeg noen ganger at det kosta mye å dra i gang gruppa. De var stille, og snakket lite," forteller Sissel. "Forrige dagen haglet det. Da rant det inn med bilder og kommentarer på mobilen min, og vi fikk lært forskjellen på snø og hagl. Jeg ser at WhatsApp-gruppa har gjort dem til mye mer aktive språkbrukere. De tar bilder av situasjoner hjemme, av maten de lager, deler oppskrifter og chatter og snakker med hverandre. De kan bruke mye av språket umiddelbart sammen med andre, knyttet til situasjoner i dagliglivet. Jeg tror skoledagene ble for lange for mange, og de fikk lite ut av de siste timene på dagen. Nå bruker de norsk aktivt hele dagen og kvelden i gruppa, og noen får også hjelp av noen hjemme for å øve på å lese. Det er fem deltakere i gruppa, og selv om tre av dem har noe skolegang fra hjemlandet, så var det ingen som kunne det latinske alfabetet. For å utvide ordforrådet har vi begynt å lese en lettlestbok. Der er det flere ukjente ord. Jeg sender dem bilder for at de skal forstå. Vi øver også på ordene sammen, leser høyt, klapper stavelser og repeterer. Bibliotek og boligblokk er eksempler på ord som nå er en del av ordforrådet."

Læring for læreren

Lene mener at situasjonen har gjort at hun som lærer også har lært mye. "Jeg føler meg ikke som noen kløpper på data, men nå har jeg prøvd ulike programmer og verktøy. Nå lager jeg små filmer for å forklare oppgaver, fremgangsmåter, ord og begreper i Loom. De sender jeg til deltakerne på WhatsApp. Jeg prøvde også å møte gruppa på Zoom, men selv om jeg fikk andre deltakere til å forklare på morsmål hvordan det fungerte, ble det ikke bra. Derfor prøvde jeg Whereby, og det var mye enklere. Det gjelder å finne de enkle løsningene, som fungerer for både lærer og deltaker."

Utfordringer?

På spørsmål om det har vært utfordringer med å undervise på denne måten, nøler Sissel litt før hun svarer. "Egentlig ikke. Jeg har en deltaker som har vært litt vanskelig å få kontakt med, som ikke er like aktiv som de andre, men det var på samme vis på skolen. Alle deltakerne mine hadde trådløst nett hjemme, ellers kan jo det være en utfordring." Lene legger til at det har vært vanskeligere å vite om deltakerne har forstått. "Jeg kan føle at jeg har gjort det så nøye og forklart godt, men så kommer det ikke noen respons. Da går det mer på meg. At jeg ikke er tydelig nok til dem på hva jeg ønsker å få tilbake. I klasserommet skjønner du fortere om de ikke er med, og kan forklare på nye måter. Denne dimensjonen mister man litt når det er hjemmeskole." Annette understreker viktigheten av å få i gang deltakerne digitalt. "Ta utgangspunkt i noe de kjenner fra før, og bygg videre på det. Det er en viktig ferdighet i vårt samfunn, hvor så mye foregår digitalt."

Tips til andre lærere

"Hvis jeg skulle gi et råd til andre lærere, måtte det være å starte med nettbrett fra dag én!" sier Sissel. De to andre legger til: "Start med WhatsApp eller liknende på mobilen! Vi bruker den til lytting, lesing, lydfiler, bilder, videoer, chat og skriving. Det blir et eget samhold i gruppa, også utenfor skoletida. En arena for å bruke norsk, som gjør at skole og hjemme glir mer over i hverandre. En tommel opp fra læreren, eller et lite spørsmål er ofte nok til at deltakerne er gang, og fortsetter praten på egen hånd. Selv om språket er på et lavt nivå, skjønner de hverandre. En kombinasjon av ulike arbeidsformer, inkludert de digitale, er positivt for denne deltakergruppa!"

Flere artikler om emnet

Læs artiklen "Det går! Nordiske erfaringer med fjernundervisning i den grundlæggende litteracitet" her.

Læs artikel "Vi skal have alle med", som handler om erfaringer med online dansk undervisning på Sprogcenter Midt i Danmark.